Paul Reynaud

fransk politiker

Paul Reynaud (1878–1966) var en fransk politiker og advokat. Reynaud var sterk tilhenger av økonomisk liberalisme og motstander av det fremvoksende nazistiske Tyskland. Reynaud var statsminister i Frankrike i mai 1940 da landet ble invadert av Tyskland.

Paul Reynaud
FødtJean Paul Reynaud
15. okt. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Barcelonnette[5]
Død21. sep. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Neuilly-sur-Seine
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, journalist, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Frankrikes statsminister (1940–1940)
  • parlamentsmedlem i Frankrike
  • generalrådsmedlem
  • utenriksminister (1940–1940)
  • Frankrikes justisminister (1938–1938)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1948–1948)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1959) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
École des hautes études commerciales de Paris
EktefelleJeanne Henri-Robert (19121949)
Partner(e)Hélène de Portes
BarnÉvelyne Reynaud
Paul-Serge Reynaud[6]
PartiAlliance démocratique
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserRidder av Æreslegionen

Biografi rediger

Reynaud var deputert 1919-1924 og 1928-1940, medlem av nasjonalforsamlingen 1946-1962 og minister ved flere anledninger, blant annet regjeringssjef mellom 21. mars og den 16. juni 1940, og før det finansminister 1938-1940.

Reynaud fordømte ettergivelsespolitikken før andre verdenskrig og var i 1940 motstander av å kapitulere for tyskerne, og gikk inn for fortsatt kamp fra de franske koloniene i Nord-Afrika.[7]

Det var hans vegring mot å undertegne en kapitulasjon som førte til at han ble erstattet av den samarbeidsvillige Philippe Pétain.[8] Han satt fengslet 1940-1945.

Etter krigen bekjempet han Charles de Gaulles Europapolitikk og arbeidet for et vidtgående vesteuropeisk samarbeide.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Reynaud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001292, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 52643[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рейно Поль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Greve, Tim (26. februar 2020). «Paul Reynaud». Store norske leksikon. Besøkt 29. juli 2021. 
  8. ^ «Paul Reynaud | premier of France». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 29. juli 2021. 

Litteratur rediger

  • Stefan Grüner: Paul Reynaud (1878–1966). Biographische Studien zum Liberalismus in Frankreich (= Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte. Bd. 48). Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-56523-0 (Zugleich: Regensburg, Universität, Dissertation, 1997).

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Edouard Daladier 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Philippe Pétain