Paul Reynaud

fransk politiker

Paul Reynaud (født 15. oktober 1878 i Barcelonnette, død 21. september 1966 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk politiker og advokat. Reynaud var sterk tilhenger av økonomisk liberalisme og motstander av det fremvoksende nazistiske Tyskland. Reynaud var statsminister i Frankrike i mai 1940 da landet ble invadert av Tyskland.

Paul Reynaud
Paul Reynaud 1940.jpg
FødtJean Paul Reynaud
15. okt. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Barcelonnette[5]Rediger på Wikidata
Død21. sep. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Neuilly-sur-SeineRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[6], advokat, journalistRediger på Wikidata
Embete
  • Frankrikes statsminister (1940–1940)
  • parlamentsmedlem i Frankrike
  • generalrådsmedlem
  • utenriksminister (1940–1940)
  • Frankrikes justisminister (1938–1938)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1948–1948)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1959) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, École des hautes études commerciales de ParisRediger på Wikidata
Ektefelle Jeanne Henri-Robert (19121949)Rediger på Wikidata
Partner(e) Hélène de PortesRediger på Wikidata
Barn Évelyne Reynaud, Paul-Serge ReynaudRediger på Wikidata
Parti Alliance démocratiqueRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière du MontparnasseRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ÆreslegionenRediger på Wikidata

BiografiRediger

Reynaud var deputert 1919-1924 og 1928-1940, medlem av nasjonalforsamlingen 1946-1962 og minister ved flere anledninger, blant annet regjeringssjef mellom 21. mars og den 16. juni 1940, og før det finansminister 1938-1940.

Reynaud fordømte ettergivelsespolitikken før andre verdenskrig og var i 1940 motstander av å kapitulere for tyskerne, og gikk inn for fortsatt kamp fra de franske koloniene i Nord-Afrika.[7] Det var hans vegring mot å undertegne en kapitulasjon som førte til at han ble erstattet av den samarbeidsvillige Philippe Pétain.[8] Han satt fengslet 1940-1945.

Etter krigen bekjempet han Charles de Gaulles Europapolitikk og arbeidet for et vidtgående vesteuropeisk samarbeide.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Reynaud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001292, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 52643[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рейно Поль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ pace.coe.int, PACE person-ID 148, besøkt 20. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Greve, Tim (26. februar 2020). «Paul Reynaud». Store norske leksikon. Besøkt 29. juli 2021. 
  8. ^ «Paul Reynaud | premier of France». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 29. juli 2021. 

LitteraturRediger

  • Stefan Grüner: Paul Reynaud (1878–1966). Biographische Studien zum Liberalismus in Frankreich (= Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte. Bd. 48). Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-56523-0 (Zugleich: Regensburg, Universität, Dissertation, 1997).

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Edouard Daladier 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Philippe Pétain