Wikipedia

Frank Zappa

amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent

Frank Vincent Zappa (1940–1993) var en amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent. Han har også regissert filmer.

Frank Zappa
FødtFrank Vincent Zappa
21. des. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Baltimore[5]
Død4. des. 1993[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (52 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseGitarist, sanger, komponist, stemmeskuespiller, rockemusiker, plateprodusent, låtskriver, manusforfatter, skuespiller, journalist, musiker, filmprodusent, rockegitarist, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedAntelope Valley High School
Grossmont High School
Mission Bay High School
Chaffey College
EktefelleGail Zappa (1967–1993) (avslutningsårsak: død)
BarnMoon Zappa
Diva Zappa
Dweezil Zappa
Ahmet Zappa
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWestwood Village Memorial Park Cemetery
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1997)
Rock and Roll Hall of Fame (1995)[7]
Musikalsk karriere
SjangerRock, eksperimentell musikk, avant-garde-musikk, jazz, klassisk musikk,[8] avant-pop, avant-prog, jazzrock, jazz-fusion, progressiv rock,[9][10] eksperimentell rock,[9][10] kunstmusikk,[9][10] urpunk,[9][10] komedierock,[9][10] psykedelisk rock,[9][10] konkret musikk,[9][10] alternativ rock[9][10]
InstrumentGitar, tangentinstrument, bassgitar, trommesett, vokal, slagverk, Synclavier
Aktive år1955–1993
PlateselskapWarner Bros. Records, Zappa Records, Rykodisc, DiscReet, Verve Records, Straight, Bizarre Records, Barking Pumpkin Records
InnflytelseEdgard Varèse, Anton Webern, Guitar Slim, Johnny "Guitar" Watson, György Ligeti
Nettstedhttps://www.zappa.com
IMDbIMDb
Frank Zappa på Commons

Fra sitt debutalbum med bandet The Mothers of Invention i 1966 og frem til sin død, utga han mer enn 60 album; i tillegg utkom 40 album posthumt.[11] Hans tekster er ofte kjennetegnet av en satirisk undertone, og musikken er vanskelig å sette i bås, en eklektisk blanding av så forskjellige genre som R&B, jazzrock, progrock og moderne klassisk musikk.

Zappa var også en samfunnskritiker og debattant med et sterkt politisk engasjement, og i 1991 møtte han blant andre Tsjekkoslovakias nyutnevnte president Václav Havel etter kommunismens fall. I østblokken ble han regnet som en undergrunnshelt, og da bydelen Užupis i Litauens hovedstad erklærte seg som «uavhengig republikk» 1. april 1997, ble Zappa uformelt utnevnt til «skytshelgen».[12] Zappa talte også i Kongressen i 1985 mot PMRC (The Parents Music Resource Center), hvor han tok til orde mot sensur av musikktekster.

I Vilnius, Baltimore og Bad Doberan har lokale tilhengere reist en byste til hans ære.

Oppveksten

rediger

Han ble født i Maryland den 21. desember 1940 og var av siciliansk, gresk, arabisk, fransk, irsk og tysk avstamning. Han var den eldste i søskenflokken, som foruten ham bestod av to brødre og en søster. I januar 1951 flyttet familien til California på grunn av Franks astma. De bodde i blant annet San Diego, og fra 1955 i Lancaster i Mojaveørkenen i California.

Zappa var meget interessert i lyd og svært tiltrukket av moderne komponister. Særlig Igor Stravinski og Edgard Varèse fanget hans oppmerksomhet med sin dissonerende, rytmiske og «umelodiske» stil.

Karriere

rediger

Musikk

rediger

Zappa begynte sin musikerkarriere som trommeslager mens han gikk på Mission Bay High School. Der ble han også med i sitt første band, The Ramblers. Selv om Zappa det meste av sin karriere spilte gitar og sang, beholdt han alltid interessen for rytme og perkusjon som han fikk fra klassiske rytmekomposisjoner i ung alder.

I 1956 fikk Zappa sin første gitar. En av hans tidlige inspirasjoner var Johnny «Guitar» Watson med sangen «Three Hours Past Midnight». Watson spilte også med på noen av Zappas sanger senere i sin karriere.

1960-årene

rediger

I 1960-årene jobbet han i «Studio Z», som han hadde kjøpt, og som hadde en 5-spors opptaker på et tidspunkt de fleste kommersielle studioer kun hadde 2-spors.

Gjennom 1960-årene spilte Zappa med The Mothers of Invention (bestående av Ray Collins, David Coronado, Ray Hunt, Roy Estrada og Jimmy Carl Black) som ga ut seks album i 1960-årene:

Zappa ga også ut flere soloalbum, inkludert Hot Rats, Lumpy Gravy og Uncle Meat i 1960-årene.

1970-årene

rediger

Han turnerte med flere forskjellige oppsett av musikere, blant annet Jean-Luc Ponty og Don "Sugarcane" Harris (fiolinister), Ruth Underwood (marimba og perkusjon), Napoleon Murphy Brock (vokalist og saksofonist), Captain Beefheart (vokalist), Ray White (vokalist og gitarist), Walt Fowler (trompetist), Chester Thompson og Terry Bozzio (trommeslagere), Tom Fowler og Patrick O'Hearn (bassister), George Duke og Tommy Mars (keyboardister).

Zappa ga ut flere album med en viss suksess, blant annet Sheik Yerbouti og Joe's Garage. Sheik Yerbouti inneholdt sangen «Bobby Brown (Goes Down)», som var mer populær i Europa enn i USA. Den nådde førsteplass på listene i både Norge og Sverige. Melodien er mer innen pop sjangeren enn på andre av hans album og teksten er seksuelle og omtaler voldtekt, golden showers og S&M. Han ga også ut flere konsertalbum i løpet av 1970-årene.

Zappa var innen 1970-årenes slutt far til fire barn som heter Moon Unit, Dweezil, Ahmet og Diva Muffin Zappa.

1980-årene

rediger

I 1980-årene samarbeidet Zappa med blant andre Steve Vai (gitarist) som han turnerte med, og ga ut flere plater. Han engasjerte seg også politisk. Den første platen han ga ut i 1980-årene, var You Are What You Is, som hovedsakelig inneholdt rock. Hovedtemaet på albumet var politikk og samfunnskritikk.

I 1981 utkom også albumet Tinseltown Rebellion, som besto av nesten bare livespor som var dubbet over, bortsett fra sangen «Fine Girl». Sangen «Valley Girl» ble populær og Zappas største hit i USA (32.-plass på den amerikanske listen). Zappa turnerte gjennom resten av 1980-årene og ble mer og mer politisk. I 1986 talte han i senatet mot sensurforslaget mot rocketekster. Han betalte for sin egen kampanje og ga rundt 200 intervjuer om saken. Forslaget ble ikke vedtatt. Samme år ga Zappa ut et helt instrumentalt album kalt Jazz From Hell (komponert på et synclavier).[13] På slutten av 1980-årene begynte Zappa å gjenutgi sin katalog, og mange samlealbum ble laget, som han tjente en del på.

1990-årene

rediger

I 1990 ble Zappa spurt av den tsjekkoslovakiske presidenten (som var fan) om å være handelsrådgiver for Tsjekkoslovakia. Zappa sa ja og jobbet i en periode som rådgiver for Tsjekkoslovakia.

I 1991 fikk Zappa diagnosen prostatakreft og beskjed om at han mest sannsynlig ikke ville overleve. Fram til sin død ble han stadig svakere, og konsentrerte kreftene om sine klassiske verk og synclavier-stykkene. Han utga en rekke album og samlealbum før sin død. Flere utkom posthumt, siden Zappa jobbet så mye han kunne etter å ha fått diagnosen. Ett av verkene het «Civilization, Phase III», et massivt synclavier-verk han hadde begynt på i løpet av 1980-årene. Dette utkom elleve måneder etter hans død, og var det siste han arbeidet med.

Etter at enken hans, Gail, døde i oktober 2015, strides barna om farsarven; ikke bare formuen, men hvem som kan tjene penger på farsnavnet. Gail avgjorde at de to yngste, Ahmet og Diva, fikk kontrollen, mens Moon og Dweezil ble avspist med mindre andeler. Moon uttalte i intervju: «Det er det styggeste sjokket jeg har fått i mitt liv...et svik på et sånt nivå.» De to eldste får ikke noe utbytte fra stiftelsen før den gir overskudd.[14]

Zappas musikk i dag

rediger

Zappas musikk har fått en oppblomstring på 2000-tallet. Sønnen, gitaristen Dweezil Zappas turnéprosjekt Zappa Plays Zappa, og Gail Zappas arbeid med nye utgivelser fra Frank Zappas omfattende lydarkiv, har gjenopplivet interessen for artisten. I Bad Doberan i Tyskland arrangeres den årlige Zappanale-festivalen med Zappa-relatert musikk og musikere. I Norge har gitaristen Jon Larsen med sitt Strange News From Mars-prosjekt involvert en rekke av Zappas gamle medmusikanter, som Tommy Mars (keyboard), Bruce Fowler (trombone), Jimmy Carl Black (vokal/perkusjon), Arthur Barrow (bass/lydtekniker). De har også etablert merket Zonic Entertainment, viet til Zappa-inspirert musikk.

Diskografi

rediger

Albumutgivelser

rediger

Album utgitt etter Frank Zappas død

rediger

Samlealbum

rediger

Hyllningsalbum

rediger

Konserter i Norge

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frank-Zappa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79261, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66893[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=frank;n=zappa[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID frank-zappa[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://www.zentao.com/NonFoods/Discography/classical.htm.
  9. ^ a b c d e f g h https://books.google.ru/books?id=9SgEAAAAMBAJ&pg=PA34&dq=Mothers+of+invention+psychedelic&hl=en&sa=X&ei=cvfuT_zDL6zP4QTkgo3JDQ&ved=0CGUQ6AEwCQ#v=onepage&q=Mothers%20of%20invention%20psychedelic&f=false.
  10. ^ a b c d e f g h Allmusic; arkiveringsdato: 5. januar 2013; arkiv-URL: https://www.webcitation.org/6DQrwimzq?url=http://www.allmusic.com/artist/frank-zappa-mn0000138699; AllMusic artist-ID: mn0000138699.
  11. ^ Randall Roberts: It's brother and sister against brother and sister in bitter fight over control of Frank Zappa's legacy, 24. juni 2016, latimes.com
  12. ^ Jamie Atkins: Frank Zappa And Eastern Europe: A Love Affair, 24. juni 2024
  13. ^ «Frank Zappa and the synclavier»
  14. ^ Randall Roberts: It's brother and sister against brother and sister in bitter fight over control of Frank Zappa's legacy, 24. juni 2016, latimes.com

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Frank Zappa – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frank_Zappa&oldid=24908915»