Åpne hovedmenyen

Heinrich Koppenberg

Heinrich Koppenberg
Bundesarchiv Bild 183-2005-0331-502, Heinrich Koppenberg.jpg
Født15. mars 1880[1]
Herne[2]
Død6. september 1960[1] (80 år)
Karlsruhe[3]
Beskjeftigelse Gründer[4]
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland

Heinrich Koppenberg (født 15. mars 1880 i Herne (Westfalen), død 6. september 1960 i Karlsruhe) var en tysk industrileder som blant annet var tilknyttet Luftwaffe. Koppenberg var kjent for sin innvirkning i det såkalte aluminiumsprogrammet i Norge under krigen 1940-1945. Han ble utnevnt som Treuhänder der Aluminiumsindustrie 10.5.1940, en slags forvalter av aluminiumsindustrien i Norge. Senere fikk han myndigheten for samme ansvarsområdet i de besatte vestområder.

Liv og virkeRediger

Tidlig virkeRediger

Heinrich Koppenberg lærte seg i unge år låsesmedfaget, og var frem til 1906 konstruktør hos Krupp og deretter ved Felten & Guilleaume. Fra 1917 var han teknisk leder ved stålverkene i Riesa.[5]

Koppenberg arbeidet 1922 hos Linke-Hoffmann-Lauchhammer AG, som var eid av Flick-konsernet. Mens han i 1926 var generaldirektør for Riesaer Stahl- und Walzwerk, ble dette overført til Mitteldeutsche Stahlwerke AG med sete i Berlin.

Deretter arbeidet han i Allgemeine Transportanlagen-Gesellschaft (ATG), et selskap som etter første verdenskrig var utgått fra Allgemeine Deutsche Flugzeugwerke og som fra 1933 også var eid av Flick. Heinrich Koppenberg hørte til Friedrich Flicks nærmeste rådgivere.[6] und hatte sein Büro in unmittelbarer Nähe zu Flick in Berlin.[7]

Under nazitidenRediger

I 1933 ble Koppenberg foreslått som generaldirektør og styremedlem for Junkers AG. Som følge av stor suksess med den tremotors Ju 52 flymaskinen, kunne selskapet igjen reise seg. Arbeidsstokken steg fra 750 – 100 000 arbeidere i 1941. I denne sammenheng lyktes det Koppenberg å bygge opp Junkers til å bli en av de mest framgangsrike og vellykkede flyprodusenter.

I 1934 begynte Koppenberg med oppbygningen av Junker-konsernet, og han kunne støtte seg til et mangesidig utviklingsprogramm i denne fasen.

Koppenberg lot bygge et nytt flyproduksjonsanlegg i Dessau-Süd, i tillegg til det allerede eksisterende verket i Dessau. Flyfabrikken var nyskapende og hadde flere nye moderne trekk, som egne automatiserte maskiner i bearbeidelsen av plater.

På 1930-tallet grunnla han ulike industrielle bedriftsforgreninger i Aschersleben, Bernburg, Halberstadt, Köthen, Leopoldshall, und Schönebeck.

I 1935 kjøpte han opp avdelingen for maskinproduksjon til Linke-Hofmann-Busch AG in Breslau, og grunnla et datterselskap Fahrzeug und Motorenwerke GmbH (Famo). Koppenberg kontrollerte også Argus Motoren GmbH og Arado-Flugzeugwerke GmbH i Potsdam. I 1935 grunnla han med Auto Union Mitteldeutsche Motorenwerke.

Det var i 1936 at han omorganiserte Junkers-konsernet. Denne omveltningen betydde en sammenslåing av flyfabrikken og motorverket, og konsernet ble nå kjent som Junkers Flugzeug und Motorenwerke. I 1938 samlet han også en samling av konsernets utdanningsenheter.

I utviklingen av flytypene Ju 52, Ju 87 og Ju 88 kunne Koppenberg sikre Junkers en fordelaktig stilling i forhold til konkurrentene Messerschmitt, Heinkel, Dornier og Focke Wulf. 1938 lot Koppenberg bygge en futuristisk firemotors Ju 90.

Den største innsatsen hos Junkers under Koppenbergs lederskap var utviklingen jetmotorer for flymaskiner. Allerede i 1938 interesserte han seg for jetmotorer, og i samarbeid med Anselm Franz, bygde han opp en egen avdeling i Dessau. Koppenberg var en av de første som innledet overgangen til jetmotorer i fly.

Etter 1945Rediger

Etter 1945 arbeidet Koppenberg i sin bedrift, Süddeutsche Arguswerke, og i styrene i flere selskaper. Han var rådgivende ingeniør og talte ved tilstelninger for tidligere Junkers-medarbewideren.[8]

På en hjemreise fra Sveits til sitt hjemsted i Baden-Oos forulykket han den 6. september 1960.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. mar. 2015
  5. ^ Kim Christian Priemel: Flick. Eine Konzerngeschichte vom Kaiserreich bis zur Bundesrepublik. Wallstein Verlag, Göttingen 2007, ISBN 978-3-8353-0219-8.
  6. ^ Johannes Bähr et al.: Der Flick-Konzern im Dritten Reich. Oldenbourg, München 2008, S. 125, S. 135, S. 230.
  7. ^ Johannes Bähr: Der Flick-Konzern im Dritten Reich. S. 194.
  8. ^ Rede Koppenbergs vor ehemaligen Junkersmitarbeitern am 17. November 1956 im Frankfurter Ratskeller

LitteraturRediger

  • Andersen, Ketil Gjølme: Flaggskip i fremmed eie, Hydro 1905-1945. Bind 1, Pax Forlag A/S, Oslo 2005.
  • Bohn, Robert: „Reichskommissariat Norwegen – Nationalsozialistische Neuordnung und Kriegswirtschaft. 2000 Oldenbourg Wissenschaftsverlag GmbH, München.
  • Petrick, Fritz: Der Leichtmetallausbau Norwegen 1940-1945, Eine Studie zur deutschen Expansions- und Okkupationspolitik in Nordeuropa. Verlag Peter Lang GmbH. Frankfurt am Main 1992.
  • Scher-Thoss, Hans Christoph Graf von: "Heinrich Koppenberg", i Neue Deutsche Biographie, Bd.12,S.575-576, Berlin 1980.