Cliff Richard

britisk popartist, musiker og skuespiller

Cliff Richard (OBE) (født Harry Rodger Webb; 14. oktober 1940 i Lucknow, Uttar Pradesh, Britisk India) er en britisk musiker.

Cliff Richard
Cliff Richard - Old Royal Naval Yard Greenwich - Saturday 1st July 2017 CliffGreenwich010717-43 (35672276090) (cropped).jpg
FødtHarry Rodger Webb
14. okt. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Lucknow[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Filmskuespiller, sanger, skuespiller[6], gründer, selvbiograf, låtskriver, gitarist, fjernsynsskuespiller, radioamatørRediger på Wikidata
Utdannet ved St. Thomas' Church School, Howrah, Cheshunt SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Britisk IndiaRediger på Wikidata
Medlem av Cliff Richard & The ShadowsRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen (1980), Silver Clef Award, kommandør av Infante Dom Henriks orden (2006)[7], Knight BachelorRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Cliff Richard
Sjanger Popmusikk, skiffle, poprock, rock and roll, kristen popmusikkRediger på Wikidata
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1958
PlateselskapEMI
Nettstedhttp://www.cliffrichard.org
IMDbIMDb

Cliff Richard
Cliff Richard fotografert i 1973
Cliff Richard opptrer i Sidney 8. februar 2013
Cliff Richard promoterer sin vin i Danmark, 2015

Richard er en av Storbritannias mest populære sangere. I løpet av ett tiår (1958–1969) hadde han over 40 store hits i sitt hjemland. Også i Norge toppet han singellistene flere ganger.

Richard ble født i India. Da landet ble selvstendig i 1947 flyttet han sammen med sine foreldre og tre søstre (Donella, Jacqueline og Joan) til Storbritannia. I India hadde familien levd under ganske luksuriøse forhold; i Storbritannia bodde de i fattige London-forsteder og foreldrene arbeidet skift for å kunne forsørge familien.

Richard var med å starte gruppen Shadows i midten av 1950-tallet. I begynnelsen kalte gruppen seg the Drifters. Navnbyttet skjedde for å unngå forvirring med amerikanske gruppen med samme navn. Richard fikk platekontrakt 1958 hos EMI, men uten Shadows. Gruppen spilte dog veldig ofte sammen med ham helt fram til oppløsningen i 1968, ikke minst når han opptrådte på konserter. Samme år som han fikk kontrakten slo han igjennom med låten «Move It».

I 1966 sto Richard fram som kristen, noe som også skulle prege deler av hans artisteri.[8] Han fortsatte sin karriere, men med en betydelig roligere og polert sound enn hans tidlige rock and roll-låter. Han deltok også på store, kristne samlinger, for eksempel i regi av Billy Graham. Han deltok i Eurovision Song Contest to ganger – i 1968 med «Congratulations» og i 1973 med «Power to All Our Friends». Han vant aldri, men «Congratulations» ble en stor hit.

I 1973 spilte Richard hovedrollen i «komihumormusikalen» Kofferten, et samarbeid mellom Sveriges Radio, BBC, Yle og NRK. I 1976 fikk han sitt endelige gjennombrudd i USA med låten «Devil Woman». Tre år senere toppet han lister i flere land igjen, med «We Don't Talk Anymore», som ble en av hans største låter.

Utover 80-tallet hadde han flere vellykkede plater. Han fikk en grammy for beste pop-plate i Storbritannia i 1988, og året etter solgte han ut Wembly-arenaen to ganger i et gigantisk jubileumsshow. 1999 fikk han sin siste listetopp med «The Millennium Prayer». Han er fremdeles aktiv med plateinnspillinger og turnéer, senest i 2009 på 50-års gjenforeningsturnéen med The Shadows. Oslo fikk besøk av turnéen 23. november dette året.

Richard har de siste 45 årene[når?] vært svært tydelig på sitt kristne ståsted. Han har latt seg velge inn som en av visepresidentene i det britiske bibelselskapet. Ved årtusenskiftet ble det debatt rundt en innspilling av Fadervår på melodien Auld Lang Syne. Plateselskapet hans ville ikke gi ut innspillingen, som de mente var spekulativ, noe som førte til brudd mellom artisten og plateselskapet som han hadde vært knyttet til i 40 år. Sangen The Millennium Prayer ble en stor suksess.

Cliff Richard har solgt mer enn 250 millioner plater verden rundt, noe som gjør han til en av de artistene som har solgt flest plater. He har solgt over 21.5 millioner singler i Storbritannia og er den som har solgt tredje plater i Storbritannia, etter the Beatles og Elvis Presley.

Richard ble i 1995 utnevnt til Knight Bachelor og dermed adlet. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn. Han er også offiser av Order of the British Empire.

DiskografiRediger

Album
  • 1959: Cliff
  • 1959: Cliff Sings
  • 1960: Me and My Shadows
  • 1961: Listen to Cliff!
  • 1961: 21 Today
  • 1961: The Young Ones
  • 1962: 32 Minutes and 17 Seconds with Cliff Richard
  • 1963: Summer Holiday
  • 1963: When in Spain
  • 1964: Wonderful Life
  • 1964: Aladdin and His Wonderful Lamp
  • 1965: Cliff Richard
  • 1965: When in Rome
  • 1965: Love is Forever
  • 1966: Kinda Latin
  • 1966: Finders Keepers
  • 1967: Cinderella
  • 1967: Don't Stop Me Now!
  • 1967: Good News
  • 1968: Established 1958
  • 1969: Sincerely
  • 1970: About That Man
  • 1970: Tracks 'n Grooves
  • 1973: Take Me High
  • 1974: The 31st of February Street
  • 1976: I'm Nearly Famous
  • 1977: Every Face Tells a Story
  • 1978: Small Corners
  • 1978: Green Light
  • 1979: Thank You Very Much
  • 1979: Rock 'n' Roll Juvenile
  • 1980: I'm No Hero
  • 1981: Wired for Sound
  • 1982: Now You See Me, Now You Don't
  • 1983: Dressed for the Occasion
  • 1983: Silver
  • 1984: The Rock Connection
  • 1987: Always Guaranteed
  • 1989: Stronger
  • 1990: From a Distance: The Event
  • 1991: Together with Cliff Richard
  • 1993: The Album
  • 1995: Songs from Heathcliff
  • 1998: Real as I Wanna Be
  • 2001: Wanted
  • 2003: Cliff at Christmas
  • 2004: Something's Goin' On
  • 2006: Two's Company
  • 2007: Love... The Album
  • 2009: Reunited – Cliff Richard and The Shadows
  • 2010: Bold as Brass
  • 2011: Soulicious
  • 2013: The Fabulous Rock 'n' Roll Songbook
  • 2016: Just... Fabulous Rock 'n' Roll
  • 2018: Rise Up
  • 2020: Music... The Air That I Breathe
Singler
  • «High Class Baby» (1958)
  • «Move It» (1959)
  • «Livin' Lovin' Doll» (1959)
  • «Mean Streak» (1959)
  • «Living Doll» (1959)
  • «Travellin' Light» (1959)
  • «Expresso Bongo» (EP) (1960)
  • «A Voice in the Wilderness» (1960)
  • «Fall in Love with You» (1960)
  • «Please Don't Tease» (1960)
  • «Nine Times Out of Ten» (1960)
  • «I Love You» (1960)
  • «Theme for a dream«» (1961)
  • «Gee Whizz It's You» (1961)
  • «A Girl Like You» (1961)
  • «"What'd I Say» (1961)
  • «When the Girl in Your Arms is the Girl in Your Heart» (1961)
  • «Forty Days» (1961)
  • «The Young Ones» (1962)
  • «Catch Me» (1962)
  • «I'm Lookin' out the Window / Do You Want to Dance?» (1962)
  • «Lessons in Love» (1962)
  • «It'll Be Me» (1962)
  • «Wonderful to Be Young» (1962)
  • «The Next Time» / «Bachelor Boy» (1962)
  • «Lucky Lips» (1963)
  • «Summer Holiday» (1963)
  • «t's All in the Game» (1963)
  • «Don't Talk to Him» (1963)
  • «Maria No Mas» (1963)
  • «I'm the Lonely One» (1964)
  • «I Could Easily Fall» (1964)
  • «I Only Have Eyes for You» (1964)
  • «Constantly (L'Edera)» (1964)
  • «On the Beach» (1964)
  • «The Twelfth of Never» (1964)
  • «The Twelfth of Never» (1964)
  • «The Minute You're Gone» / «Just Another Guy» (1065)
  • «Angel» (1965)
  • «The Time in Between» (1965)
  • «On My Word» (1965)
  • «Wind Me Up (Let Me Go)» (1965)
  • «Blue Turns to Grey» (1966)
  • «Visions» (1966)
  • «Time Drags By» (1966)
  • «In the Country» (1966)
  • «It's All Over» (1967)
  • «I'll Come Runnin'» (1967)
  • «The Day I Met Marie» (1967)
  • «All My Love (Solo Tu)» (1967)
  • «Congratulations» (1968)
  • «I'll Love You Forever Today» (1968)
  • «Wonderful World» (1968)
  • «Marianne» (1968)
  • «Don't Forget to Catch Me» (1969)
  • «Good Times, Better Times» (1969)
  • «Big Ship» (1969)
  • «Early in the Morning» (1969)
  • «Throw Down a Line» (1969)
  • «With the Eyes of a Child» (1969)
  • «The Joy of Living» (1970)
  • «Goodbye Sam, Hello Samantha» (1970)
  • «I Ain't Got Time Anymore» (1970)
  • «Sunny Honey Girl» (1971)
  • «Silvery Rain» (1971)
  • «Flying Machine» (1971)
  • «Sing a Song of Freedom» (1971)
  • «Jesus» (1972)
  • «Living in Harmony» (1972)
  • «A Brand New Song» (1972)
  • «Power to All Our Friends» (1973)
  • «Help It Along» / «Tomorrow Rising» (1973)
  • «Take Me High» (1973)
  • «(You Keep Me) Hangin' On» (1974)
  • «It's Only Me You Left Behind» (1975)
  • «Honky Tonk Angel» (1975)
  • «Miss You Nights (1975)
  • «Devil Woman» (1976)
  • «I Can't Ask for Anymore Than You» (1976)
  • «Hey Mr. Dream Maker» (1976)
  • «We Don't Talk Anymore» (1979)
  • «Dreamin'» (1980)
  • «Wired For Sound» (1981)
  • «Baby You're Dynamite» (1983)
  • «Some People» (1987)
  • «Mistletoe And Wine» (1988)
  • «Stronger Than That«» (1989)
  • «From A Distance» (1990)
  • «Saviours Day«» (1990)
  • «Peace In Our Time» (1993)
  • «The Millennium Prayer» (1999)
  • «Let Me Be The One» (2002)

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cliff-Richard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Sir Cliff Richard, Munzinger IBA 00000012697, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id richard-cliff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deutsche Synchronkartei, Deutsche Synchronkartei actor ID 165726, besøkt 4. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Sir Cliff Richard speaks of Christianity's profound effect on his life - Premier Christian News | Headlines, Breaking News, Comment & Analysis». premierchristian.news (engelsk). 2018. Besøkt 18. desember 2020. «The pop star, 78, has been a vocal advocate of Christianity since 1966, recording religious music alongside his more secular work.» 

Eksterne lenkerRediger

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Sandie Shaw
med «Puppet on a String»


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1968
Etterfølger :
Lulu
med «Boom Bang-a-Bang»
Forgjenger :
The New Seekers
med «Beg, Steal or Borrow»


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1973
Etterfølger :
Olivia Newton-John
med «Long Live Love»