Jan Eliasson

svensk diplomat
Jan Eliasson
Jan Eliasson at Tällberg Forum 2009 cropped.jpg
Født17. september 1940Rediger på Wikidata (80 år)
GöteborgRediger på Wikidata
Søsken Roger HoltbackRediger på Wikidata
Utdannet ved School of Business, Economics and LawRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat[1], politikerRediger på Wikidata
Parti Sveriges socialdemokratiska arbetarepartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1997–), Kungliga Örlogsmannasällskapet (1977–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2007)[2], storkorset av Infante Dom Henriks orden (1987)[3][4], storkors av Den islandske falkeorden, æresdoktor ved Göteborgs Universitet (2001), 1. klasse av Den hvite stjernes orden (1995)[5], æresdoktor ved Uppsala universitet (2006), Kongens medalje, Det russiske utenriksdepartements medalje for bidrag til internasjonalt samarbeid, Mårbackaprisen (2008), Harry Martinson-prisen (2008), æresdoktor ved University of Ottawa, Ærestegnet for fortjenester (1997)[6], Illis quorum (2016), Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970), storkors av Den sivile fortjenstorden (2016)[7]Rediger på Wikidata

Jan Eliasson (født 17. september 1940) er en svensk diplomat. Siden 2000 har han vært Sveriges ambassadør i USA.[trenger referanse] I september 2005 tiltrådte han stillingen som president for FNs generalforsamling. 27. mars 2006 ble han utnevnt til utenriksminister i Sverige.

BiografiRediger

Jan Eliasson er født og oppvokst i Göteborg. Han var utvekslingsstudent i Indiana i USA 1957–58 og er utdannet i økonomi.

I 1965 ble han ansatt i det svenske utenriksdepartementet, og tjenestegjorde utenlands i blant annet Paris, Bonn og Washington. I perioden 1983–1987 var han sjef for utenriksdepartementets politiske avdeling.

1980–86 deltok han i FNs meklingsoppdrag i krigen mellom Iran og Irak. 1988–92 tjenestegjorde han som Sveriges FN-ambassadør i New York og fungerte blant annet som generalsekretærens personlige representant i Iran–Irak-konflikten. I 1994–99 var han kabinettsekretær i UD, og siden 2000 har han vært Sveriges ambassadør i Washington, D.C., i USA.

PriserRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Jean Ping 
President for FNs generalforsamling
Etterfølger:
 Haya Rashed Al-Khalifa 
Forgjenger:
 Laila Freivalds 
Sveriges utenriksminister
Etterfølger:
 Carl Bildt