Patrick Stewart

britisk skuespiller

Patrick Stewart (født 1940) er en britisk Golden Globe- og Emmy-nominert skuespiller. Stewart er kjent for roller i Shakespeare-forestillinger, rollen som kaptein Jean-Luc Picard i Star Trek: The Next Generation og opptredenen i X-Men som professor X. Han har også fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Patrick Stewart
Patrick Stewart ved San Diego Comic-Con i 2019
FødtPatrick Stewart
13. juli 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Mirfield (West Riding of Yorkshire, Storbritannia)
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespiller, regissør, universitetslærer, teaterskuespiller, skuespiller, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedBristol Old Vic Theatre School
Crowlees Junior and Infant School
EktefelleWendy Neuss (20002003)[5]
Sunny Ozell (2013–)[5]
Sheila Falconer (19661990)[5]
BarnDaniel Stewart[6][7]
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avRoyal Shakespeare Company
Humanists UK
Dignity in Dying
Utmerkelser
6 oppføringer
Offiser av Den britiske imperieordenen (2000)[8]
Knight Bachelor (2009)[9]
Grammy Award
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2015)[10]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Laurence Olivier Award for Best Actor in a Supporting Role (1979)
Aktive år1964
IMDbIMDb
Signatur
Patrick Stewarts signatur

Bakgrunn

rediger

Tidlig liv og familie

rediger

Patrick Stewart ble født den 13. juli 1940 i Mirfield i West Riding of Yorkshire i England som sønn av Gladys Barrowclough, en vever og tekstilarbeider, og Alfred Stewart, en sersjant i den britiske hæren som tjenestegjorde ved King's Own Yorkshire Light Infantry og som postmann.[11] Han gikk på Crowlees Church of England Junior and Infants School,[12] og i 1951, elleve år gammel, begynte han på Mirfield Secondary Modern School,[13][14][15] der han fortsatte med å studere drama.

15 år gammel sluttet Stewart på skolen og deltok oftere på lokale teatre. Han fikk en jobb som reporter i lokalavisen Mirfield & District Reporter, men ett år senere ba arbeidsgiveren han om å velge mellom skuespill og journalistikk.[16] Han valgte skuespill og sa opp jobben. Stewart har senere fortalt at han pleide å delta på teaterøvelser mens han egentlig skulle arbeide som journalist og i stedet diktet opp reportasjene i etterkant.[17]

I 1957, 17 år gammel, begynte Stewart på et to år langt kurs ved Bristol Old Vic Theatre School. Han mistet mesteparten av håret da han var 19, men han fikk flere roller i teaterstykker etter å ha vært på audition både med og uten parykk der han proklamerte sin fremtreden som «to skuespillere til prisen for en!»[16]

Personlig liv

rediger

I 1964 møtte Stewart Sheila Falconer, en koreograf ved the Old Vic, og de giftet seg 4. mars 1966. Sammen fikk de to barn: Daniel Freedom og Sophie Alexandra. Daniel hadde senere en gjesterolle i en episode av Star Trek: The Next Generation. Stewart og Falconer skilte seg i 1990. I 1997 forlovet han seg med Wendy Neuss, en av produsentene av Star Trek: The Next Generation, og de ble gift 25. august 2000, men skilte lag tre år senere. Fire måneder før skilsmissen fra Neuss spilte Stewart mot Lisa Dillon i en produksjon av The Master Builder. De var samboere til 2007.[18] I 2008 møtte Stewart sangeren Sunny Ozell under en produksjon av Macbeth ved Brooklyn Academy of Music. De innledet et forhold, flyttet sammen i 2012 og giftet seg i september 2013. Skuespilleren Ian McKellen, nær venn av Stewart, viet paret.[19]

Skuespillerkarriere

rediger

Tidlig karriere

rediger

Etter en periode ved Manchester Library Theatre, gikk Patrick Stewart videre og ble med i Royal Shakespeare Company (RSC) i 1966, der han spilte sammen med skuespillere som Ben Kingsley og Ian Richardson. Han debuterte på Broadway som Snout i Peter Brooks legendariske oppsetting av A Midsummer Night's Dream, før han flyttet til the Royal National Theatre tidlig på 1980-tallet.

I løpet av flere år, fikk så Stewart roller i mange større tv-serier, uten at han egentlig ble et kjent navn. Han spilte rollen som Lenin i Fall of Eagles; Sejanus i I, Claudius; Karla i Muldvarpen og Smiley's People; Claudius i et BBC-produsert stykke av Hamlet. Han fikk til og med hovedrollen i BBCs oppsetting av Mrs Gaskells North and South (han brukte en parykk i denne tv-filmen).

Patrick Stewart hadde også noen mindre roller i flere filmer som King Leondegrance i John Boormans Excalibur (1981), som karakteren Gurney Halleck i David Lynchs film fra 1984; Dune og som Dr. Armstrong i Tobe Hoopers film Lifeforce.

Star Trek: The Next Generation

rediger

I 1987, etter å ha deltatt på et Shakespeare Seminar ved University of California, Santa Barbara, dro Patrick Stewart til Los Angeles for å spille rollen som kaptein Jean-Luc Picard i science fiction-serien Star Trek: The Next Generation. Han var imidlertid så sikker på at han kom til å få sparken i løpet av seriens første sesong at han ikke pakket ut bagasjen sin de første seks ukene av innspillingen.[20][21] Serien ble imidlertid en enorm suksess, med 18 ulike Emmy-priser, og 40 nominasjoner, og serien gikk videre i syv sesonger, med Stewart i hovedrollen.

Fra 1994 spilte Stewart også Picard i flere filmer basert på serien: Star Trek Generations (1994), Star Trek: First Contact (1996), Star Trek: Insurrection (1998), og Star Trek Nemesis (2002). Han spilte også Picard i Star Trek: Deep Space Nines pilotepisode. Stewart har sagt at livet hans ble endret drastisk av Star Trek, og han har blitt sitert:

«It was almost entirely a blessing. It introduced me to a world I never expected to be a part of — celebrity, fame, financial success. It also gave me the chance to work with the finest group of people I've ever known.»

Patrick Stewart har også sagt at han er svært stolt av arbeidet sitt på Star Trek: TNG, for seriens sosiale budskap og utdannelsesmessige påvirkning på unge seere. Da han ble spurt om viktigheten av rollen sin i serien, vurdert opp mot hans store karriere som Shakespeare-skuespiller, sa Stewart:[22]

«The fact is all of those years in Royal Shakespeare Company – playing all those kings, emperors, princes and tragic heroes – were nothing but preparation for sitting in the captain's chair of the Enterprise.»

Senere roller

rediger
 
Patrick Stewart vinner en pris ved Jules Verne Adventures Film Festival i Paris i 2007.

Stewart har spilt en rekke roller, fra den homofile Sterling i filmen Jeffrey til Kong Henry II av England i filmen The Lion in Winter og kaptein Ahab i tv-filmen Moby Dick (hvor han ble nominert til en Emmy). Sent i 2003 dukket Stewart opp i komiserien Frasier, som en homofil mann som feilaktig tror at Frasier Crane er en potensiell elsker.

Stewart har også spilt i trilogien X-Men, X2 og X-Men: The Last Stand som Professor Charles Xavier. Filmene hadde enorm suksess.

I 2005 fikk Stewart rollen som Professor Ian Hood i en ITV-thriller på fire episoder; Eleventh Hour, skapt av Stephen Gallagher.[23] Den første episoden ble sendt 19. januar 2006. I 2005 spilte han Captain Nemo i en todelt tv-serie av The Mysterious Island. Stewart har også vært med i Ricky Gervais' tv-serie Extras, der han erstattet Jude Law like før produksjonen startet. For å spille seg selv, ble han også nominert til en Emmy-pris i 2006 for Guest Actor in a Comedy Series.[24]

I 2004 ble Stewart utnevnt chancellor of the University of Huddersfield. Han fratrådte i 2015 og ble utnevnt chancellor emeritus.[15] Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE) i nyttårslisten 2001. I nyttårslisten for 2010 ble han utnevnt til Knight Bachelor og derved opphøyet i ridderstanden og adlet. Han har etter dette rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.[25]

I oktober/november 2006 akkompagnerte Stewart the Royal Shakespeare Company da de satte opp stykkene The Tempest, Antony and Cleopatra og Julius Caesar ved University of Michigan. Han spilte selv rollen som Antony igjen, denne gang mot Harriet Walter som Cleopatra i en kritikerrost oppsetting av Antony and Cleopatra ved Novello Theatre i London i 2007.

Patrick Stewart ble utnevnt som den neste Cameron Mackintosh Visiting Professor of Contemporary Theatre basert ved St Catherine’s College, University of Oxford i januar 2007.[26] I 2008 spilte Stewart kong Claudius i Hamlet sammen med blant andre David Tennant. Stewart uttrykte også ønske om å spille i tv-serien Doctor Who,[27] men han fikk ingen rolle der.

Stemmeroller

rediger

Patrick Stewart har lånt sin stemme til flere prosjekter. Han har blant annet spilt inn Prokofievs Peter and the Wolf, Vivaldis De fire årstidene, C. S. Lewis' The Last Battle (avslutningen på serien The Chronicles of Narnia), Rick Wakemans Return to the Centre of the Earth, og som forteller i The Nightmare Before Christmas, sammen med talløse fjernsynsprogram som High Spirits with Shirley Ghostman. Stewart sørget også for stemmen til Nine Worlds, en astronomisk reise gjennom Solsystemet. Hans stemme kan også høres som stemmen til det Magiske Speilet i Disneylands live show, Snow White – An Enchanting Musical.

Stewarts stemme har også vært med i flere animerte filmer, inklusive The Prince of Egypt, Jimmy Neutron: Boy Genius, Chicken Little, The Pagemaster, og på de engelske dubbede versjonene av de japanske anime-filmene Nausicaä of the Valley of the Wind av Hayao Miyazaki og Steamboy. Han hadde også stemmen som grisen Napoleon i en tv-filmatisering av George Orwells Animal Farm, samt en gjesterolle i Simpsons-episoden «Homer the Great» som karakteren Number One. Han har fortsatt å spille rollen som CIA Deputy Director Avery Bullock (både stemme og likhet brukes på denne rollefiguren) i den animerte tv-serien American Dad, samt flere opptredener på Family Guy (både som Capt. Picard og som erstatning for Peter Griffins stemme). I 2006, hadde Stewart stemmen til Bambis far, The Great Prince of the Forest i Disneyfilmen Bambi 2. Stewart mente det var en ære å gjøre det.

Patrick Stewart sin stemme har også vært med i flere videospill fra Activision, inklusive Star Trek: Armada, Armada II, Bridge Commander, og Elite Force II, i alle sammen har han hatt rollen som Captain Picard. Stewart gjentok rollen i spillene Star Trek: Legacy for både PC and Xbox 360, sammen med fire andre Starfleet-kapteiner fra ulike Star Trek-serier.

I tillegg til å gi stemme til sin rollefigur fra Star Trek og X-Men i flere videospill, har Stewart også gitt stemme til andre typer videospill, som Lands of Lore, Forgotten Realms: Demon Stone, og The Elder Scrolls IV: Oblivion som han i 2006 vant en Spike TV Video Game Award for sin rolle som keiser. Han har også lånt sin stemme til flere utgaver av Compton's Interactive Encyclopedia.

Priser og nominasjoner

rediger
  • 1998: Nominert – Outstanding Lead Actor in a Miniseries or a Movie – Moby Dick
  • 2004: Nominert – Outstanding Made for Television Movie – The Lion in Winter (delt med flere)
  • 2006: Nominert – Outstanding Guest Actor in a Comedy Series – Extras
  • 1999: Nominert – Best Performance by an Actor in a Mini-Series or Motion Picture Made for TV – Moby Dick
  • 2005: Nominert – Best Performance by an Actor in a Mini-Series or a Motion Picture Made for Television – The Lion in Winter

Andre priser

rediger

Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA)

  • 2000: Nominert – Best Genre TV Actor – A Christmas Carol
  • 2001: Nominert – Best Actor – Star Trek: First Contact
  • 2001: Nominert – Best Supporting Actor – X-Men

Utvalgt filmografi

rediger

Film og fjernsyn

rediger

Videospill

rediger
  • 1994: Lands of Lore: The Throne of Chaos
  • 1995: Star Trek: The Next Generation – A Final Unity
  • 1997: Star Trek: Generations
  • 1999: Star Trek: Armada
  • 1999: Star Trek: Hidden Evil
  • 2002: Star Trek: Starfleet Command III
  • 2003: Star Trek: Elite Force II
  • 2003: X2 – Wolverine's Revenge
  • 2004: X-Men Legends
  • 2006: X-Men: The Official Game
  • 2006: Star Trek: Legacy
  • 2006: The Elder Scrolls IV: Oblivion
  • 2010: Castlevania Lords of Sadow

Utvalgte teaterforestillinger

rediger

Trivia

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Patrick Stewart, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Patrick-Stewart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026514, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID stewartpatr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Internet Movie Database, IMDb-ID nm0001772[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Metro, «Daniel Stewart: I don’t want to get by on being Patrick Stewart’s son», utgitt 3. april 2012[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 9608[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The London Gazette 56070, side(r) 24[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The London Gazette 59282, side(r) 1[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Nick Barratt (13. januar 2007). «Family detective». The Daily Telegraph (engelsk). Arkivert fra originalen 13. januar 2008. Besøkt 8. august 2021. 
  12. ^ «Heartfelt hello from an old pal...». The Huddersfield Daily Examiner (engelsk). 19. desember 2003. Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 11. januar 2023. 
  13. ^ Parkinson (video) (engelsk). Intervju med Michael Parkinson. 12. mai 2007. 
  14. ^ «Sir Patrick Stewart (Son of Mirfield)» (engelsk). Mirfield Memories. Besøkt 11. januar 2023. 
  15. ^ a b Neil Atkinson (13. juli 2015). «Sir Patrick Stewart relives Star Trek days as he steps down as University of Huddersfield Chancellor». Yorkshire Live (engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  16. ^ a b «Patrick Stewart Biography» (engelsk). The Patrick Stewart Network. 2007. Arkivert fra originalen 11. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008. 
  17. ^ Did Patrick Stewart Start Fake News 55 Years Ago? (video). The Late Late Show with James Corden (engelsk). 14. februar 2020. Besøkt 11. januar 2023 – via YouTube. 
  18. ^ Appleyard, Bryan (4. november 2007). «Patrick Stewart: Keep on trekkin'». Times Online (engelsk). Arkivert fra originalen 11. mai 2008. Besøkt 11. januar 2023. 
  19. ^ «Patrick Stewart Marries Sunny Ozell». HuffPost (engelsk). 8. september 2013. Besøkt 11. januar 2023. 
  20. ^ a b c d «Patrick Stewart Biography» (engelsk). Internet Movie Database. Besøkt 11. januar 2023. 
  21. ^ «Patrick Stewart: ‘Next Generation,’ ‘X-Men’ and Hollywood history». Los Angeles Times (engelsk). 26. desember 2012. Arkivert fra originalen 1. februar 2013. Besøkt 11. januar 2023. 
  22. ^ Tyler McLeod (17. august 1997). «Patrick Stewart at the controls» (engelsk). CANOE. Arkivert fra originalen 9. juli 2012. Besøkt 14. januar 2008. 
  23. ^ Jason Deans (27. januar 2006). «Eleventh Hour slips back in time». The Guardian (engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  24. ^ «Outstanding Guest Actor In A Comedy Series» (engelsk). Academy of Television Arts & Sciences. 2006. Arkivert fra originalen 17. juli 2006. Besøkt 11. januar 2023. 
  25. ^ «New Years Honours List 2010» (PDF) (engelsk). Directgov. 31. desember 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 22. september 2012. Besøkt 11. januar 2023. 
  26. ^ «Patrick Stewart named Cameron Mackintosh Visiting Professor at Oxford» (engelsk). University of Oxford. 17. januar 2007. Arkivert fra originalen 26. mai 2008. Besøkt 20. september 2008. 
  27. ^ Beth Hilton (27. september 2007). «Patrick Stewart keen to star in 'Who'» (engelsk). Digital Spy. Besøkt 27. september 2007. 
  28. ^ «The Plays - Production Details». The Shakespeare Theatre Company. Arkivert fra originalen 8. januar 2009. Besøkt 20. september 2008. 
  29. ^ «Macbeth» (engelsk). Chichester Festival Theatre. 2007. Arkivert fra originalen 26. oktober 2007. Besøkt 11. januar 2023. 
  30. ^ Charles Spencer (4. juni 2007). «Hair-raising atmosphere of evil». The Daily Telegraph (engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008. 
  31. ^ Dominic Cavendish (12. juli 2007). «Shakespeare is coursing through me». The Daily Telegraph (engelsk). Arkivert fra originalen 26. desember 2007. Besøkt 14. januar 2008. 
  32. ^ Charles Spencer (23. juli 2007). «This Malvolio scales the comic heights». The Daily Telegraph (engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008. 
  33. ^ Charles Spencer (28. november 2007). «Winning performances on the West End stage». Evening Standard. Arkivert fra originalen 30. desember 2007. Besøkt 14. januar 2008. 

Eksterne lenker

rediger