Richard Franklin Lennox Thomas Pryor III (født 1. desember 1940 i Peoria i Illinois, død 10. desember 2005 i Encino i California) var en amerikansk komiker og skuespiller.

Richard Pryor
FødtRichard Franklin Lennox Thomas Pryor
1. des. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Peoria[5]
Død10. des. 2005[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Encino
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, komiker, manusforfatter, journalist, selvbiograf, TV-produsent, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedPeoria High School
EktefelleDeborah McGuire (19771978) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Jennifer Lee Pryor (19811982) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Flynn Belaine (19861987) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Flynn Belaine (19901991) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Jennifer Lee Pryor (20012005) (avslutningsårsak: personens død)
Partner(e)Deanna Richards (19641965)[6]
BarnRain Pryor
NasjonalitetUSA
Medlem avWriters Guild of America West
Utmerkelser
8 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (2006)
Grammyprisen for beste komediealbum (1976) (for verk: Bicentennial Nigger)
Mark Twain Prize for American Humor (1998)
Grammyprisen for beste komediealbum (1982) (for verk: Richard Pryor: Live on the Sunset Strip)
Grammyprisen for beste komediealbum (1974) (for verk: That Nigger's Crazy)
Primetime Emmy Award
Writers Guild of America Award
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19631997
Nettstedhttp://www.richardpryor.com
IMDbIMDb

Pryor begynte sin karriere som stå-opp-komiker. Han hadde småroller i filmer fra slutten av 1960-årene og fikk sitt store gjennombrudd i 1972 i filmen Lady Sings the Blues, som gav ham Oscar-nominasjon i klassen for beste mannlige birolle.

Han brøt mange barrierer for afroamerikanske komikere og var en av de første sorte skuespillerne som hadde nok innflytelse til å inngå sine egne avtaler i Hollywood. I 1983 signerte han en femårskontrakt med Columbia Pictures verdt 40 millioner dollar. Han samspilte i flere filmer med Gene Wilder (blant annet To tufser bak gitter), noe som gjorde at også «det hvite amerika» virkelig fikk øynene opp for svarte skuespillere. Sammen utgjorde de en duo som alltid fikk smilet og latteren til å sitte løst, der de utfylte hverandre nesten på samme måte som «Helan og Halvan».

I 1986 kunngjorde Richard Pryor at han var rammet av multippel sklerose. Hans siste rolle var i Lost Highway av David Lynch i 1997. Han hadde også en gjesteopptreden i Akutten (ER) i 2004, hvor han var sengeliggende hele tiden (grunnet sykdommen), for å fremme arbeidet for å finne en kur mot MS. Pryor døde av hjertestans 65 år gammel om morgenen 10. desember 2005. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Filmografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-Pryor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020302, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ smashinginterviews.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger