Rikskommissær

Rikskommissær, noen steder også skrevet rikskommisar, (tysk: Reichskommissar) er en tittel som har blitt brukt dels om ledere for administrative regjeringer og dels om sivile administratorer av kolonier, spesielt mindre kolonier, i flere land.

Betegnelsen Reichskommissar ble brukt i Det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 og i Det tredje riket fra 1933 til 1945. Etter kuppet mot Preussens sosialdemokratiske statsminister Otto Braun i 1932, benyttet hans etterfølgere tittelen rikskommissær. Tittelen ble i tillegg brukt for guvernørene i de tyske protektorater (tysk Schutzgebiete), og også brukt i de tyske koloniene.

Under andre verdenskrig ble de sivile administratorene av noen tyske okkuperte områder titulert som reichskommissar. Reichskommissarat für die besetzten Norwegischen Gebiete[1] var den øverste tyske sivile administrasjon i Norge fra 24. april 1940 med Josef Terboven som reichskommissar og øverste leder til 7. mai 1945. Terboven bestemte at tittelen reichkommisar ikke skulle oversettes til norsk.[2]

Se ogsåRediger

  • Kommissær, person med offentlig fullmakt og myndighet
  • Stattholder, embetsmann som står i spissen for styret i et land eller en provins på vegne av en fyrste
  • Guvernør, person som styrer en provins, en koloni eller en annen del av et rike

Fotnoter og referanserRediger

  1. ^ på norsk rikskommissariat for de besatte norske områder
  2. ^ Ole Kristian Grimnes (2018). Norge under andre verdenskrig. Aschehoug. s. 111. ISBN 9788203297526. 

Eksterne lenkerRediger