Victor Lind

norsk billedkunstner

Victor Lind (født 15. desember 1940) er en norsk billedkunstner.

Victor Lind
Født15. des. 1940[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse Billedkunstner
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ulrik Hendriksens Ærespris (2004)Rediger på Wikidata

Familie og oppvekstRediger

Han er sønn av kunstneren Carl Victor Lind og amerikanskfødte Lilya Slotnikoff, og vokste opp på LunnerHadeland. Moren hadde jødisk bakgrunn. Hun ble ikke registrert som jøde og unnslapp jødeforfølgelsen under andre verdenskrig (Victor Lind var født i 1940 og deportasjonen av jøder fra Norge ble gjennomført høsten 1942).[3][4] Han var gift med Eva Lange.[5]

UtdannelseRediger

Lind arbeidet som bankfunksjonær i Oslo i årene 1957–1959. Han gikk på Bjarne Engebrets malerskole i perioden 1958–1959. Deretter var han hospitant på SHKS hos Chrix Dahl 1965–1966, og fortsatte på Statens kunstakademi 1966–1969 hos Alf-Jørgen Aas.

Kunstnerisk virksomhetRediger

Lind arbeidet fra 1961 både med linoleumssnitt og tresnitt i sort/hvitt, og med malerier, og hadde utstillinger i flere kunstforeninger, særlig i Vestfold. Fra 1965 arbeidet han i større grad med metalltrykk, fremdeles i sort/hvitt og overveiende nonfigurativt, og han stilte også ut trykkplatene som materialarbeider. Denne perioden viste særlig inspirasjon fra Rolf Nesch. Fra et energisk uttrykk tidlig på 1960-tallet utviklet han seg via en melankolsk periode i slutten av 1960-årene til et politisk engasjert uttrykk.

Victor Linds debututstilling fant sted i Galleri 27 i Oslo i 1966, med Chrix Dahl som mentor. Han stilte ut på Høstutstillingen i 1967 og i Kunstnerforbundet 1968. I 1966 ble et av hans verker innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Lind var del av den kunsternkollektivet GRAS-gruppa på 1970-tallet, sammen med bl.a. Per Kleiva, Morten Krohg, Willibald Storn og Anders Kjær. Lind arbeider innenfor flere ulike medier, som maleri, grafikk, installasjoner og aksjonsbasert kunst. Fra denne perioden finnes blant annet serien «Nattrytter» (1974) som har opprinnelse i at Lind ble slått med pisk i ansiktet av en politimann til hest. Rundt 1980 laget han flere nidportretter av politikere.

Han har siden 1995 utført flere arbeider som tematiserer arrestasjonen og deportasjonen av de norske jødene under andre verdenskrig. Victor Lind har vært særlig opptatt av den norske politiinspektøren Knut Rød og dennes delaktighet i deportasjonen av de norske jødene under den andre verdenskrig. Nasjonalmuseet produserte i 2008 vandreutstillingen Contemporary memory med to av Linds videoverk som tematiserer jødeforfølgelsene i 1942: «Oslo by night» og «Alt for Norge».

I årene 2008–2013 drev Lind fram prosjektet «Dette er et fint sted». Prosjektet etablerte en ny minnepark i Oslo, for å hedre de som under krigen sto bak «Carl Fredriksens Transport» og som i et par hektiske vintermåneder i 1942–1943 klarte å få rundt 1000 jøder og motstandsfolk transportert i sikkerhet til Sverige.[6]

Høsten 2022 viste Haugar kunstmuseum i Vestfold separatutstillingen «Friheten må gjestfri være».[7]

Skulptur av Knut RødRediger

Lind laget en statue som framstiller Knut Rød som gjør hitlerhilsen iført Statspolitiets uniform. Skulpturen har tittelen «Monument» og er av Victor Lind beskrevet som et antimonument.[8] Til tross for protester fra Røds familie bestemte HolocaustsenteretBygdøy seg for å stille ut statuen.[9] Familien mente at statuen ga et feilaktig bilde av Rød. De la vekt på at han ble frikjent i norsk rett, og viste også til at Rød ikke benyttet uniform. De hevdet videre at dersom enkeltpersoner eller -grupper er uenige i frifinnelsesdommen, burde saken forfølges juridisk og ikke ved en utstilling ved et offentlig finansiert senter. Direktør ved Holocaustsenteret Odd-Bjørn Fure mente på sin side at det var problematisk å ta slike hensyn til familien.[10][11][12][13]

I 2012 ble statuen 'Monument' av Victor Lind stilt ut på Kunstnernes Hus i forbindelse med Victor Linds separatutstilling Contemporary Memory.[14] og senere på utstillingen Friheten må gjestfri være ved Haugar Kunstmuseum i Tønsberg høsten 2022.[15]

Stillinger og vervRediger

Lind underviste på kunstakademiets grafikklinje fra 1972 til 1987. Han var formann i Norske Billedkunstnere 1974–1975 og formann i Kunstneraksjonen 1975–1978.

Utsmykningsoppdrag (utvalg)Rediger

Blant hans offentlige arbeider kan nevnes Kreditkassen, Oslo (1967), og Holtan ungdomsskole, Horten (1969), og utsmykning av sju cruiseskip fra 1991 til 1999.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Victor_Lind, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, KulturNav-ID 73da1768-0c59-433b-b452-e762e4ba1dd7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ 80 års omtale i Aftenposten 15. desember 2020
  4. ^ Morgenbladet, 14. oktober 2022.
  5. ^ Alfsen, Glenny (20. februar 2017). «Eva Lange». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 19. november 2022. 
  6. ^ Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd (PDF). KORO. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken Dette er et fint sted - et kunstverk av Victor Lind.» 
  7. ^ Bjerke, Mona Pahle (20. september 2022). ««Dirrer av personlig harme»». NRK. Besøkt 20. september 2022. «I tillegg til et flammende engasjement bærer Victor Linds kunst preg av en klar formbevissthet. | Estestikken er renskåren enkel og basert på klare primære og komplimentere farger. | Slik fletter han sammen det etiske og estetiske på en kompleks og spennende måte. Utstillingen «Friheten må gjestfri være» er både vakker og interessant og bør absolutt avlegges et besøk.» 
  8. ^ Wernø, Johanne Nordby (9. november 2012). «Dødens taxikø». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. mars 2019. «ANTI-MONUMENT: Bakerst synes «Monument» (2005), Victor Linds omdiskuterte, provokative skulptur av politisjefen Knut Rød. I Linds hender har han fått naziuniform og gjør nazihilsen.» 
  9. ^ «Strid rundt nazi-statue» NRK, 14. juni 2006
  10. ^ «Omstridt statue til Holocaust-senter». www.aftenposten.no. Besøkt 19. november 2022. 
  11. ^ «Det norske holocaust». Morgenbladet (norsk). Besøkt 19. november 2022. 
  12. ^ NRK (14. juni 2006). «Strid rundt nazi-statue». NRK. Besøkt 19. november 2022. «Odd-Bjørn Fure mener det vil være problematisk å ta slike hensyn til familien.» 
  13. ^ NRK (21. desember 2004). «Kontroversielt kunstverk». NRK. Besøkt 19. november 2022. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Besøkt 9. desember 2013. 
  15. ^ Victor Lind - Vi må lære av historien - Kunstavisen 27. september 2022

Eksterne lenkerRediger