Zola-prisen, forening til fremme av sivilt mot ble stiftet 12. oktober 1998, under navnet Foreningen til fremme av sivilt mot, men skiftet navn til Zola-prisen i 2011.

Zola-prisen
Innstiftet1999
NasjonalitetNorge
NettstedOffisielt nettsted ()
Emile Zolas berømte avisartikkel «J`accuse…!» som var inspirasjon for opprettelse av prisen

Foreningen deler hvert år ut en pris, kalt Zola-prisen; prisen tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.» Foreningen ønsker å inspirere enkeltpersoner til å vise sivilt mot gjennom utdelingen av prisen.

Tildeling skjer i Nobelinstituttets festsal den 13. januar hvert år. Årsaken til denne datoen er at Émile Zola den 13. januar 1898 utga artikkelen «J’accuse…!» om Dreyfus-saken i avisen l’Aurore.[trenger referanse]

Pris-mottakere rediger

  • 1999 Magnus Hole Jacobsen, jurist og tidligere personalsjef i Norsk Hydro. For avsløring av lovstridig overvåking av arbeidstakere.
  • 2000 Eva Nordland, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. For sterkt og langvarig engasjement i arbeidet for fred og nedrustning.
  • 2001 Kadra Noor For avsløring av miljøer i Norge som praktiserer kjønnslemlestelse av kvinner.
  • 2002 Ole Kopreitan. For utrettelig arbeid i organisasjonen Nei til atomvåpen.
  • 2003 Thomas Mathiesen, rettssosiolog, professor ved Universitetet i Oslo. For nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet.
  • 2004 Gunnar Stålsett, tidligere biskop i Oslo. For tydelig budskap om alle menneskers likeverd, uavhengig av livssyn og livsskjebne.
  • 2005 Tore Sandberg, privatetterforsker. For sitt arbeid med avdekking av justismord, bl. a. i Liland-saken og Moen-saken.
  • 2006 Tordis Stigen Klausen, tannhelsesekretær. For utrettelig arbeid og forskning på skadevirkninger av kvikksølv i tannhelsetjenesten.
  • 2007 Per-Yngve Monsen. For å ha varslet om Siemens` overfakturering og bedrag av det norske Forsvaret.
  • 2008 Tove Smaadahl. For innsats mot kvinnemishandling.
  • 2009 Erling Borgen. For sitt virke som undersøkende journalist.
  • 2010 Amal Aden. For sitt arbeide med norsk innvandrings- og integreringspolitikk.[1]
  • 2011 Kjetil Karlsen. For sterk og uredd innsats for å bedre fangenes kår, spesielt under fengselskonflikten i Tromsø.
  • 2012 Kåre Bakken. For «sin utrettelige innsats gjennom mange år for å hjelpe papirløse flyktninger».
  • 2013 Margreth Olin. For «sitt usedvanlige engasjement for mennesker som befinner seg i randsonen av vår oppmerksomhet».
  • 2014 Jan Harsem. For «for sin utrettelige innsats for skadelidte, ny gransking og etterforskning etter mordbrannen på Scandinavian Star i 1990.».
  • 2015 Marius Andersen og Joakim Volden for sin «uredde kamp mot innføringen av urimelig detaljerte evalueringsskjemaer i barneskolen i Sandefjord kommune»[2]
  • 2017: Runar Kjørsvik for at han forsvarte de ansattes interesser, slik verneombudet skal.
  • 2018: Sumaya Jirde Ali. For «sivilt mot» og kampen for likeverd.[3]
  • 2019: Arne Viste
  • 2020: Thee Yezen Al-Obaide. «For sin modige kamp og sitt langsiktige arbeid for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre ikke kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge.»[4]
  • 2021: avlyst
  • 2022: Ella Marie Hætta Isaksen. For sitt arbeid med å sette lys på samiske rettigheter og fornorskingspolitikk. [5]
  • 2023: Julie Sandanger og Caroline Grainger for å rapportere trakassering i Forsvaret[6]
  • 2024: Uma Feed for å ha vist stort sivilt mot, stor utholdenhet og stor oppfinnsomhet i sin mangeårige kamp for å rette søkelys på tvilsomme sider og ulovlige sider ved norsk utenlandsadopsjon.

Referanser rediger

  1. ^ «Amal Adens tale ved mottak». 13. januar 2010. Arkivert fra originalen 9. november 2016. 
  2. ^ Petter Mejlænder. «Zola-prisen 2015 - Tale til Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2016. «på grunn av sin uredde kamp mot innføringen av urimelig detaljerte evalueringsskjemaer i barneskolen i Sandefjord kommune. De mente at ordningen med halvårige vurderings-skjemaer med 70 kryssalternativer virket nedbrytende på elever, lærere, foreldre samt skolemiljøet, og viste et forbilledlig engasjement og et sterkt sivilt mot da de nektet å adlyde ordre.» 
  3. ^ «Zola-prisen 2018 til samfunnsdebattant og skribent Sumaya Jirde Ali (20)». Medier24.no (norsk). Besøkt 17. januar 2018. 
  4. ^ nyheter | ©NTB, Av NTB; L, Vårt; Bakken, og Jenny Dahl; L, Vårt. «Muslimsk homoaktivist får Zola-prisen: – Betyr utrolig mye». Vårt Land (norsk). Besøkt 26. august 2022. 
  5. ^ «Ella Marie Hætta Isaksen får Zola-prisen 2022». Arkivert fra originalen 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  6. ^ [1]

Eksterne lenker rediger