Thomas Mathiesen

norsk sosiolog

Thomas Mathiesen (født 5. oktober 1933, død 29. mai 2021[3]) var en norsk sosiolog som er mest kjent for sitt arbeid innen rettssosiologi. Han var professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972–2003, emeritus fra 2004.[4] Han ble tildelt æresdoktorgrad ved Lunds universitet i 2003.[5]

Thomas Mathiesen
Født5. oktober 1933Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død29. mai 2021[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Ektefelle Mariken Vaa (19621966)[2], Kirsti Coward (19661972)[2], Erla B. Smári (19952021)[2]Rediger på Wikidata
Barn Snorre Smári MathiesenRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Wisconsin (–1955), Universitetet i Oslo (–1965)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, sosiolog, filosofRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresdoktor (2003), Zola-prisen (2003)Rediger på Wikidata

Mathiesen har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk og er blant annet kjent for å ha lansert det sosiologiske begrepet om «det uferdige.»[6][7] Han regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og skrev bøker som er oversatt til en rekke språk.[8][9] Ved siden av kriminolog Nils Christie, omtales Mathiesen som én av to norske samfunnsforskere i boken Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[10]

BakgrunnRediger

Mathiesen vokste opp på Jar i Bærum,[9] som sønn av kontorsjef Einar Mathiesen (1903-1983) og legesekretær Birgit Mathiesen (1908-1990).[9] Han var barnebarn av lege Johan Berger Mathiesen (1872-1923),[11] og oldebarn av kommandørkaptein Thomas Mathiesen (1832-1922), som i flere år var sjef for Bergens Dampskibsselskap.[12] Mathiesens tante, Anna Augusta «Vesse» Mathiesen, var gift med ingeniøren Odd Dahl.[13][14]

I sin selvbiografi fra 2017 beskrev Mathiesen sin familiebakgrunn som en «blanding av bondeslekt og spissborgerskap».[15] Slekten kan spores tilbake til Klyve gård i Telemark på 1750-tallet.

Mathiesens mor, Birgit, kom fra en velstående legefamilie i Wisconsin i USA, men begge foreldrene hennes døde da hun var 14 år gammel, og hun immigrerte etter dette til Norge.[15] Hans far, Einar, mistet sin egen far i ung alder, og tilbragte deler av barndommen på et barnehjem i Kristiania.[15] Einar ble med tiden sjef i et rederi, og Thomas Mathiesen skal ha vokst opp under relativt gode materielle kår.[15]

Mathiesen gikk folkeskolen på Stabekk skole. Han tok examen artium i 1952. Som barn var han angivelig glad i å tegne, og utviklet etter hvert en stor interesse for klassisk musikk.[16] Han hadde, etter eget utsagn, i utgangspunktet ønske om å livnære seg som klassisk pianist,[17] og dro til University of Wisconsin i januar 1953 for å studere musikk.[17] Etter noen måneder la han imidlertid denne ambisjonen vekk, da han fikk øynene opp for sosiologifaget. Han studerte sosiologi i Wisconsin 1953-1955.[18]

Mathiesen var i mange år en ivrig amatørpianist og holdt enkelte konserter i årenes løp, blant annet en improvisert konsert i Aulaen ved Universitetet i Oslo på 1990-tallet.[19]

VirkeRediger

Tidlig karriereRediger

Etter sitt studieopphold i Wisconsin flyttet Mathiesen tilbake til Norge høsten 1955, med fullført B.A. i sosiologi,[20] og ble umiddelbart innrullert ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, hvor han virket i de neste tre årene.[21] Han fullførte magistergraden i sosiologi i 1958, på avhandlingen Aspects of Social Stratification in a Changing Community, med psykologi som støttefag.[16] Han jobbet mot slutten av 1950-årene som vitenskapelig assistent for sosiolog Vilhelm Aubert.[22] Aubert skal ha fungert som en slags mentor for Mathiesen i hans første år som sosiolog.[9] Andre tidlige inspirasjonskilder for ham var sosiologene Max Weber og Theodore M. Mills,[23] selv om han etter eget utsagn også hadde innvendinger mot deler av Mills' teorier.[23]

I 1965 tok Mathiesen doktorgrad på avhandlingen The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution, hvor han stilte seg kritisk til fengselssystemet i Norge. Avhandlingen bygget i stor grad på Mathiesens intervjuer med fanger på Ila fengsel på begynnelsen av 1960-tallet, såkalt aksjonsforskning.[24][25] Hans forskning var i tiårene som fulgte karakterisert av et «nedenfra»-perspektiv, og han gjorde seg kjent som en forsker som talte de svake og utstøttes sak i samfunnet.[26]

Forskning og yrkeslivRediger

Årene 1969-72 var Mathiesen forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning, og professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972-2003. Ikke minst hadde Mathiesen en viktig rolle i dannelsen av KROM (Norsk forening for kriminalreform), blant annet sammen med Jens Bjørneboe og Odd Wormnæs.[27] Mathiesen var formann i KROM 1968-1973 og fortsatte å være aktiv i foreningen i flere tiår etterpå.[28][19][29] KROM har hatt innflytelse på norsk kriminalpolitikk mer eller mindre siden oppstarten i 1968, og hadde pr. 2018 holdt mer enn 45 årlige konferanser.[30] KROMs kritiske syn på fengsler vakte oppmerksomhet i mediene, og i november 1968 deltok Mathiesen i en TV-debatt på NRK om foreningen som antagelig var en av de første debattene om kriminalpolitikk i norsk kringkasting.[31][32]

Fra slutten av 1960-tallet og utover 1970-årene arbeidet Mathiesen for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi uttalt myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten,[33] som han blant annet skrev om i sin bok Løsgjengerkrigen (1975).[34] Han rettet også, rundt samme tid, kritikk mot ungdomsfengselet på Berg, og skrev mye om dette før ungdomsfengselets nedleggelse i 1975.[35] Samtidig med dette arbeidet han for å bedre soningsforholdene i norske fengsler generelt.[33]

Mathiesen har blitt ansett som representant for den såkalte «abolisjonistiske retningen» innen kriminalpolitikk, som går inn for å avskaffe straff som virkemiddel.[9] I en kronikk i Arbeiderbladet fra 1973 skrev han at KROMs ambisjon «på lang sikt» har vært å oppnå «størst mulig opphevelse av fengselsstraffen i vårt samfunn»,[36] og han argumenterte for dette synet også i sin bok Det uferdige (1971).[37] I sin selvbiografi betonte imidlertid Mathiesen (2017) at han så det som viktigst å bidra til at norske fengsler skulle bli mer «humane».[38]

Mathiesen gjorde seg bemerket i Alta-konflikten, den politiske striden om utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark på 1970- og 1980-tallet. Han var en uttalt motstander av utbyggingen, og deltok under sultestreiken foran Stortinget i 1979 og, sammen med blant andre Nils Christie, den såkalte «sitt ned»-aksjonen i Alta i januar 1981.[39][40] Etter sistnevnte aksjon ble han, i likhet med hundrevis av andre demonstranter, stilt for retten for å ha deltatt i ulovlig demonstrasjon, men nektet å møte i protest.[39][40] I et samtidig radiointervju uttalte Mathiesen at hans rolle i Alta-demonstrasjonene først og fremst var som alminnelig deltager, selv om hans bakgrunn som aksjonsforsker også var «nyttig» i sammenhengen.[41]

På 1980-tallet ble Mathiesen spesielt engasjert i spørsmål som handlet om moderne overvåkingssystemer, som han ofte stilte seg kritisk til.[42] Utover 1990-tallet ble han, delvis på bakgrunn av dette, aktiv i kampen mot Schengen-avtalen.[43] Han ble også på samme tid opptatt av såkalte «mediesosiologiske» spørsmål, det vil si forholdet mellom makt og de ulike former for medier som mennesker benytter seg av i moderne tid, som han ga uttrykk for i boken Makt og medier (1986).[44][45] I Makt og medier redegjorde han blant annet for hvordan eierstrukturer og mediemakt, etter hans syn, i økende grad fremmet en kommersiell mediedekning av forhold i samfunnet.[46]

Mathiesen var også blant dem som talte for å heve den kriminelle lavalder i Norge fra 14 til 15 år.[47] Han var også engasjert i Treholt-saken 1985-1986.[48]

Mathiesen var også gjesteforsker både i inn- og utland, blant annet ved University of California, Santa Barbara (1967), University of California, Berkeley (1975) og universitetene i Warsawa og Bremen 1988,[49] samt ved universiteter i Latin-Amerika og Afrika.

Forfatter og priserRediger

I tillegg til mange kronikker og artikler for diverse aviser og tidsskrift, skrev Mathiesen mer enn 30 bøker, blant annet Rett og samfunn (1977), Kan fengsel forsvares? (1987), Silently Silenced (2004) og Towards a Surveillant Society (2013). Flere av bøkene hans er oversatt til flere språk; Kan fengsel forsvares? ble i 2006 gitt ut på mandarin i Kina, og flere av bøkene hans er også oversatt til engelsk, svensk, dansk, tysk, italiensk, fransk og spansk.[50][16]

Mathiesen ble tildelt Zola-prisen i 2003 «for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet».[51] I 2011 betegnet Morgenbladet doktoravhandlingen hans fra 1965 som en av totalt 25 sakprosatekster som anses å ha hatt størst betydning for sosiologifaget i Norge.[52] I 2014 ble han tildelt Norsk sosiologforenings hederspris.

Høsten 2017 ble Mathiesens selvbiografi, Cadenza: A Professional Autobiography, utgitt på det britiske forlaget European Group Press.[6] Selvbiografien kom også ut på serbisk våren 2019, i en noe forkortet utgave.[53] Det norske originalmanuskriptet av selvbiografien, opprinnelig skrevet 2015-2016, kom ut våren 2020 hos Novus forlag, under tittelen Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi.[54]

PrivatRediger

Thomas Mathiesen var 1962-1966 gift med sosiolog Mariken Vaa, datter av billedhugger Dyre Vaa. I årene 1966-1972 var han gift med juristen Kirsti Coward; i 1995 giftet han seg med Erla Smári.[9][55]

Se ogsåRediger

Priser og utmerkelserRediger

Bibliografi (utvalg)Rediger

Bøker av Thomas MathiesenRediger

  • 1965: The Defences of the Weak: A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution
  • 1965: Tiltak mot ungdomskriminalitet
  • 1971: Across the Boundaries of Organizations: An Exploratory Study of Communication Patterns in Two Penal Institutions
  • 1971: Det uferdige: Bidrag til politisk aksjonsteori
  • 1973: Pressgruppe og samfunnsstruktur
  • 1974: The Politics of Abolition
  • 1974: Kriminalitet, straff og samfunn
  • 1975: Løsgjengerkrigen
  • 1977: Rett og samfunn
  • 1978: Den skjulte disiplinering
  • 1979: Ideologi og motstand
  • 1979: Politikrigen
  • 1980: Der informasjonen slutter: Artikler om kriminalpolitikk
  • 1981: Vekterstaten: om kontrollpolitikken i det moderne samfunnet (sammen med Sturla Falck)
  • 1982: Makt og motmakt
  • 1983: Timeglasset: Fire essays om profesjoner
  • 1984: Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi
  • 1984: Seer-samfunnet: Tre essays om offentlighet
  • 1986: Treholt-saken i offentligheten (sammen med Ole Kristian Hjemdal)
  • 1986: Makt og medier
  • 1987: Kan fengsel forsvares?
  • 1989: Skjellig grunn til mistanke? - En studie av forhørsretten
  • 1993: Murer og mennesker (sammen med Arne Heli)
  • 1997: Schengen: politisamarbeid, overvåking og rettssikkerhet i Europa
  • 1999: Industrisamfunn eller informasjonssamfunn?
  • 2000: Siste ord er ikke sagt: Schengen og globaliseringen av kontroll
  • 2004: Silently Silenced
  • 2011: Kritisk sosiologi - En invitasjon
  • 2013: Towards a Surveillant Society
  • 2015: The Politics of Abolition Revisited
  • 2015: Overvåkingsstaten. Europas overvåking av sine borgere - og av andre
  • 2017: Cadenza: A Professional Autobiography
  • 2020: Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi (norsk utgave av Cadenza)

ReferanserRediger

  1. ^ rett24.no
  2. ^ a b c nbl.snl.no, besøkt 19. juni 2019
  3. ^ Rett24. «Professor Thomas Mathiesen er død». Rett24 (norsk). Besøkt 30. mai 2021. 
  4. ^ Ragnhild Hennum og May-Len Skilbrei: Minneord - Thomas Mathiesen (1933-2021) - Klassekampen 5. juni 2021
  5. ^ http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html
  6. ^ a b «Cadenza - A Professional Autobiography | EG Press». www.egpress.org (engelsk). Besøkt 7. august 2017. 
  7. ^ «Kriminalpolitikken er trangsynt». Aftenposten. 15. juli 2011. 
  8. ^ Dag og Tid, 29. mai 2015. «Minneord til Nils Christie.»
  9. ^ a b c d e f Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  10. ^ «Mellom verdas viktigaste kriminologar». 
  11. ^ «Johan Berger Mathiesen f. 13 Nov 1872 Drammen, Buskerud, Norway d. 17 Jan 1923 Eau Claire, Wisconsin, United States: Slekten Selmer». selmer-norway.no. Besøkt 16. juni 2019. 
  12. ^ Mathiesen, Thomas: Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 48.
  13. ^ Mathiesen, Thomas: Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 55-60.
  14. ^ Studentene fra 1890 ved 50-årsjubileet 1940. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. 1942. s. 104. 
  15. ^ a b c d Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Profesionnal Autobiography. (European Group Press). s. 47–54. 
  16. ^ a b c Sundbø, Svein (1999). Thomas Mathiesen - En kronologisk bibliografi over forfatterskapet, 1956-1999. Nasjonalbiblioteket. s. V. 
  17. ^ a b Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 62-65.
  18. ^ «Thomas Mathiesen - Institutt for kriminologi og rettssosiologi». www.jus.uio.no (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  19. ^ a b Klassekampen, 22. januar 2016, s. 32-33.
  20. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 74.
  21. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 75. 
  22. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 88.
  23. ^ a b Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 61–86. 
  24. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  25. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 107-127.
  26. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  27. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 129-172.
  28. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  29. ^ https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/eK9jJa/han-arbeidet-utrettelig-for-de-svaktstilte-i-samfunnet Ole Kristian Hjemdal, Astrid Renland, Aslak Syse og Mikkel Thørrisen: Han arbeidet utrettelig for de svakstilte i samfunnet] - Aftenposten 5. juni 2021
  30. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  31. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 129–172. 
  32. ^ «Programleder: Knut Solbakken. Deltakere: Journalist Michael Grundt Spang, redaktør Kr. Kristiansen, formannen i KROM, Thomas Mathiesen . . .». Haugesunds Avis: 4. 30. november 1968. 
  33. ^ a b Willy Pedersen (11. januar 2015). «"The Defences of the Weak" - Thomas Mathiesens 50 år gamle analyse fra Ila fengsel siteres fortsatt internasjonalt.». Besøkt 18. juni 2019. 
  34. ^ «Løsgjengerkrigen (Nasjonalbiblioteket)». 
  35. ^ Fifty Key Thinkers in Criminology. Routledge Key Guides. 2009. s. 208–214. 
  36. ^ Arbeiderbladet. 18. januar 1973. s. 8.
  37. ^ Mathiesen, Thomas (1971). Det uferdige. Pax forlag. s. 94–110. 
  38. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 142. 
  39. ^ a b Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 259–264. 
  40. ^ a b «Derfor møter jeg ikke i retten. Av professor Thomas Mathiesen.». Altaposten: 4. 19. mars 1981. 
  41. ^ «Striden om kraftutbyggingen av Alta - Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Politiaksjonen mot demonstrantene ved anleggsveien i Stilla i Alta. (Rep., intervjuer, kommentarer m.m.) Alta-saken». 1. januar 1981. Besøkt 19. juni 2019. 
  42. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  43. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 14. juni 2015. 
  44. ^ http://Google%20books%20-%20Makt%20og%20medier https://books.google.no/books/about/Makt_og_medier.html?id=qVsrAAAACAAJ&source=kp_book_description&redir_esc=y[død lenke]
  45. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  46. ^ Fortsatt uferdig - Festskrift til Thomas Mathiesen. Pax Forlag. 2003. s. 26. 
  47. ^ Thomas Mathiesen (25. mars 1980). «Berget som fødte en mus». Arbeiderbladet: 5. 
  48. ^ «Treholt-saken i offentligheten». 
  49. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  50. ^ «Thomas Mathiesen Professor emeritus - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (Bakgrunn)». 10. november 2008. Besøkt 19. juni 2019. 
  51. ^ Zola-prisen
  52. ^ Morgenbladet, 2011
  53. ^ КАДЕНЦА – ПРОФЕСИОНАЛНА АУТОБИОГРАФИЈА, besøkt 17. april 2019.
  54. ^ Mathiesen, Thomas: Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi (Detaljer/Details) (Novus AS)
  55. ^ Curriculum Vitae: Thomas Mathiesen.
  56. ^ http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html
  57. ^ http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html
  58. ^ http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html
  59. ^ http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html

LitteraturRediger

  • Svein Sundbø: Thomas Mathiesen. En kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1956–1999 (1999) 90 s.
  • Kristian Andenæs og Knut Papendorf: Fortsatt uferdig. Festskrift til Thomas Mathiesen (2003) 260 s.
  • Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (2009) s. 208-213.

Eksterne lenkerRediger