Vilhelm Aubert (1922–1988)[2] var en norsk professor i sosiologi. Han var utdannet jurist, men etablerte seg som sosiolog som fremfor alt jobbet med rettssosiologi. Han var en av grunnleggerne av Institutt for samfunnsforskning i Oslo og instituttets tidsskrift Tidsskrift for samfunnsforskning i 1960.[2]

Vilhelm Aubert
Født7. juni 1922Rediger på Wikidata
Christiania
Død19. juli 1988Rediger på Wikidata (66 år)
BeskjeftigelseJurist, professor, sosiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenKarl Egil Aubert
NasjonalitetNorge[1]

Virke rediger

Vilhelm Aubert begynte sin utdanning ved Universitetet i Oslo i 1940. Under og etter den andre verdenskrig var han en del av miljøet rundt filosofen Arne Næss.[2] Andre kjente aktører var Harriet Holter, Stein Rokkan og Erik Rinde. Under krigen hadde Aubert dessuten en ledende rolle i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU,[2] også her sammen med blant andre Arne Næss, men i dette farlige arbeidet var Aubert sjef over den eldre filosofen. Bare 22 år gammel fikk Aubert stillingen som XUs kurersjef, en jobb han overtok etter Ivan Th. Rosenqvist, som ble arrestert, og Johan Grøttumsbråten, som måtte rømme til Sverige (se Sæter & Sæter, 2007).

Aubert ble cand.jur. i 1946, og studerte deretter sosiologi ved Columbia University, New York, USA 1946-1948.[2] Han hadde en sentral rolle i etableringen av Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 1950, da med utgangspunkt i miljøet fra hans tid i XU. ISF var et sentralt fagmiljø innen fag som sosiologi, filosofi, statsvitenskap og psykologi. I 1963 ble Aubert professor i rettssosiologi ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.[2] Fra 1971 var han professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi (i dag Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi) samme sted. Her bidro han til å få etablert sosiologi som eget fag ved universitetet. Han skrev en rekke lærebøker.

Siden 1991 har Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo sammen med Institutt for samfunnsforskning arrangert Vilhelm Auberts minneforelesning der fremragende internasjonale akademikere inviteres til foredrag og seminar ved de to instituttene.

I 2011 ble to av Auberts bøker, Om straffens sosiale funksjon (1954) og Sosiologi (1964) kåret til to av de 25 viktigste bidragene til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

Familie rediger

Aubert var sønn av rektor Karl F. Aubert (1879-1945) og Solveig Laake (1895-1970). Han var eldre bror til matematikeren Karl Egil Aubert (1924-1990).[2]

Han giftet seg i 1963 med Sølvi Riise (f. 1936).[2]

Bibliografi (utvalg) rediger

  • 1952: Front mot frykten : Beredskapslovene. Klipp fra kritikken (artikkelsamling) – medredaktør[3]
  • 1952: Vilhelm Aubert, Torstein Eckhoff, Knut Sveri, «En lov i søkelyset, sosialpsykologisk undersøkelse av den norske hushjelplov»
  • 1954: Om straffens sosiale funksjon, Universitetsforlaget, ISBN 82-13-00005-6[4]
  • 1958: Sosiologi for jurister. I.
  • 1958: Sosiologi for jurister. II.
  • 1958: Rett og samfunnsforskning
  • 1960: Aubert, Torgersen, Tangen, Lindbekk og Pollan: Akademikere i norsk samfunnsstruktur, i: Tidsskrift for samfunnsforskning
  • 1961: Sosiologi, Universitetsforlaget – 1. utgave 1961, siste utgave 1979[5]
  • 1965: The Hidden Society, ISBN 0-87855-730-X
  • 1969: Likhet og rett. Essays om forbrytelse og straff, Pax forlag[6]
  • 1978: Rettens sosiale funksjon[7]
  • 1982: Rettssosiologi, ISBN 82-00-06306-2

Referanser rediger

  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h «Vilhelm Aubert. Norsk biografisk leksikon». 13. februar 2009. 
  3. ^ Front mot frykten. [s.n.] 1950. 
  4. ^ Aubert, Vilhelm (1972). Om straffens sosiale funksjon. Universitetsforlaget. ISBN 8213000056. 
  5. ^ Aubert, Vilhelm (1975). Sosiologi (6. opplag utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-03068-7. OCLC 466575208. 
  6. ^ Aubert, Vilhelm (1969). Likhet og rett. Pax. ISBN 8253004737. 
  7. ^ Kalleberg, Ragnvald (11. mai 2016). «Vilhelm Aubert». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 9. januar 2020. 

Kilder rediger

  • Sæter, E. & Sæter, S. (2007). XU: I hemmeleg teneste 1940-45 (3. utg). Oslo: Samlaget.