Erik Rinde

Norsk jurist, sosiolog og samfunnsforsker

Erik Rinde (født 17. mars 1919, død 28. mai 1994) var en av de sentrale personer i opprettelsen av og driften av Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 1950.[1] Han var styreformann ved instituttet 1950–74 og en periode på 1980-tallet. Han var også direktør ved instituttet og styreformann for Institutt for fredsforskning (PRIO) i perioden 1966–79. Erik Rinde spilte også en helt sentral rolle i grunnleggelsen av PRIO, som i de første årene (1959–66) var organisert som en avdeling på ISF.

Erik Rinde
Født17. mars 1919Rediger på Wikidata
Død28. mai 1994Rediger på Wikidata (75 år)
Beskjeftigelse JuristRediger på Wikidata
Utdannet ved London School of EconomicsRediger på Wikidata
Far Sigurd RindeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Erik Rinde studerte sosiologi ved London School of Economics før andre verdenskrig, og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1943. Etter krigen var han en del av kretsen rundt Arne Næss, sammen med bl.a. Vilhelm Aubert og Stein Rokkan.

I 1976 ble Erik Rinde æresdoktor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Han er også tildelt St. Olavs Orden.

Erik Rinde var sønn av forretningsmannen Sigurd Rinde, og økonomiske bidrag fra familien Rinde til ISF og PRIO var viktige i de første årene for begge disse uavhengige forskningsinstituttene.

ReferanserRediger

  1. ^ Engelstad, Fredrik (red). (2000). Kunnskap og refleksjon. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. s. 6. ISBN 8277631359. 

LitteraturRediger