Wikipedia

Løsgjengerloven

Løsgjengerloven[a] var en norsk lov som trådte i kraft 1. august 1907 og rettet seg mot tre fenomener:

Løsgjengerloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
Vedtatt31. mai 1900
I kraft1. august 1907

Bakgrunn og justeringer rediger

Loven hadde særlig til formål å begrense omstreiferiet, som ble regnet som et stort samfunnsproblem. I Ot.prp. nr. 2 (1898–99) side 1 står det:

«Allerede forlængst har det været erkjendt, at Omstreifervæsenet og navnlig da det saakaldte Fantefolks Omstreiferi ikke alene er en Plage for mange Landdistrikter, hvis spredte Befolkning ofte formelig tyranniseres af de regelmæssig i større Følge optrædende Omstreifere, men ogsaa i sig selv indebærer en Fare for Retssikkerheden i Samfundet.»

Opphevelse rediger

Delvis opphevelse fram til 1995 rediger

En rekke paragrafer ble i årenes løp opphevet og i en del tilfeller erstattet av annen lovgivning. I 1995 var lovens 30 paragrafer redusert til 12,[b] og i praksis nesten opphevet. Første kapittel, «Om Løsgjengeri og Betleri», bestod da av 7 paragrafer (mot opprinnelig 15),[c] mens andre kapittel, «Om Drukkenskap, Ansvar for Andres Beruselse m.v.», samme år var redusert fra 11 til 3 paragrafer.[d] Tredje kapittel, «Forskjellige Bestemmelser» var redusert fra 4 paragrafer til 2.[e]

Endelig opphevelse rediger

Den 18. juni 2004 fremmet Inga Marte Thorkildsen fra Sosialistisk Venstreparti et dokument 8-forslag om å oppheve løsgjengerloven, og derigjennom forbudet mot tigging.[1] Den 8. september 2005 ble forslaget behandlet av justiskomiteen på Stortinget under Kjell Magne Bondeviks andre regjering, og 9. september 2005 fremmet justisminister Odd Einar Dørum fra Venstre en odelstingsproposisjon hvor løsgjengerloven ble foreslått opphevet.[2] Den 8. desember 2005 ble det lagt frem en innstilling fra justiskomiteen,[3] den 20. desember 2005 ble forslaget behandlet av lagtinget og lovens opphevelse ble sanksjonert i statsråd den 21. desember 2005.[4]

Løsgjengerloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2006, med unntak av § 11 om betleri (tigging) som ble opphevet med virkning fra 1. juli 2006.

Forsøk på gjeninnføring av tiggeforbud rediger

I Norge gikk tigging tidligere under lovens bestemmelser om «betleri».

 
Tigger i Oslo sentrum.
Kjetil Ree (10. mars 2012)

På sitt landsmøte på Gardermoen vedtok partiet Høyre den 24. mai 2012 å arbeide for å gjeninnføre forbudet mot tigging.[5]

Oslo bystyre vedtok den 6. juni 2006 å forby tigging lokalt, men Justisdepartementet konkluderte med at forbudet var lovstridig.[6] Forslaget var kontroversielt, fordi det var rettet mot personer som tigger til eget livsopphold og ikke gatemusikanter og organisasjoner.[6] Den 15. mai 2013 behandlet bystyret et forslag om et lokalt tiggeforbud innenfor ring 2 i Oslo, samt i og på all kollektivtransport, ved kjøpesentre og ved boliger.[7] Forslaget ble avvist av Stortingets finanskomité.[7]

I et lovforslag som ble sendt ut på høring av Erna Solbergs regjering den 21. mars 2014,[8] ble opphevelsen av Løsgjengerloven kritisert.[8] Høringen omtalte tiggere fra Øst-Europa, hovedsakelig rumenere, som et problem i flere større byer.[8]

Den 10. juni 2014 inngikk Solbergregjeringen en avtale med Senterpartiet om å danne et flertall for tiggeforbud.[9] En endring av § 14 i Politiloven ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2014, med andre gangs vedtak den 20. juni 2014.[10] Den 1. juli ble det opp til den enkelte kommune å innføre et lokalt forbud.[9] Lillesand og Arendal vedtok å innføre forbud 19. juni,[11][12] mens andre store kommuner valgte å stille seg avventende.[12] Et lovforslag om nasjonalt tiggeforbud ble sendt ut på høring 22. januar 2015, med frist til 15. februar 2015.[13] I april 2014 fremmet Høyre/Frp-regjeringen et lovforslag som åpner for kommunale tiggeforbud. Og den 1. juli 2015 ble det opp til den enkelte kommune å innføre et lokalt forbud. Lillesand og Arendal vedtok å innføre forbud 19. juni.[14][15]

Den 5. februar 2015 trakk Senterpartiet tilbake sin støtte til et nasjonalt tiggeforbud.[16][17] Dermed manglet lovforslaget flertall i Stortinget, og samme dag ble det trukket tilbake.[18][19][20]

Etter at det i Brennpunkt på NRK i april 2017 ble avslørt et tiggernettverk i Bergen som tjener penger på prostitusjon, tyveri og salg av illegale rusmidler, i tillegg til tigging[21] ble det vedtatt tiggeforbud i Sola kommune 9. mai 2017.[22] Også i Os kommune står et tiggeforbud på trappene.[23]

Kommuner med tiggeforbud (per 2017) rediger

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Lov 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab
  2. ^ §§ 3–4, §§ 11–15, § 17, § 22, § 24, § 28, § 30
  3. ^ §§ 1–2 opphevet ved lov 13. des 1991 nr 81, §§ 5–6 opphevet ved lov 6. mai 1970 nr. 27, § 7 opphevet ved lov 4 aug. 1995 nr 53, § 8 opphevet ved lov 31. mars 1985 nr. 41, §§ 9–10 opphevet ved lov 4. mai 1901 nr. 1
  4. ^ § 16 og § 18 opphevet ved lov 6. mai 1970 nr. 27, § 19 opphevet ved lov 13. des. 1991 nr. 81, § 20 opphevet ved lov 4 aug 1995 nr. 53, § 21 opphevet ved lov 13. des 1991 nr. 81, § 23 opphevet ved lov 2. juni 1989 nr. 27, § 25 opphevet ved lov 22. mai 1953 nr. 3, § 26 opphevet ved lov 2. juni 1989 nr. 27
  5. ^ § 27 og § 29 opphevet ved lov 6. mai 1970 nr 27.

Referanser rediger

  1. ^ Dokument 8:91 (2003–2004)
  2. ^ Ot.prp. nr. 113 (2004–2005) Om lov om oppheving av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.), regjeringen.no, 9. september 2005
  3. ^ Innst. O. nr. 10 (2005–2006) Innstilling fra justiskomiteen om lov om oppheving av lausgjengarlova og om endringar i straffelova o.a. (eige straffebod mot vald i nære relasjonar o.a.), regjeringen.no, 8. desember 2005
  4. ^ Statsråd 21. desember 2005, lovdata.no
  5. ^ Forbud mot tigging Arkivert 26. april 2015 hos Wayback Machine., hoyre.no, 24. mai 2012
  6. ^ a b Aftenposten – Må be politiet om lov før de ber deg om penger (23.6. 2011)
  7. ^ a b Eva Therese Grøttum: Blir ikke enige om tiggeforbud i Oslo ... men vedtok soveforbud, VG, 15. mai 2013
  8. ^ a b c Høring – forslag til endring i politiloven (adgang for kommunene til å forby tigging på offentlig sted), 21. mars 2014, regjeringen.no
  9. ^ a b Lars Joakim Skarvøy og Cato Husabø Fossen: Blir forbudt å tigge i hele landet. Regjeringen inngår tigge-avtale med Senterpartiet, VG, 10. juni 2014
  10. ^ LOV-2014-06-20-48 Lov om endringer i politiloven (tigging), lovdata, besøkt 1. april 2015
  11. ^ NTB: Lillesand først ut med tiggeforbud, Kommunal rapport, 19. juni 2014
  12. ^ a b NTB: Ordføreren tror Arendal innfører tiggeforbud 1. juli, VG, 11. juni 2014
  13. ^ Høring – forslag til endring i straffeloven 1902 og 2005 (ny § 350a og ny § 181a om forbud mot organisert tigging), 22. januar 2015, regjeringen.no
  14. ^ Lillesand først ut med tiggeforbud, Kommunal rapport, 19. juni 2014
  15. ^ Ordføreren tror Arendal innfører tiggeforbud 1. juli, VG, 11. juni 2014
  16. ^ Terje Helsingeng, Eivind Lindkvist Johansen, David Bach: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/et-av-verdens-rikeste-land-vil-se-litt-mindre-til-sine-fattige/a/23388838/ «Et av verdens rikeste land vil se litt mindre til sine fattige», VG, 5. februar 2015
  17. ^ Øyvind Gustavsen, Pål Ertzaas, Cato Husabø Fossen, Terje Helsingeng: Senterpartiet trekker støtten til tiggeforbud, VG, 5. februar 2015
  18. ^ Terje Helsingeng, Cato Husabø Fossen, Øyvind Gustavsen: Regjeringen trekker forslaget om tiggeforbud. Lovforslaget mister tilstrekkelig støtte i Stortinget, VG, 5. februar 2015
  19. ^ Hanna Haug Røset: Jusprofessor om tiggeforbud-forslag: – Grunnleggende svakt, VG, 5. februar 2015
  20. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Pål Ertzaas: På fem minutter snudde Senterpartiet om tiggeforbudet, VG, 5. februar 2015
  21. ^ Brennpunkt: Lykkelandet, NRK, 18. april 2017
  22. ^ Sola kommune forbyr tigging, TV 2, 9. mai 2017
  23. ^ Enda en kommune innfører tiggeforbud, TV 2, 10. mai 2017
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Løsgjengerloven&oldid=23688512»