Nils Christie

norsk sosiolog og kriminolog
Nils Christie
Nils Christie at Third Annual Death Penalty Symposium 2007 (cropped).jpg
Nils Christie i 2007
Foto: Don LaVange
Født24. februar 1928[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død27. mai 2015[1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
OsloRediger på Wikidata
Ektefelle 1. Vigdis Margit Moe (skilt)
2. Hedda Giertsen
Beskjeftigelse Kriminolog, sosiolog, professor, faglitterær forfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga VetenskapsakademienRediger på Wikidata
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2001), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001), Norsk sosiologforenings hederspris (2005)Rediger på Wikidata

Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[3]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[4] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[5] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[6]

BakgrunnRediger

Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[7] Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1.[8] Christies foreldre hadde giftet seg i 1925.[8] Han hadde en yngre bror og søster.[8]

Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[9] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[10]

VirkeRediger

Tidlig karriereRediger

Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Avhandlingen var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[11] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig.[4] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[12]

Forskning og yrkeslivRediger

Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[13] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi.[14] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[15] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[16] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975), ble angivelig lest bl.a. av den daværende justisministeren,[trenger referanse] og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[17] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrerte han mot Altautbyggingen, sammen med bl.a. sosiolog Thomas Mathiesen.[12]

Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[18] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[4] I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som "en av verdens førende og best kjente kriminologer."[4] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 12 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[4]

Tenkning og engasjementRediger

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[18] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[18] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[19]

Utmerkelser og ettermæleRediger

Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

 Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja. 
– Bernt Hagtvet[6]

Se ogsåRediger

Bibliografi (utvalg)[4]Rediger

Bøker av Nils ChristieRediger

1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire

1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk

1960: Unge norske lovovertredere

1962: Alkoholvaner blant storbyungdom (sammen med Ragnar Hauge)

1965: Kriminalsosiologi

1971: Hvis skolen ikke fantes

1975: Hvor tett et samfunn?

1978: Som folk flest. Artikler

1981: Pinens begrensning

1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (sammen med Kettil Bruun)

1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker

1993: Kriminalitetskontroll som industri

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, Nils Christie, 12947701s
  2. ^ 9. okt. 2017, Nils Christie, https://pantheon.world/profile/person/Nils_Christie
  3. ^ Nils Christie har gått bort, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
  4. ^ a b c d e f (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  5. ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
  6. ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
  7. ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  8. ^ a b c Norsk slektskalender - Bind 2. Norsk Slektshistorisk Forening. 1951. s. 49. 
  9. ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  10. ^ Adagio og sirener over Christies båre
  11. ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
  12. ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
  13. ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  14. ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  15. ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  16. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102. 
  17. ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  18. ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019. 
  19. ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap. 

LitteraturRediger

  • Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
  • Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.

Eksterne lenkerRediger