Nils Christie
Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[3]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[4] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[5] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[6]
| Nils Christie | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Nils Christie i 2007 Foto: Don LaVange | |||
| Født | 24. februar 1928[1] Oslo | ||
| Død | 27. mai 2015[1][2] (87 år) Oslo | ||
| Ektefelle | 1. Vigdis Margit Moe (skilt) 2. Hedda Giertsen |
||
| Beskjeftigelse | Kriminolog, sosiolog, professor, faglitterær forfatter |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien |
||
| Utmerkelser | Fritt Ords Pris (2001), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001), Norsk sosiologforenings hederspris (2005) |
||
BakgrunnRediger
Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[7] Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1.[8] Christies foreldre hadde giftet seg i 1925.[8] Han hadde en yngre bror og søster.[8]
Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[9] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[10]
VirkeRediger
Tidlig karriereRediger
Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Avhandlingen var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[11] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig.[4] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[12]
Forskning og yrkeslivRediger
Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[13] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi.[14] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.
Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[15] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[16] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975), ble angivelig lest bl.a. av den daværende justisministeren,[trenger referanse] og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[17] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrerte han mot Altautbyggingen, sammen med bl.a. sosiolog Thomas Mathiesen.[12]
Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[18] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[4] I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som "en av verdens førende og best kjente kriminologer."[4] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 12 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[4]
Tenkning og engasjementRediger
Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[18] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[18] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[19]
Utmerkelser og ettermæleRediger
Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.
 | Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja. |  |
| – Bernt Hagtvet[6] | ||
Se ogsåRediger
Bibliografi (utvalg)[4]Rediger
Bøker av Nils ChristieRediger
1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire
1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk
1960: Unge norske lovovertredere
1962: Alkoholvaner blant storbyungdom (sammen med Ragnar Hauge)
1965: Kriminalsosiologi
1971: Hvis skolen ikke fantes
1975: Hvor tett et samfunn?
1978: Som folk flest. Artikler
1981: Pinens begrensning
1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (sammen med Kettil Bruun)
1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker
1993: Kriminalitetskontroll som industri
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12947701s
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Nils Christie har gått bort, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
- ^ a b c d e f (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
- ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ a b c Norsk slektskalender - Bind 2. Norsk Slektshistorisk Forening. 1951. s. 49.
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ Adagio og sirener over Christies båre
- ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
- ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102.
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019.
- ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap.
LitteraturRediger
- Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
- Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.