Johs. Andenæs

norsk jurist og professor

Johannes Bratt Andenæs, kjent som Johs. Andenæs, (født 7. september 1912 i Innvik i Sogn og Fjordane, død 3. juli 2003 i Oslo) var en norsk jurist med doktorgrad. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (fra 1946 til 1982) og en av de ledende juristene i Norge.

Johs. Andenæs
Johs. Andenæs OB.Ø76-3179.jpg
Foto: Oslo Museum
Født7. sep. 1912[1][2]Rediger på Wikidata
InnvikRediger på Wikidata
Død3. juli 2003[1][2]Rediger på Wikidata (90 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, jusprofessor, politikerRediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Cand.jur.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Søsken Tønnes Andenæs, Erling Rye AndenæsRediger på Wikidata
Barn Ulf Andenæs, Mads Henry AndenæsRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Ullern kirkegård[3]Rediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1964), æresdoktor ved Uppsala universitet (1977)[4], kommandør med stjerne av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i OsloRediger på Wikidata
FagfeltStrafferett

VirkeRediger

Andenæs har blitt stående som en nestor innen norsk juss, spesielt strafferett, straffeprosess og statsrett var hans fagfelt.[5] En periode etter andre verdenskrig var han konstituert dommer i Høyesterett. Standardverket innen statsrett, Statsforfatningen i Norge, skrev han på en dorull mens han satt på Bredtveit fengsel under annen verdenskrig.[6] Et annet verk av sentral betydning er boka Alminnelig strafferett (1. utgave 1956), som stadig er pensum ved de juridiske fakultetene. Han ble i 1943 dr. juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse.

Andenæs var en sentral person under landssvikoppgjøret etter krigen, et emne han skrev om i boka Det vanskelige oppgjøret utgitt i 1979. Oppgjøret strakk seg over flere år og omfattet 92.000 personer hvorav 46.000 ble ilag straff for bistand til okkupanten, for statskupp og for medlemskap i Nasjonal Samling. I Arbeiderbladet uttrykte han betenkeligheter med bruken av betegnelsen «landssviker» for det store flertallet som sto tiltalt. Han takket nei til stilling hos riksadvokaten og ble oppfattet som en av de fremst i «silkefronten» som ville behandle de landssvikerne mildt. Andenæs mente at de som sluttet opp om Nasjonal Samling etter «nyordningen» fra 25. september 1940 enten var opportunister eller ideologiske nazister (selv om noen hadde en nasjonal tankegang).[7]

Inntil 1946 beholdt en norsk kvinne gift med utlending, ifølge Statsborgerloven av 1924 sitt norske statsborgerskap så lenge hun var bosatt i Norge. Men i 1946 vedtok Stortinget en provisorisk anordning som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en tysker i krigsårene. I odelstingsproposisjon nr 136, foredratt av Jens Chr. Hauge, begrunnes dette med at krigsbruden hadde «opptrådt på en høyst uverdig måte» ved å gifte seg med et medlem av okkupasjonsmakten. Om dette skrev Andenæs i Verdens Gang samme år: «Man utviser ikke landssvikere, ikke tyskertøser og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved ekteskap, og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.» Faktum var at 28 norske menn hadde giftet seg med tyske kvinner i krigsårene. Disse ble aldri truet med deportasjon.[8]

Andenæs' skrifter blir i dag ofte benyttet som referanse av de prosederende parter, såvel som av domstolene selv.

Priser og hedersbevisningerRediger

I 1986 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1977.[9]

I NRK-programmet Faktasjekken i 2017 ble hans bok Det vanskelige oppgjøret (1979) kåret av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til den mest betydningsfulle norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien krigslitteratur.[10] Boken er en gjennomgang av bakgrunnen og det juridiske grunnlaget for oppgjøret med de som sluttet seg til Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Hans Petter Graver kaller det solid juridisk fagbok som kan leses med godt utbytte av lekfolk. Graver beskriver Andenæs som sin tids ledende jurist i Norge med en ubestridt faglig autoritet.[7]

FamilieRediger

 
Gammelt foto (1869) av Innvik prestegård der Andenæs vokste opp

Johs. Andenæs var bror av Tønnes Andenæs (forlegger) og Erling Rye Andenæs (motstandsmann under krigen). De stammer fra gården Andenes i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Faren Mads Andenæs (1855-1942) var i seksten år prest i Miner County i Sør-Dakota på slutten av 1800-tallet, deretter var han sogneprest i Innvik prestegjeld. Johs. Andenæs vokste opp på prestegården i Innvik. Broren Sigurd overtok gården som faren Mads hadde kjøpt i Sør-Dakota.[11]

Johs. Andenæs giftet seg med Ida Johanne Andenæs (født Røren 19. juni 1913, død 3. mai 2008) i 1939. De fikk fire barn sammen, deriblant jusprofessor Mads Henry Andenæs og Aftenposten-journalist Ulf Andenæs.

BibliografiRediger

  • Andenæs, J. (1987). Et liv blant paragrafer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Andenæs, J. (1998). Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen (3. utgave). Oslo: Tano Aschehoug
  • Andenæs, J. (2004). Innføring i rettsstudiet (6. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
  • Andenæs, J. (2004). Alminnelig strafferett (5. utgave ved Magnus Matningsdal og Georg Fr. Rieber-Mohn). Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. og Fliflet, A. (2006). Statsforfatningen i Norge (10. utgave). Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (samlet utgave ved Kjell V. Andorsen. Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. (2009). Norsk straffeprosess (4. utgave ved Tor-Geir Myhrer). Oslo: Universitetsforlaget

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johannes Bratt Andenæs, Norsk biografisk leksikon ID Johs._Andenæs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60w095r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.uu.se, besøkt 27. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Lassen, Birger Stuevold (13. mars 2014). «Johs. Andenæs». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  6. ^ universitas.no Jusnestoren fyller 90
  7. ^ a b Graver, Hans Petter (2020): Fra soldatuniform til dommerkappe. Prosa, nr 6, 2020, s. 31.
  8. ^ NRK Brennpunkt
  9. ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1977» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017. 
  10. ^ bok365.no Det vanskelige oppgjøret 15.07.2017
  11. ^ Ein bygut på stølen. Dag og Tid, 23. desember 2016, s. 22.

Eksterne lenkerRediger