Høring (fra engelsk: hearing) er en åpen forhøring av berørte parter og eksperter når en skal behandle en politisk sak som angår flere parter eller er særlig viktig for samfunnet.[1][2] Høringer kan også brukes i forberedelsene til en eventuell rettssak.

En høring blir arrangert og gjennomført av en offentlig komité, ofte fra departementene eller Stortingets fagkomiteer, som skal utrede en omfattende eller omstridt sak.[2][3] Komiteen kaller sammen personer, politikere, organisasjoner, sakkyndige og andre som er innblandet i eller har kunnskap om den aktuelle saken. De berørte blir så spurt ut og får si sin mening, og slik blir saksforholdene belyst fra flere sider og på en grundigere måte enn ellers. Dermed kan politikerne og samfunnet behandle og håndtere saken på en bedre måte, ofte i forbindelse med et nytt lovforslag, eller i enkelte tilfeller også for å avklare om det har skjedd noe kriminelt.

Å sende en sak til høring kan også bety å samle inn uttalelser, kommentarer og råd fra ulike organisasjoner eller personer (høringsinstanser). I Norge er det vanlig å invitere høringsinstanser som antas å være interessert i det aktuelle temaet til å uttale seg, men alle, både organisasjoner og privatpersoner, kan sende inn høringsuttalelser på eget initiativ. Det har ingen formell betydning om høringsinstansen sendte inn uttalelsen på eget initiativ eller etter invitasjon. Et høringsutkast eller en høringsuttalelse er et dokument der en har skrevet ned diskusjonen og argumentene fra en offentlig høring eller en høringsrunde.

ReferanserRediger

  1. ^ «Høring». Språkrådet. Besøkt 3. juli 2021. 
  2. ^ a b «Om høringer». Stortinget (norsk). 2. mai 2018. Besøkt 3. juli 2021. 
  3. ^ «Høyringar». Regjeringa.no (norsk nynorsk). 1. november 2012. Besøkt 3. juli 2021. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.