Alta-konflikten

norsk-samisk politisk strid i 1970- og 1980-årene

Alta-konflikten eller Altasaken var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.

Demonstranter fra Folkeaksjonen mot Altautbyggingen i Stilla i Alta. Altautbyggingen var omstridt fra planene kom i 1968. I 1979 forhindret folkeaksjonens lenkegjeng i Stilla arbeidet med anleggsveien. På det meste var det over 800 demonstranter. I januar 1981 forhindret politiet ca. 500 demonstranter og veiarbeidet tok til.

Første fase av konflikten kom i forbindelse med NVEs forslag om å legge deler av bygda Masi med dens kirke under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterkt redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget hadde 85–100 lokallag og 20 000 medlemmer.[1][2] I januar 1981 var 800 demonstranter samlet i Stilla, der kraftutbyggingen skulle starte. I en politiaksjon ble demonstrantene fjernet 14. januar 1981. 532 av dem ble arrestert. 800 ble bøtelagt.[3] Det var på tale å la Forsvaret bistå Politiet, men dette satte forsvarsminister Thorvald Stoltenberg en stopper for.[4][5]

Tidslinje

rediger
 
Politiet øvde seg på å kutte kjettinger med spesialverktøy før de slo til mot «lenkegjengen» i Stilla.
 
Tilhengerknapp for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra Helleristningene i Alta.
 
En av lenkene fra Nullpunktet i Stilla, som nå befinner på «Elvereddernes skiferbauta» i Gargia. De ble fjernet av politiet med vinkelsliper.

Minnesmerke

rediger
 
Johan Bergström, Bjørg Larsson og Halvard Larsson ved Elvereddernes skiferbauta i Gargia i april 2012. Lenkene er fra Nullpunktet i Stilla.
 
Innskripsjon Elvereddernes skiferbauta i Gargia

Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».[17]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021. 
  3. ^ Hansen og Pihlstrøm 1981, s. 8.
  4. ^ Hansen og Pihlstrøm 1981, s. 33–35.
  5. ^ «Ville bruke soldater i Alta-aksjon - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no». web.archive.org. 22. juni 2011. Archived from the original on 22. juni 2011. Besøkt 4. mars 2023. 
  6. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 187
  7. ^ a b Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
  8. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 16
  9. ^ «Alta-saken – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. mai 2017. 
  10. ^ a b c d e f g 25 år siden Alta-konflikten[død lenke], Naurvernforbundet
  11. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 38
  12. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 39
  13. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 41
  14. ^ Aftenposten, 16. januar 1981, side 4.
  15. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 122
  16. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 159 og 160
  17. ^ Forfatteren Lars Martin Hjorthols beskrivelse, i hans bok, Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 174

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger