Nei til atomvåpen
Nei til atomvåpen (NTA) er en norsk organisasjon som arbeider for atomvåpennedrusting og forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig.
| Nei til atomvåpen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 971527676 | ||
| Stiftet | 1979 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Medlemskap | International Coalition to Ban Uranium Weapons | ||
| Nettsted | www.neitilatomvapen.no | ||
NTA har sentralt kontor i Oslo. Organisasjonen ledes av et hovedstyre på tolv medlemmer, hvor nåværende styreleder er Lars Egeland. Ole Kopreitan var daglig leder for organisasjonen fra juni 1981 til 2011. Nåværende daglig leder er Nina Pedersen. NTA utgir et medlemsmagasin som kommer ut to ganger årlig.
Historikk rediger
1980-årene rediger
NTA ble grunnlagt i 1979 under navnet Nei til nye atomvåpen som en protest mot USAs planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og som en protest mot Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa.[1] Navnet Nei til atomvåpen ble vedtatt i 1980.[2] Da fikk NTA også tre hovedparoler: Nedbygging av atomvåpnene i øst og vest, ingen atomvåpen i Norge i fred eller krig og Norden som atomvåpenfri sone. NTA var da en av de sterkeste folkebevegelsene i etterkrigstiden.[trenger referanse] Organisasjonen arrangerte demonstrasjoner i flere byer og hadde underskriftsaksjoner.[3] Aksjonen i 1982 om Norden som atomvåpenfri sone samlet 540 000 underskrifter.[trenger referanse]
NTA samarbeidet med beslektede organisasjoner i mange land og deltok i internasjonale arrangementer og fredsmarsjer, men la vekt på politisk uavhengighet for å sikre den tverrpolitiske oppslutningen i Norge.[4]
Da USA og Sovjetunionen i 1987 undertegnet INF-avtalen som fjernet alle landbaserte mellomdistanseraketter i Europa og Asia, var den saken som opprinnelig førte til dannelsen av NTA løst.[5] Det var fortsatt mange atomvåpen i verden, og NTA hadde allerede tidlig i 1980-årene engasjert seg på flere områder, i samsvar med de vedtatte hovedparolene. Saken om Norden som atomvåpenfri sone ble utvidet til en kampanje for lokale vedtak om atomvåpenfrie kommuner og fylker.[6] Nye saker som kom opp i 1980-årene var President Reagans program for stjernekrig,[7] som det likevel ikke ble noe av, og nye sjøbaserte krysserraketter med atomvåpen.[trenger referanse] En viktig sak for NTA var aksjoner mot skipsanløp med atomvåpen i norske havner.[8] NTA engasjerte seg også mot nye marinestrategier som kunne medføre at en konflikt mellom supermaktene som oppsto ett sted i verden,[trenger referanse] kunne bli flyttet til nordområdene hvor sjøbaserte atomvåpen sto i fare for å bli anvendt, med Norge som mulig slagmark for atomvåpen.
1990-årene rediger
I 1990-årene hadde NTA fortsatt 100 aktive lokallag, spredt over hele Norge.[trenger referanse] Motstand mot atomkraft kom på denne tiden inn som en del av NTAs hovedparoler.[trenger referanse] Dette ble begrunnet ved sammenhengen mellom atomkraft og atomvåpen, og den helsefaren som atomindustrien medfører. På et senere tidspunkt sluttet NTA seg også til motstanden mot granater med utarmet uran.[trenger referanse] Likevel hadde fortsatt kampen mot atomvåpen hovedprioritet for NTA.[9][trenger bedre kilde]
I 1990-årene tok NTA initiativet til flere kampanjer og aksjoner. Underskriftskampanjer mot underjordiske prøvesprengninger med atomvåpen fikk betydelig oppslutning i Norge, spesielt var engasjementet stort da Frankrike fortsatte å prøvesprenge i Stillehavet i 1995.[trenger referanse] I Norge tok NTA initiativet til kampanjer og underskriftsaksjoner om forbud mot atomvåpen som fikk betydelig stor oppslutning, blant annet fra LO[hvem?].[trenger referanse]
2000-tallet rediger
Da USAs president Bush i 2001 lanserte planer om et nytt rakettskjold i Europa,[10] hadde NTA kampanjer mot rakettskjoldet, i samarbeid med andre, spesielt LO.[9][trenger bedre kilde] Den internasjonale motstanden og de store kostnadene medførte at planene ikke ble realisert.[trenger referanse]
NTA videreførte i 2000-årene kampanjer for et forbud mot atomvåpen. Etter 2010 ble dette en hovedsak for NTA. Sammen med andre organisasjoner og med statlig finansiering, bidro NTA til å opprette den norske avdelingen av ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) med et lønnet sekretariat. NTA deltar i styringsgruppen for ICAN Norge.[11]
Etter århundreskiftet var NTAs medlemstall på vei ned, og det ble færre lokallag.[trenger referanse]
NTAs viktigste mål i dag[når?] er at Norge skal ha en tydelig rolle i FN og andre internasjonale fora når folkeretten og en konvensjon som forbyr atomvåpen kommer på dagsordenen.[trenger referanse] NTA arbeider også for at Norge i NATO skal bidra til å redusere alliansens vektlegging av atomvåpen. Dette omfatter også tilbaketrekking av amerikanske atomvåpen i fem europeiske ikke-atomvåpenstater, og å arbeide mot det nye AEGIS-rakettskjoldet som ble lansert av Barack Obama i 2009.[12] Russland har samtidig også flere utplasserte atomvåpen enn Vesten i Europa,[13] slik at NTAs krav også retter seg også mot Russland. NTA arbeider overfor den norske opinionen og promoterer i Norge det internasjonale ordføreroppropet, der de kommunene som slutter seg til, støtter et internasjonalt forbud mot atomvåpen.[14]
Per 2023 er det rundt 12 500 atomvåpen i verden og ni atomvåpenstater.[15] NTAs mål er en verden uten atomvåpen.[16]
Referanser rediger
- ^ Begynnelsen til slutten for atomvåpnene? Tiden Norsk Forlag 1997, ISBN 82-10-04213-, s. 35
- ^ Ibid, s. 42
- ^ Ibid, s. 47
- ^ Ibid, s. 55
- ^ Ibid, s. 64
- ^ Ibid, s. 56
- ^ Ibid, s. 59
- ^ Ibid, s. 58
- ^ a b NTA-aviser i 1990-årene
- ^ ”Bush’s Missile Defense Stance Prompts Allies to Mull Operations”. National Defense Magazine. Juli 2001. Besøkt 17. mars 2015.
- ^ "Partnerorganisasjoner". ICAN Norway. Besøkt 17. mars 2015.
- ^ Collina, Tom Z. ”The European Phased Adaptive Approach at a Glance”. Arms Control Association. Mai 2013. Besøkt 17. mars 2015.
- ^ Frankrike og Storbritannia innehar per 2014 et strategisk arsenal på rundt 525 atomvåpen, mens USA antas å ha rundt 184 taktiske B-61 atombomber i Europa. Se Kile, Shannon N. & Kristensen, Hans M. (2014). ”World nuclear forces” i SIPRI Yearbook 2014. Stockholm International Peace Research Institute. S. 288–290.
- ^ NTA-aviser på 2000-tallet
- ^ Østern, G. (2023). "Nuclear Weapons Ban Monitor: Tracking progress towards a world without nuclear weapons." Norwegian Peoples Aid. S. 7.
- ^ Nei til atomvåpen Arkivert 4. august 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 17. mars 2015.