Riksmålsforbundet
| Riksmålsforbundet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Grunnlegger(e) | Bjørnstjerne Bjørnson | ||||
| Type | Språkpolitisk organisasjon | ||||
| Org.nummer | 970 533 524 | ||||
| Stiftet | 7. april 1907 | ||||
| Land | Norge | ||||
| Hovedkontor | Rosenborggaten 3, 0356 Oslo | ||||
| Formann | Trond Vernegg | ||||
| Medlemmer | 5 000 (1993) | ||||
| Nettsted | http://www.riksmalsforbundet.no | ||||
Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. Ifølge forbundet er riksmål «den moderne norske normalformen av det skriftspråk som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjonen på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det.»[1] Riksmålsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den obligatoriske sidemålsopplæringen.
Historikk og aktiviteterRediger
Riksmålforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens Gymnastiksal. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899, og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».
Riksmålsforbundet arbeider fortsatt for å bevare og dyrke riksmål som det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge.
Markante medlemmer av riksmålsbevegelsen har blant andre vært forfatteren Jens Bjørneboe, hans fetter André Bjerke, Terje Stigen, Carl Keilhau, Agnar Mykle, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Johan Bernhard Hjort, Knut Wigert, Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert. Blant uorganiserte talspersoner for riksmålssaken finner man blant annet forfatterne Claes Gill, Nils Kjær, Knut Hamsun, Gabriel Scott og Henrik Ibsen.
De senere års språkreformer, særlig av 1981 og 2005, innebærer at mange av forbundets mål er oppnådd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokmål tillater de aller fleste moderne riksmålsformene. I tillegg er det nå politisk flertall for å avvikle obligatorisk sidemål i Oslo.[trenger referanse]
Forbundet har hatt en rekke lokallag, men av disse består kun tre stykker. Dette er Bergens Riksmålsforening, Fredriksstad Riksmålsforening og Bergenstudentenes riksmålsforening.[2] Av disse er den største og eldste Bergens Riksmålsforening, stiftet allerede i 1900, syv år før Riksmålsforbundet.
Riksmålsforbundet utgir tidsskriftet Ordet, mens avisen Frisprog ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk.
FormennRediger
| Periode | Formann | Stilling |
|---|---|---|
| 1907–1910 | Bjørnstjerne Bjørnson | Forfatter |
| 1910–1911 | Ragna Nielsen | Lærerinne |
| 1911–1916 | Alfred Eriksen | Sogneprest |
| 1916–1918 | Johan M. Platou | Skoleinspektør |
| 1918–1919 | Jens Jørgen Mørland | Overlærer |
| 1919–1929 | Gerhard Holm | Høyesterettsadvokat |
| 1929–1936 | Ragnar Ullmann | Lektor |
| 1936–1937 | Alf Harbitz | Forfatter |
| 1937–1939 | Gerhard Holm | Høyesterettsadvokat |
| 1939–1945 | Harald Bakke | Lektor |
| 1945–1947 | Jonas Hestnes | Sekretær |
| 1947–1956 | Arnulf Øverland | Forfatter |
| 1956–1959 | Sigurd Hoel | Forfatter |
| 1959–1961 | Ernst Sørensen | Redaktør |
| 1961–1969 | Johan Bernhard Hjort | Høyesterettsadvokat |
| 1969–1974 | Aksel Lydersen | Professor |
| 1974–1983 | Knut Wigert | Skuespiller |
| 1983–1988 | Jan Willoch | Fabrikkeier |
| 1988–1990 | Erling Granholt | Lektor |
| 1990– | Trond Vernegg | Advokat |
ReferanserRediger
- ^ «Hva er riksmål?». Riksmålsforbundet. Arkivert fra originalen 9. juli 2011.
- ^ «Lokalforeninger». Riksmålsforbundet. Besøkt 9. mars 2020.
LitteraturRediger
- Guttu, Tor (1992). Det Levende ordet : norsk skrivekunst – en antologi : artikler, dikt, essays og noveller fra tidsskriftet Ordet 1950–1973. Oslo: Riksmålsforbundet. ISBN 82-7050-051-8.
- Hansen, Jan E. (2003). Frisprog – mer enn ord : artikler, innfall og utfall fra Frisprog 1953–1981. Oslo: Riksmålsforbundet. ISBN 82-7050-055-0.
- Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. ISBN 82-7050-053-4.
