Ragna Nielsen

norsk lærer og kvinnesaksforkjemper
Ragna Nielsen
RagnaNielsen.jpg
Født17. juli 1845[1][2]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død29. september 1924[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Mor Vilhelmine UllmannRediger på Wikidata
Søsken Viggo UllmannRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk Kvinnesaksforening, RiksmålsforbundetRediger på Wikidata

Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann, født 17. juli 1845 i Kristiania, død 29. september 1924 samme sted) var en norsk lærer, kvinnesaksforkjemper og liberal politiker. Hun eide og ledet Fru Ragna Nielsens skole, en av samtidens mest kjente skoler og den første høyere fellesskolen for jenter og gutter, og stod bak etableringen av en rekke organisasjoner. Hun var leder i Norsk Kvinnesaksforening og Riksmålsforbundet, og dannet også Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening og Hjemmenes Vel. Politisk støttet hun Venstre og var søster av venstreleder Viggo Ullmann, men hun ble i 1906 innvalgt i Kristiania bystyre for Kvindestemmeretsforeningen som stilte egen liste, og var en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge. Gjennom sitt brede engasjement i ulike organisasjoner og sin ledelse av skolen som bar hennes navn var Ragna Nielsen en av de mest kjente kvinnene i Norge i sin samtid.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ragna Nielsen var datter av Vilhelmine Ullmann (kusinen til Aasta Hansteen) og Jørgen Ullmann, samt søster av venstreleder, stortingspresident og skolemann Viggo Ullmann. Conradine Dunker var hennes mormor.

I 1879 giftet Ragna seg med Ludvig Nielsen, som var overrettssakfører og politimester, og flyttet til Tromsø. Ekteskapet var svært ulykkelig og endte med separasjon i 1884, men hun fortsatte å kalle seg «fru Nielsen».

LærerRediger

Hun begynte sitt virke som lærer allerede som femtenåring, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon. Moren hadde i 1854 startet en pikeskole. Ragna foresto etablering og drift av den første norske fellesskole (skole med både piker og gutter som elever), Fru Ragna Nielsens skole (18851927). Hun dannet også Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening (1890) og Hjemmenes Vel (1900).

Politisk engasjementRediger

Nielsen var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884, og ledet foreningen i to omganger (1886–1888 og 1889–1895). Hennes hovedinteresse var stemmerett, og hun var også aktivt med i Kvindestemmeretsforeningen som styremedlem (1903–1913). Hun markerte seg fra 1880-årene som tilhenger av kvalifisert stemmerett for kvinner, slik det var for menn frem til 1898, der man måtte ha f.eks. en viss inntekt eller eiendom for å kunne stemme. I hennes samtid fikk menn alminnelig stemmerett først i 1898, mens kvinner fikk kvalifisert stemmerett ved kommunevalg i 1901, kvalifisert stemmerett ved stortingsvalg i 1907 og alminnelig stemmerett i 1913. Nielsens skepsis mot alminnelig stemmerett var derfor i den perioden hun var aktiv i stemmerettskampen et relativt vanlig synspunkt, som ikke bare var knyttet til kjønn men også klasse og utdanning. Nielsen delte i stor grad Hagbart Berners moderate linje i stemmerettsspørsmålet, der målet var en gradvis innføring av stemmerett, i første omgang for velutdannede og formuende kvinner.

Politisk støttet Nielsen Venstre, partiet hennes bror Viggo Ullmann ledet i 1890-årene. I 1906 ble hun, som en av de seks første kvinnene noensinne, valgt inn i bystyret i Kristiania, på en liste for Kvindestemmeretsforeningen. I 1910 etterfulgte hun Bjørnstjerne Bjørnson som leder for Riksmålsforbundet.

Nielsen var en regelmessig bidragsyter til tidsskriftet Nylænde. Hun utgav bøkene Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede (1904) og Fra de smaa følelsers tid. Billeder af en norsk bygd (1907).

SpiritismebevegelsenRediger

Ragna Nielsen sluttet seg til spiritismebevegelsen, og Aftenposten trykket en artikkel av henne, der hun gjengav sine åpenbaringer med Ivar Aasens og Bjørnstjerne Bjørnsons ånder. Karoline Bjørnson leste også hva hennes avdøde mann skulle ha fortalt Ragna Nielsen. Deretter brettet hun avisen sammen og sa tørt til Francis Bull: «Det er svært så konservativ han er blitt der oppe i himmelen!»[3]

I 1955 fikk hun gaten Ragna Nielsens vei i Oslo oppkalt etter seg.

BibliografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Ragna Nielsen, 20739
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Ragna Vilhelmine Nielsen, Ragna_Nielsen
  3. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 187), forlaget Gyldendal, Oslo 1945

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger