Åpne hovedmenyen

Bernhard Cathrinus Pauss

norsk teolog, skolemann, lærebokforfatter og humanitær leder
(Omdirigert fra Bernhard Pauss)
For sønnesønnene, se kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen Bernhard Paus og industrilederen Bernhard Paus (1909–1970)
Bernhard Cathrinus Pauss
Bernhard Cathrinus Paus.jpg
Maleriet eies av Oslo Museum
Født6. april 1839
Tangen i Drammen
Død9. november 1907 (68 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Ektefelle
Barn
Utdannet ved Universitetet i Oslo (–1865)
Beskjeftigelse Teolog, skolemann, lærebokforfatter og humanitær leder
Nasjonalitet Norge
Signatur
Bernhard Cathrinus Pausss signatur

Bernhard Cathrinus Pauss (på bøker mest B. Pauss) (født 6. april 1839Tangen i Drammen, død 9. november 1907 i Christiania) var en norsk teolog, skolemann, lærebokforfatter og humanitær leder.

Han var bestyrer for den private Nissens Pikeskole fra 1872 til 1907 og skolens medeier, senere eneeier, fra 1872 til 1903. Han var også bestyrer for Kristiania lærerskole, en lærerskole for kvinner tilknyttet Nissens Pikeskole, som var Norges første høyere utdannelsesinstitusjon som var åpen for kvinner, og var lærer ved Krigsskolen. Han skrev og redigerte en rekke lærebøker i norsk og tysk, ikke minst den kjente leseboken Læsebog i Modersmaalet. Bernhard Pauss var også formann for sentralkomiteen i Den norske Santalmisjon og den første redaktøren for Santalen. En landsby i India, Pauspur (Pausspur), ble oppkalt etter ham. Han deltok også i arbeidet med Lov om høiere Almenskoler av 1896.

Han var sønn av skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss og Caroline Louise Salvesen, og var gift første gang med Augusta Thoresen, datter av trelasthandler og skipsreder i Christiania Hans Thoresen, og andre gang med pedagogen Anna Henriette Wegner, datter av godseier og verkseier Benjamin Wegner og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank). Han var bl.a. far til kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus, industrilederen Augustin Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

Innhold

UtdannelseRediger

 
Bernhard Cathrinus Pauss, fotografert av Gustav Borgen

Han ble student fra Drammens latinskole i 1857 (hvor han var et av de første medlemmene av gymnasiesamfunnet Silentium fra 1855[1]) og ble cand.theol. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1865. Som student arbeidet han 1860–1862 som lærer ved Christiania Borgerskole og deretter en periode som huslærer.

Nissens Pikeskole, lærerskolen for kvinner og andre skolerRediger

 
Nissens Pikeskole 1860–1899 (i dag Bokhandelens hus) i Øvre Vollgate 15. Bernhard Pauss bodde med sin familie i toppleiligheten i noen år

Etter teologisk embedseksamen ble han i 1865 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole. I 1872 tok han over etter Hartvig Nissen som en av tre bestyrere og medeiere av skolen. I den første tiden var han bestyrer og medeier sammen med Johan Carl Keyser og Einar Lyche, og de tre ble kalt «triumviratet», men etter at de trakk seg ut i høy alder ble han eneste bestyrer og eneeier (bortsett fra et års tid da han eide skolen sammen med Andreas Martin Corneliussen). Han kjøpte eiendommen i Niels Juels gate 56 der skolen fortsatt holder til i 1897, og fikk oppført den nåværende skolebygningen etter tegninger av Henrik Nissen.

 
Hartvig Nissens skole i dag. Eiendommen i Niels Juels gate 56 ble kjøpt av Bernhard Pauss i 1897, og han fikk oppført skolebygningen etter tegninger av Henrik Nissen. Skolen flyttet inn i 1899.

I hans bestyrer- og eiertid ble Nissens Pikeskole den første skolen i Norge som opprettet middelskoleklasser og gymnasklasser for jenter, og dermed tilbød videregående utdannelse for kvinner. Han var også bestyrer for Nissens lærerskole. Nissens Pikeskole hadde helt siden 1861 gitt høyere utdannelse til kvinner, og var den første institusjonen i Norge som gjorde dette, og frem til Universitetet åpnet sine dører for kvinner i 1882, den eneste. Lærerutdannelsen ble i 1891 omorganisert som en toårig lærerskole med navnet Nissens Pigeskoles Seminarium, skiftet i 1900 navn til Kristiania Privatseminar og i 1902 til Kristiania Lærerskole, samtidig som lærerskolen ble treårig.

Nissens Pikeskole bidro også til opprettelsen av Husholdningsskole for unge damer i Christian Augusts gate, der Bernhard Pauss og ektefellen Henriette Pauss var medlemmer av styret.

Bernhard Pauss var i perioden 1868–1882 også lærer i tysk og religion ved Krigsskolen.

Bernhard Pauss satt fra 1890 i en lovkomité for spørsmål om pikeskoler, sammen med Ragna Nielsen og Henriette Wulfsberg, som deltok i arbeidet som ledet til Lov om høiere Almenskoler (1896).[2]

LærebøkerRediger

Bernhard Pauss skrev og redigerte en rekke lærebøker. Sammen med Hartvig Lassen utgav han fra 1873 en rekke lesebøker i tysk, som hadde en dominerende stilling i skolens tyskundervisning i mange tiår. Sammen med Lassen utgav han også Læsebog i Modersmaalet (fra 1884), som etablerte en varig læreboktradisjon for folkeskolen og som utkom i tallrike utgaver frem til 1958.[3] Læsebog i Modersmaalet utkom åtte år før Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen, og var «den siste store parade av dansk litteratur i barneskolens lesebøker, samtidig som vi skimter konturene av den norske litterære gullalder».[4]

Den norske SantalmisjonRediger

Bernhard Pauss var en av de tidlige lederne i Den norske Santalmisjon, som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blant santalfolket i India. Han var formann for organisasjonens sentralkomité fra 1887 til 1907, som etterfølger etter Oscar Nissen. Han var også den første redaktøren for Santalen fra 1883 til 1907. Etter hans død overtok hans kone redaktørvervet.

En landsby i Assam i India, Pauspur (også skrevet Pausspur), ble oppkalt etter ham av misjonærer knyttet til Santalmisjonen.[5][6] Landsbyen fikk dette navnet på slutten av 1800-tallet og hadde fortsatt navnet på 1950-tallet.[7]

Personlig livRediger

 
Hans andre ektefelle Anna Henriette Wegner, datter av godseier og verkseier Benjamin Wegner

Han ble født på Tangen i Drammen og tilhørte «Drammensgrenen» av slekten Paus (Pauss). Han var sønn av skipsfører og skipsreder Nicolai Nissen Pauss (1811–1877) og Caroline Louise Salvesen (1812–1887). Faren førte bl.a. skipet «Triton», særlig mellom Norge og byer i Storbritannia. Moren var datter av den vidgjetne skips- og kaperkapteinen Bent Salvesen, som dro på langfart til Ostindia uten å vende hjem, og hun vokste opp hos onkelen, proprietær og skipsreder Anders Juel på Eik i Skoger. Hennes morfar var Jacob Fegth (d. 1834), en av Drammens største trelasthandlere tidlig på 1800-tallet. Bernhard Pauss' farfar, skipsfører og skipsreder i Drammen Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), var født i Kviteseid og fikk borgerskap på Strømsø i 1809.

 
Bernhard Cathrinus Pauss, ektefellen Anna Henriette Wegner, sønnene Augustin Thoresen Paus, Nikolai Nissen Paus og George Wegner Paus, og døtrene Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus

Han ble gift i 1865 i Genève med Augusta Thoresen, datter av trelasthandler og skipsreder i Christiania Hans Thoresen og Anna Ramstad. Han ble gift i 2. ekteskap i Christiania i 1876 med pedagogen Anna Henriette Wegner (f. 1841 på Frogner Hovedgård), datter av godseier, verkseier, trelasthandler og generalkonsul Benjamin Wegner og Henriette Seyler (som var datter til L.E. Seyler og hvis familie eide Berenberg Bank). Hans andre ektefelle arvet Frognerseteren med deler av Nordmarka samt farens eierandel i Hafslund hovedgård sammen med sine søsken i 1864, og solgte Frognerseteren samme år til Thomas Heftye.

 
Grav for Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss og Evald Pauss på Vår Frelsers gravlund

Bernhard Pauss var i første ekteskap far til Evald Pauss (1866–1890), som døde etter å ha blitt smittet av en sjelden sykdom mens han studerte medisin. I andre ekteskap var han far til sønnene, kirurg og dr.med. Nikolai Nissen Paus (f. 1877), som ble sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors, ingeniør Augustin Thoresen Paus, som ble direktør for Akershus elektrisitetsverk og styreleder i Norsk Folkemuseum, og overrettssakfører George Wegner Paus (f. 1882), som ble direktør i Norsk Arbeidsgiverforening, og døtrene Henriette Wegner Paus (f. 1879), gift med skolemannen Theodor Haagaas (eier av privatskolen Haagaas artiumskursus), og Karoline Louise Paus (f. 1884), gift med høyesterettsadvokat Thorleif Ellestad. To av hans sønnesønner, kirurg og stormester i Frimurerordenen Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910) og administrerende direktør i Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), var oppkalt etter ham. Han var oldefar til bl.a. statssekretær Lucie Paus Falck, kirurg Albert Collett Paus, konsernsjef Nikolai Bent Paus og arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Hans grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo er fredet.

Bernhard Pauss var bror til skipsreder og skipshandler i Svelvik Ismar Mathias Pauss (f. 1835) og til Nicoline Louise Pauss, gift med skipsreder og seilprodusent Peter Hannibal Høeg. Han var gudfar til sine nevøer Alf og Nicolay Nissen Paus, som startet firmaet Paus & Paus, og var også onkel til skipsagent og konsul i Sydney Olav Eduard Pauss. Familienavnet ble skrevet Pauss i hans levetid, mens hans barn gikk tilbake til den eldre skrivemåten Paus. Bernhard Pauss' far og sønn var oppkalt med navnet Nissen etter slekten Nissen fra Sønderjylland, men de var ikke i familie med hverken Hartvig Nissen eller Oscar Nissen. Hans tippoldemor var Andrea Jaspara Nissen (1725–1772), gift med sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus (1721–1774).

Bernhard Pauss og hans familie bodde i flere år i toppleiligheten i Øvre Vollgate 15 (nå Bokhandelens hus), der Nissens Pikeskole holdt til i de lavere etasjene.[8] Familien bodde senere i Eilert Sundts gate 11 på Uranienborg.[9] Om somrene bodde de i Son.

Kunstneriske portretterRediger

Det finnes minst to malte portretter av ham. Det ene henger i Hartvig Nissens skole (tidligere Nissens Pikeskole), mens det andre eies av Oslo Museum. Det finnes også en rekke portretter av ulike fotografer, bl.a. flere av Gustav Borgen fra ca. 1891 til og med post mortem-portrett fra 1907.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Festskrift i Anledning af Gymnasiesamfundet Fraternitas' 50-Aarsjubilæum, Drammen, Samfundet, 1901
  2. ^ Vilhelm Haffner, Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.; 1814–1924, s. 412, Fabritius, 1925
  3. ^ Sverre Sletvold, Norske lesebøker 1777-1969, Trondheim, Universitetsforlaget, 1971, s. 120
  4. ^ Sletvold s. 123
  5. ^ Johan Nyhagen, Santalmisjonens historie; med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge, bd. 2, Oslo, 1968, s. 267
  6. ^ The Thirtieth Annual Report of the Indian Home Mission to the Santhals for the Year 1896–97 Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine., Ebenezer: Indian Home Mission's Press, 1897, s. 41
  7. ^ The 86th Annual Report of the Santal Mission of the Northern Churches for the Year 1952
  8. ^ Folketelling 1885
  9. ^ Folketelling 1900