Åpne hovedmenyen
Henriette Wegner
Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped).jpeg
Henriette Wegner, tegnet av søsteren Molly i 1827, 22 år gammel
FødtHenriette Seyler
1. oktober 1805
Hamburg
Død25. november 1875 (70 år)
Christiania
Gravlagt Gamle Aker kirkegård
Ektefelle Benjamin Wegner
Far Ludwig Erdwin Seyler
Mor Anna Henriette Gossler
Barn
Nasjonalitet Hamburg (1805–), Norge (1824–), Det første franske keiserdømme (18111814)

Henriette Wegner (født 1. oktober 1805 i Hamburg, død 25. november 1875 i Christiania), født Henriette Seyler, var en norsk forretningskvinne, godseier, trelasthandler og legatstifter, opprinnelig fra Hamburg. Hun tilhørte det hanseatiske bankierdynastiet Berenberg i Hamburg og var en kort periode medeier i Berenberg Bank, som hennes far L.E. Seyler ledet i nesten femti år. Hun var gift med industriherren Benjamin Wegner; begge flyttet til Norge i 1820-årene. I Norge hadde ektemannen eierinteresser i blant annet Blaafarveværket, Hassel Jernværk og Hafslund hovedgård, og familien eide Frogner Hovedgård i Aker. Etter ektemannens død overtok hun hans trelastfirma Benj. Wegner, som også omfattet den største eierandelen i Hafslund hovedgård, og drev firmaet videre.[1] Hun overtok også Frognerseteren med en del av Nordmarka og lystgården Dronninghavn på Bygdøy. I årene etter mannens død var hun en av Norges mest formuende kvinner. Hun engasjerte seg i en årrekke i veldedig arbeid, særlig gjennom Understøttelsesselskabet for Husarme som hun tidvis ledet. Henriette Seylers farfar var teaterlederen Abel Seyler. I løpet av sitt liv var hun statsborger i Det tysk-romerske rike, det napoleonske Frankrike, den suverene byrepublikken Hamburg og Norge.

Liv og virkeRediger

Bakgrunn og oppvekst i Hamburg (1805–1824)Rediger

 
Henriette Seyler (1805–1875), tegnet av søsteren Molly i 1822, 17 år gammel

Hun ble født i byrepublikken Hamburg. Hun var yngste datter av mangeårig medeier i Berenberg Bank L.E. Seyler og Anna Henriette Gossler; faren var også president for et av Hamburgs tre politiske hovedorganer, Commerz-Deputation, samt medlem av parlamentet og regjeringen på forskjellige tidspunkter. Hun var barnebarn av den kjente sveitsiske teaterlederen Abel Seyler og av bankierene Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg, som tilhørte en opprinnelig belgisk familie som grunnla Berenberg Bank i 1590. Hun var kusine til Hermann Gossler, statsoverhode i byrepublikken Hamburg. På farens side var hun etterkommer etter bl.a. slektene Burckhardt, Socin, Merian og Faesch, som alle var blant Basels ledende patrisierfamilier. På morssiden tilhørte hun Hamburgs delvis nederlandskættede storborgerskap og var også etterkommer etter bl.a. slektene Amsinck og Welser.

Året etter at hun ble født ble Hamburg okkupert av Frankrike i forbindelse med Napoleonskrigene; Hamburg var i perioden 1811–1814 innlemmet i Frankrike, før byen igjen ble en selvstendig republikk. Under den franske okkupasjonen ble hennes far tatt som gissel av franskmennene sammen med en håndfull andre av bystatens fremste borgere, og Berenberg Bank flyttet senere sitt hovedkvarter til deres private hjem. Henriette Seyler vokste opp i et utpreget anglofilt og internasjonalt orientert hjem, og snakket en rekke språk.[2] Hun ble oppdratt av guvernanten Sophie Hoppenstedt, som arbeidet for familien i 25 år.

Liv i Norge (1824–1875)Rediger

 
Frogner Hovedgård, der familien bodde fra 1836. Maleriet ble malt av I.C. Dahl for Wegnerfamilien.
 
Henriette Wegner, ca. 1860

Hun ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Benjamin Wegner, bosatt på Fossum hovedgård i Norge, og flyttet samme år til Modum i Norge, 19 år gammel. Hennes ektemann var administrerende direktør og medeier i Blaafarveværket og ble senere eier av Frogner hovedgård, største medeier i Hafslund hovedgård, medeier i Hassel Jernværk og medeier i trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Han var også hanseatisk og portugisisk generalkonsul.[3] Familien bodde på Fossum hovedgård til 1836, deretter på Frogner hovedgård i Aker (nå Frogner i Oslo) og siden i Christiania. Etter farens død var hun en kort periode medeier i Berenberg Bank til årsskiftet 1836/1837.[4] Ved mannens død overtok hun hans trelastfirma Benj. Wegner, Frognerseteren, løkken Dronninghavn på Bygdøy og ble den største medeieren i Hafslund hovedgård. I 1865 var hun en av de høyest lignede i Christiania, og den tredje høyest lignede kvinnen.[5] Hun solgte Frognerseteren til Thomas Heftye i 1864 og Dronninghavn til bankadministrator J.P. Olsen i 1866.[6]

Forfatteren Willibald Alexis omtaler et besøk hos Benjamin og Henriette Wegner på Modum i boken Herbstreise durch Scandinavien («Høstreise gjennom Skandinavia») fra 1828.[7]

Henriette Wegner var gjennom mer enn 20 år leder og styremedlem i Understøttelsesselskabet for Husarme.[8][9][10][11] Hun opprettet Henriette Wegners Legat, hvor rentene tilfalt arbeidet for bostedsløse i Christiania.

Hun ble begravet 30. november 1875 på Gamle Aker kirkegård i Christiania, i samme grav som ektefellen.[12][13][14] Gravminnet eksisterer ikke lenger; graven lå på område 004 til høyre for kirken.

Paviljongen på Utsikten i Frognerparken var en bryllupsgave til henne og ble flyttet fra Fossum hovedgård til Frognerparken rundt 1840.

ReferanserRediger

  1. ^ Morgenbladet 17. juni 1864. 
  2. ^ Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948), vol. I, Göttingen 1963
  3. ^ Lars Roede: «Industriherren Benjamin Wegner på Frogner», i Lars Roede, Frogner hovedgård: Bondegård, herskapsgård, byens gård (s. 148–161), Pax forlag, 2012
  4. ^ Hamburger Nachrichten, 19. april 1837, s. 5
  5. ^ Christiania Intelligentssedler 1865.04.23. 
  6. ^ Morgenbladet 1866.04.25. 
  7. ^ Willibald Alexis (1828). Herbstreise durch Scandinavien. Schlesinger, Berlin 1828, bd. 1, s. 107ff
  8. ^ Morgenbladet 7. desember 1850 s. 4
  9. ^ Morgenbladet 8. juni 1860 s. 1
  10. ^ Aftenbladet 30. desember 1856 s. 3
  11. ^ Den Norske Rigstidende 23. desember 1872 s. 2
  12. ^ Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. IV 1 (1858–1877), Døde og begravede 1875, side 312
  13. ^ Aftenposten 29. november 1875 s. 2
  14. ^ Kjell Arnljot Wig, Eventyret om Blaafarveværket, s. 144, Gyldendal Norsk Forlag, 1995

LitteraturRediger

  • Rolf B. Wegner (d.e.): Familien Wegner, Halden, 1963
  • Rolf B. Wegner (d.y.): Mine tippoldeforeldre Henriethe og Benjamin Wegner forteller, 2013, 184 s., ill.