Åpne hovedmenyen
Skuespilleren Friederike Sophie Seyler (1737/38–1789), malt av Anton Graff, Hamburger Kunsthalle

Seyler eller Seiler er en opprinnelig sveitsisk borgerfamilie fra kantonen Basel. Slektsmedlemmer var bl.a. rådsherrer og borgermestre i Liestal fra 1400-tallet og senere rådsherrer og embedsmenn i Basel. En gren i Hamburg var kjent som kunstnere og bankierer på 17- og 1800-tallet, og fra slutten av 1700-tallet hørte familien til Hamburgs hanseatiske slekter.

HistorieRediger

Familien kjennes siden 1400-tallet. Johannes Seyler var rådsherre i Liestal i 1445 og Martin Seyler var borgermester (Schultheiß) i Liestal i 1477. Balthasar Seyler (død 1460) var kannik og dekanus for St. Peters stift.[1]

Magister Friedrich Seyler (1603–1676) var sogneprest i Bichwyl og Lütisburg i St. Gallen, senere rektor ved gymnaset Schule auf Burg i Basel.[2][3] Han var gift med Rosina Stöcklin (1612–1681), datter av rådsherre i Basel Matthys Stöcklin (1577-1649), og de var foreldre til Margaretha Seyler (1639–1695), gift med professor i etikk, retorikk og jus Simon Battier (1629–1681), og til den kalvinistiske teologen Friedrich Seyler (1642–1708). Friedrich Seyler var sogneprest ved Peterskirken i Basel og skrev et omfattende verk om anabaptismen.[4][5]

Friedrich Seyler ble gift i 1672 med Elisabeth Socin, som tilhørte en italiensk adelsslekt opprinnelig fra Siena og som var datter av rådsherre og dommer i Basel samt gesandt til det franske hoff Abel Socin og Maria Hummel.[6][7] Friedrich Seyler og Elisabeth Socin var foreldre til dr.theol. Abel Seyler (1684–1767), sogneprest i Frenkendorf-Munzach i Liestaldistriktet i Basel i perioden 1714–1763.[8] Abel Seyler var gift med Anna Katharina Burckhardt (1694–1773), som var datter av Johann Rudolf Burckhardt og Anna Maria Merian, og barnebarn av Susanna Faesch. Anna Katharina Burckhardt var bl.a. etterkommer etter den kjente humanisten og boktrykkeren Johann Froben og en rekke borgermestre i Basel.

 
Valutaspekulanten og teaterlederen Abel Seyler

Abel Seyler og Anna Katharina Burckhardt var foreldre til Elisabeth Seyler (1715–1798), gift med presten Daniel Merian (1700–1779), og til Abel Seyler (1730–1801),[9] som slo seg ned som forretningsmann i Hamburg, inngikk et rikt ekteskap med datteren til eieren av det kjente apoteket Andreae & Co. i Hannover og etablerte bank- og handelshuset Seyler & Tillemann i Hamburg sammen med forretningspartneren Johann Martin Tillemann. Seyler & Tillemann drev valutaspekulasjon i stor stil under Syvårskrigen og gikk etter krigen konkurs med enorme 3 millioner mark banco i gjeld. Seyler og Tillemann klarte begge å berge rundt 80 000 mark banco hver fra konkursen, et ganske betydelig beløp.[10] Seylers store lidenskap var teateret og han brukte sin resterende formue på å finansiere Nasjonalteateret i Hamburg, hvor Gotthold Ephraim Lessing virket som dramaturg. Da pengene var brukt opp grunnla han Seylersche Schauspiel-Gesellschaft, en av samtidens ledende vandrende teatertrupper, og virket ved flere europeiske hoff, først som «direktør for de kongelige og kurfyrstelige hoffskuespillere» i Hannover og siden ikke minst ved hoffet til den store kunstpatronen Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenach. Han ble «den ledende støtte for tysk teater» i sin levetid og gjorde en stor innsats for å fremme Sturm und Drang-tidens dramatikere, tysk opera og William Shakespeare.[11] I første ekteskap var han gift med Sophie Elisabeth Andreae (1730–1764), datter av hoffapoteker i Hannover Leopold Andreae (1686–1730) og søster til den kjente naturforskeren J.G.R. Andreae. De hadde tre barn: Sønnen Abel Jacob Gerhard Seyler (f. 1756), sønnen Ludwig Erdwin Seyler (1758–1836) og datteren Sophie Marie Katharina Seyler (1762–1833). Etter morens død i 1764 vokste barna opp hos onkelen J.G.R. Andreae i Hannover. I andre ekteskap var Abel Seyler gift med skuespilleren Friederike Sophie Seyler (1737/1738–1789), Tysklands ledende skuespillerinne i andre halvdel av 1700-tallet og som skrev syngespillet Hüon und Amande, som librettoen til operaen Tryllefløyten var inspirert av.

Den eldste sønnen Abel Jacob Gerhard Seyler (f. 1756) var hoffapoteker i Celle 1791–1803 og arvet i tillegg Andreae & Co. i Hannover med søskenene som medarvinger (Philipp Friedrich David Murray ble ansatt som daglig leder). Andreae & Co. ble solgt i 1803, etter å ha vært i familiens eie siden 1645. Abel Seyler var gift med Karoline Auguste Luise Klügel (1770–1841), datter av den kjente matematikeren og fysikeren Georg Simon Klügel. Deres eneste barn var sønnen Georg August Wilhelm Seyler (1800–1866), dr.theol. og sogneprest i Annaburg. Han var gift (1826) med Klara Franziska Hoppe, datter av superintendent i Freiburg Ernst August Dankegott Hoppe. Georg Seyler fikk ansvaret for sin søsters mange foreldreløse søsken, og blant dem var den senere verdensberømte fysiologen og kjemikeren Felix Hoppe-Seyler, som i 1864 ble formelt adoptert av Georg Seyler og tok navnet Seyler.

Ludwig Erdwin Seyler var gift med Anna Henriette Gossler (1771–1836), som tilhørte en av Hamburgs ledende hanseatiske familier og var datter av bankieren Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Gjennom ekteskapet ble Ludwig Seyler i 1788 tatt opp som medeier i Berenberg Bank og ble firmaets sjef fra 1790, og dermed en av Hamburgs ledende kjøpmenn. Han ble senere president for Commerz-Deputation, et av Hamburgs tre politiske hovedorganer, og medlem av parlamentet, Erbgesessene Bürgerschaft. Han var bl.a. onkel til førsteborgermester (dvs. statsoverhode i Hamburg) Hermann Gossler.[12] Ludwig Erdwin Seyler og Anna Henriette Gossler var bl.a. foreldre til Henriette Seyler (1805–1875), som var gift med den norske industrimannen Benjamin Wegner. Ludwig Seyler og hans familie bodde mye av tiden på en landeiendom i Hamburg-Blankenese.

Sophie Marie Katharina Seyler (1762–1833) ble ansett som en stor skjønnhet[13] og ble i 1781 gift med Sturm und Drang-dikteren Johann Anton Leisewitz, forfatteren av Julius von Tarent. De hadde ingen barn.

VåpenRediger

 
I rødt en opprett hvit hjort med gull gevir og klover

Slektsvåpenet, i rødt en opprett hvit hjort med gull gevir og klover, kjennes siden 1400-tallet.[14][15] Hjortevåpenet er også brukt med noe avvikende utførelser, bl.a. med grønt berg, f.eks. i våpenet for borgermester i Liestal Adam Seiler fra 1587.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ "Seyler," i Allgemeines Helvetisches, Eydgenössisches, Oder Schweitzerisches Lexicon (1747–1765), XVII, s. 42–45
  2. ^ "Friedrich Seiler," in Supplement zu dem allgemeinen helvetisch-eidgenöszischen oder schweizerischen lexicon, Vol. 5, 1791, pp. 485–487.
  3. ^ Peter Werenfelß; Nicolaus Gürtlerus; Joh Henricus Hofmannus; Friederich Seyler; Joh Jacobus Übelin, Christliche Leich-predigt von dem Ampt und künfftigen Herrlichkeit der Lehreren in Kirchen vnd Schulen; Gehalten den 2. Nov. An. 1676. in dem Münster zu Basel; Bey Bestattung des Friederich Seylers; Wol-verdienten Rectoris der Schul auff Burg, Basel: Jacob Werenfelß 1676. Enth. auch 5 Trostgedichte.
  4. ^ Bender, Harold S. (1959). "Seiler, Friedrich (1642–1708)." Global Anabaptist Mennonite Encyclopedia Online.
  5. ^ Jacob Christof Iselin (ed.), "Seyler, Friedrich." Neu-vermehrtes historisch- und geographisches allgemeines Lexicon, Volume 6, J. Brandmüller, 1744, pp. 397–398.
  6. ^ Basler Jahrbuch s. 257
  7. ^ Beschreibung des Göttlichen Ehe-Segens dem ... Friederich Seilern mit der Elisabeth Socin ... glück wünschend übersandt von lieben Freunden und Bekannten, Joh. Rud. Genath, 1672
  8. ^ Hans Georg Wackernagel (ed.), Die Matrikel der Universität Basel: 1666/67–1725/26, Volume 4, Verlag der Universitätsbibliothek, 1975, ISBN 3859530046, p. 308
  9. ^ Paul Schlenther: Abel Seyler. I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bd 34, Duncker & Humblot, Leipzig 1892, pp. 778–782
  10. ^ Margaret C. Jacob and Catherine Secretan (red.), The Self-Perception of Early Modern Capitalists, Palgrave Macmillan, 2009
  11. ^ Wilhelm Kosch, "Seyler, Abel", in Dictionary of German Biography, eds. Walther Killy and Rudolf Vierhaus, Vol. 9, Walter de Gruyter, 2005, ISBN 3110966298, p. 308
  12. ^ Johann Heinrich Goßler II, Neue Deutsche Biographie
  13. ^ Burath, Hugo. "Zusammenbruch und Aufbau in Braunschweig." August Klingemann und die Deutsche Romantik. Vieweg+ Teubner Verlag, 1948. 83-119.
  14. ^ «Familienwappen Seiler (von Liestal)». Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 9. mars 2014. 
  15. ^ Argovia Vol. 66–67 s. 366
  16. ^ Otto Titan von Hefner, ‎Adolf Matthias Hildebrandt, ‎Gustav A. Seyler, Die Wappen bürgerlicher Geschlechter Deutschlands und der Schweiz, vol. 3, Bauer & Raspe, 1973, s. 10

LitteraturRediger

  • "Seiler, auch Seyler," i Allgemeines Helvetisches, Eydgenössisches, Oder Schweitzerisches Lexicon (1747–1765), XVII, s. 42–45
  • Seiler, i Historiches Lexikon der Schweiz
  • A. Seiler-Rosenmund, Stammbaum der Bürgergeschlechter von Liestal, vol. 1, 1908, s. 111–119
  • Josef Widmann, Bürger-Familienbuch von Liestal, Lüdin & Walser, 1860
Grenen fra Hamburg
  • Magazin zur Geschichte des deutschen Theaters, 1773, VI, pp. 264–276
  • Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948), Vol. I, Göttingen, 1963
  • Percy Ernst Schramm, Kaufleute zu Haus und über See. Hamburgische Zeugnisse des 17., 18. und 19. Jahrhunderts, Hamburg, Hoffmann und Campe, 1949
  • Percy Ernst Schramm, "Kaufleute während Besatzung, Krieg und Belagerung (1806–1815) : der Hamburger Handel in der Franzosenzeit, dargestellt an Hand von Firmen- und Familienpapieren." Tradition: Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie, Vol. 4. Jahrg., No. 1. (Feb 1959), pp. 1–22. http://www.jstor.org/stable/40696638
  • Percy Ernst Schramm, "Hamburger Kaufleute in der 2. Hälfte des 18. Jahrhunderts," in: Tradition. Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie 1957, No 4., pp. 307–332. http://www.jstor.org/stable/40696554