Pauspur
Pauspur er en landsby i delstaten Assam i India. Den ligger i distriktet Kokrajhar, rundt 40 km. sør for grensen til Bhutan og fjellkjeden Himalaya. Landsbyen er en del av Mornai Tea Estate. Den ble etablert i 1880- eller 1890-årene og oppkalt etter Bernhard Cathrinus Pauss, formannen i Den norske santalmisjon. Pauspur fikk i 1919/20 en liten kirke for gudstjenester på bengali. I 1939 ble den erstattet av en større kirke. Pauspur kirke ble stengt i 1951 da gudstjenestene ble flyttet til nabolandsbyen Dingdinga.
| Pauspur | |||
|---|---|---|---|
| Land |  India | ||
| Grunnlagt | Ca. 1880–1890-årene | ||
| Oppkalt etter | Bernhard Cathrinus Pauss | ||
 Pauspur 26°21′19″N 89°53′56″Ø | |||
Historie
redigerPauspur ble grunnlagt i 1880- eller 1890-årene av misjonærer knyttet til The Indian Home Mission to the Santals og var oppkalt etter Bernhard Cathrinus Pauss, som var formann i sentralkomiteen i Den norske santalmisjon og redaktør for tidsskriftet Santalen. Navnet består av det norske slektsnavnet Paus og det sanskritiske suffikset -pur, som betyr «by» eller «bosetning». Landsbynavnet ble skrevet Pauspur med én s, selv om Bernhard Pauss skrev sitt eget navn på en annen måte. Landsbyen lå like utenfor Mornai Tea Estate[1] ved koloniens sørlige grense.[2] Landsbyen nevnes så tidlig som 1896 i Santalen.[3] Boken Santalmisjonens historie inneholder et kart som viser landsbyens plassering.[4] Pauspur ligger rundt 40 kilometer sør for grensen til Bhutan og foten av Himalaya og rundt 25 kilometer nordøst for grensen til Bangladesh.
Pauspur kirke
redigerPauspur hadde sin egen kirke for gudstjenester på bengali. De bengalispråklige kristne i kolonien bodde hovedsakelig i Pauspur eller Bijoepur.[5] I 1919 ble en buffalostall i Pauspur brukt til å holde gudstjenester på bengali.[6] I den indiske Santalmisjonens årsrapport for 1919–1920 het det at «siden vi har noen kristne av forskjellige folkeslag i Pauspur fikk vi bygget en liten kirke for gudstjenester på bengali. Men vi plasserte den ved koloniens sørlige grense så den kan danne et utgangspunkt for å finne arbeid utenfor kolonien. Selv om vi ikke har sett særlige frukter av dette ennå, er jeg glad for å kunne fortelle at rajbanshiene kaller den 'vår kirke'».[7] Den nye kirken ble nevnt i Santalen i 1921.[2] En ny, større kirke stod ferdig i Pauspur i 1939.[8] I 1951 ble Pauspur kirke stengt og gudstjenestene flyttet til en ny kirke i nabolandsbyen Dingdinga.[9]
Referanser
rediger- ^ The 79th Annual Report of the Santal Mission of the Northern Churches. 1945. s. 63. «Pauspur congregation is situated at the outside of the Tea-garden»
- ^ a b «Bengali-arbeidet». Santalen. 39 (5): 73. 15. mars 1921.
- ^ Bahr, Halfdan (20. september 1896). «Fra Assamkolonien (Brev fra Halfdan Bahr; skrevet kort før hans Død)». Santalen. 14 (9): 139. «Folkene fra Pauspur, Hertelpur og Mornaithehaven d.v.s. de herværende Kristne, søker Kirken i Mornithehaven»
- ^ Nyhagen, Johan (1968). Santalmisjonens historie. 2. s. 369.
- ^ «Vore bengali talende kristne». Santalen. 38 (7): 106. 15. april 1920.
- ^ «Grahampur menighet». Santalen. 37 (24): 373. 20. desember 1919.
- ^ The Fifty-Third Annual Report of the Santal Mission of the Northern Churches for the year 1919–1920. Dumka. 1921. s. 39–40. «As we have some Christians of different races in Pauspur we got a small church built for worship in the Bengali language. But we placed it close to the southern boundary of the Colony in order that it might become the starting point for work outside. Though we have not seen much fruit in that direction yet, I am glad to tell that the Rajbongsis call it 'our church'»
- ^ Hodne, Olav (1992). Santalmisjonens historie: med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge 1867–1967. 3. Oslo: Den norske santalmisjon. s. 281. «I 1939 kunne misjonens formann innvie en ny kirke for kamarene i Pauspur [...] atskillige er blitt døpt i årenes løp i Dingdinga, Mornai og Pauspur.»
- ^ The 86th Annual Report of the Santal Mission of the Northern Churches (PDF). 1953. s. 77. Arkivert fra originalen (PDF) 20. desember 2016. Besøkt 3. desember 2016. «The need for a church for Bengali-speaking people has been felt in Mornai since the church of Pauspur was shifted to Dingdinga in 1951»