Bernhard Cathrinus Pauss

norsk teolog, skolemann, lærebokforfatter og humanitær leder
For sønnesønnene, se kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen Bernhard Paus og industrilederen Bernhard Paus (1909–1970)
Bernhard Cathrinus Pauss
Bernhard Pauss NFB-37326.jpg
Bernhard Cathrinus Pauss, fotografert av Gustav Borgen
Født6. april 1839Rediger på Wikidata
TangenRediger på Wikidata
Død9. november 1907Rediger på Wikidata (68 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Henriette PaussRediger på Wikidata
Barn Nikolai Nissen Paus, George Wegner Paus, Augustin Paus, Evald PaussRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo (–1865)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, lærer, skribent, redaktørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Signatur
Bernhard Cathrinus Paussʼ signatur

Bernhard Cathrinus Pauss (på bøker mest B. Pauss) (født 6. april 1839Tangen i Drammen, død 9. november 1907 i Christiania) var en norsk teolog, skolemann, prest, lærebokforfatter og humanitær leder. Han var fra 1860-årene sentral i jenters utdanning i Norge.

Han ble knyttet til Nissens Pikeskole som lærer etter fullførte teologistudier i 1865 og etterfulgte Hartvig Nissen i skolens «triumvirat» av bestyrere og eiere i 1872; etterhvert ble han eneste bestyrer og eneeier. Hans andre ektefelle Henriette Pauss var også en kjent skolekvinne, og var skolens førstelærerinne. Skolen var den første høyere skolen for jenter i Norge, og stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til middelskoleeksamen, examen artium og høyere utdanning. Han var også bestyrer for Kristiania lærerskole, en lærerskole for kvinner tilknyttet Nissens Pikeskole, som var Norges første høyere utdannelsesinstitusjon som var åpen for kvinner. I hans bestyrertid og under ledelse av ektefellen Henriette begynte Nissens Pikeskole i 1900 også med barnehage, en nyvinning i Norge, og kunne tilby et komplett løp fra barnehage opp til høyere utdannelse, eller som skolen selv skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».[1] Han deltok i arbeidet med Lov om høiere Almenskoler av 1896, der han representerte pikeskolene sammen med Ragna Nielsen og Henriette Wulfsberg. Han var også lærer ved Krigsskolen. Han bodde frem til 1899 i toppetasjen i Nissens Pikeskoles daværende bygning i Øvre Vollgate og fikk oppført den nye skolebygningen i Niels Juels gate 56.

Han skrev og redigerte en rekke lærebøker i norsk og tysk, ikke minst den kjente leseboken Læsebog i Modersmaalet. Han var også formann for sentralkomiteen i Den norske Santalmisjon og den første redaktøren for Santalen; ved siden av sine andre stillinger var han aftensangprest i Christiania og forrettet gudstjenester i bl.a. slottskapellet og Trefoldighetskirken. En landsby i India, Pauspur (Pausspur), ble oppkalt etter ham.

Bakgrunn, barndom og utdannelseRediger

 
Bernhard Cathrinus Pauss som ung

Han ble født på Tangen i Drammen og tilhørte «drammensgrenen» av slekten Paus (Pauss). Han var sønn av skipsfører og skipsreder Nicolai Nissen Pauss (1811–1877) og Caroline Louise Salvesen (1812–1887). Faren førte bl.a. skipet «Triton», særlig mellom Norge og byer i Storbritannia. Moren drev i flere år en liten privatskole på Tangen; hun var datter av den vidgjetne skips- og kaperkapteinen Bent Salvesen, som dro på langfart til Ostindia uten å vende hjem, og hun vokste opp hos onkelen, proprietær og skipsreder Anders Juel på storgården Eik i Skoger. Hennes morfar var Jacob Fegth (d. 1834), en av Drammens største trelasthandlere tidlig på 1800-tallet. Bernhard Pauss' farfar, skipsfører og skipsreder på Tangen Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), var født i Kviteseid i Øvre Telemark der familien hadde vært prester og sorenskrivere siden begynnelsen av 1600-tallet, hadde dratt til sjøs i Arendal i 1790-årene og fikk borgerskap på Strømsø i 1809. Familien var skippere, redere og industrieiere i Drammen fra 1800-tallet; Bernhard var onkel til grunnleggerne av industrikonsernet Paus & Paus og til generalkonsul i Sydney Olav Pauss. Han var ikke i slekt med sine samarbeidspartnere Hartvig Nissen eller Oscar Nissen, men var etterkommer av sorenskriver Hans Paus og Andrea Jaspara Nissen som tilhørte en annen Nissenslekt enn dem.

 
Bernhard Cathrinus Pauss, fotografert av Christoffer Gade Rude, ca. 1865–1870. Visittkortportrett fra en samling på Linderud gård.

I motsetning til storebroren som ble skipsreder slo Bernhard Pauss inn på en akademisk løpebane. Han gikk på Drammens latinskole og tok examen artium i 1857; han var ved denne skolen et av de første medlemmene av gymnasiesamfunnet Silentium fra 1855.[2] I 1857 flyttet han til Christiania og studerte teologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet, og ble cand.theol. i 1865. Som student arbeidet han 1860–1862 som lærer ved Christiania Borgerskole og deretter en periode som huslærer.

Nissens Pikeskole, lærerskolen for kvinner og andre skolerRediger

 
Nissens Pikeskole 1860–1899 (i dag Bokhandelens hus) i Øvre Vollgate 15. Bernhard Pauss bodde med sin familie i toppleiligheten i over 20 år frem til 1899; før dem bodde Hartvig Nissens familie i leiligheten. Bygningen er tegnet av stortingsarkitekt Emil Victor Langlet og har slående likheter med Stortinget som ligger drøyt hundre meter unna.

Etter teologisk embedseksamen ble han i 1865 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole; skolens grunnlegger Hartvig Nissen trakk seg det året ut av det daglige arbeidet, men fortsatte som en av tre bestyrere frem til 1872. I 1872 overtok Pauss etter Hartvig Nissen i «triumviratet» av bestyrere–medeiere ved siden av Johan Carl Keyser og Einar Lyche; etter at Keyser og Lyche trakk seg ut eide Pauss skolen sammen med Andreas Martin Corneliussen, før han ble eneste bestyrer og eneeier i 1900. Fra andre halvdel av 1870-årene til 1899 bodde han i toppetasjen i skolebygningen i Øvre Vollgate; han overtok leiligheten etter Hartvig Nissens enke og barn som delvis også arbeidet ved skolen. I 1897 kjøpte han eiendommen i Niels Juels gate 56 der skolen fortsatt holder til, og fikk oppført den nåværende skolebygningen etter tegninger av Henrik Nissen.

 
Hartvig Nissens skole i dag. Eiendommen i Niels Juels gate 56 ble kjøpt av Bernhard Pauss i 1897, og han fikk oppført skolebygningen etter tegninger av Henrik Nissen. Skolen flyttet inn i 1899.

I hans bestyrer- og eiertid ble Nissens Pikeskole den første skolen i Norge som opprettet middelskoleklasser og gymnasklasser for jenter, og dermed tilbød videregående utdannelse for kvinner. Han var også bestyrer for Nissens lærerskole. Nissens Pikeskole hadde helt siden 1861 gitt høyere utdannelse til kvinner, og var den første institusjonen i Norge som gjorde dette, og frem til Universitetet åpnet sine dører for kvinner i 1882, den eneste. Lærerutdannelsen ble i 1891 omorganisert som en toårig lærerskole med navnet Nissens Pigeskoles Seminarium, skiftet i 1900 navn til Kristiania Privatseminar og i 1902 til Kristiania Lærerskole, samtidig som lærerskolen ble treårig.

I 1900 opprettet Nissens Pikeskole en egen barnehage, en nyvinning i Norge, under ledelse av Henriette Pauss og Ragnhild Scheel. Barnehagen tok imot «smaagutter og smaapiger», i motsetning til skolen og seminaret som kun var åpent for kvinner. Dermed kunne Nissens Pikeskole tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».

Nissens Pikeskole bidro også til opprettelsen av Husholdningsskole for unge damer i Christian Augusts gate, der Bernhard Pauss og ektefellen Henriette Pauss var medlemmer av styret.

Bernhard Pauss var i perioden 1868–1882 også lærer i tysk og religion ved Krigsskolen; i adresseboken for 1879 er han en av Krigsskolens femten faste lærere.[3] Han var en periode også lærer ved Tukthuset. Han forrettet av og til gudstjenester i hovedstaden som såkalt aftensangprest, bl.a. i slottskapellet og Trefoldighetskirken.

Han var medlem av representantskapet i Christiania Bank og Kreditkasse. I 1889 var han medstifter av Kristiania Sprogforening. Han satt fra 1890 i en lovkomité for spørsmål om pikeskoler, sammen med Ragna Nielsen og Henriette Wulfsberg, som deltok i arbeidet som ledet til Lov om høiere Almenskoler (1896).[4]

LærebøkerRediger

Bernhard Pauss skrev og redigerte en rekke lærebøker. Sammen med Hartvig Lassen utgav han fra 1873 en rekke lesebøker i tysk, som hadde en dominerende stilling i skolens tyskundervisning i mange tiår. Sammen med Lassen utgav han også Læsebog i Modersmaalet (fra 1884), som etablerte en varig læreboktradisjon for folkeskolen og som utkom i tallrike utgaver frem til 1958.[5] Læsebog i Modersmaalet utkom åtte år før Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen, og var «den siste store parade av dansk litteratur i barneskolens lesebøker, samtidig som vi skimter konturene av den norske litterære gullalder».[6]

Den norske SantalmisjonRediger

Bernhard Pauss var en av de tidlige lederne i Den norske Santalmisjon, som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blant santalfolket i India. Han var formann for organisasjonens sentralkomité fra 1887 til 1907, som etterfølger etter Oscar Nissen. Han var også den første redaktøren for Santalen fra 1883 til 1907. Etter hans død overtok hans kone redaktørvervet.

En landsby i Assam i India, Pauspur (også skrevet Pausspur), ble oppkalt etter ham av misjonærer knyttet til Santalmisjonen.[7][8] Landsbyen var en del av Mornai Tea Estate, fikk dette navnet på slutten av 1800-tallet og hadde fortsatt navnet på 1950-tallet.[9] Den hadde egen kirke, Pauspur kirke, som stod ferdig i 1939.

Personlig livRediger

 
Hans andre ektefelle Anna Henriette Wegner, datter av godseier og verkseier Benjamin Wegner
 
Bernhard Cathrinus Pauss, ektefellen Anna Henriette Wegner, sønnene Augustin Thoresen Paus, Nikolai Nissen Paus og George Wegner Paus, og døtrene Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus

Han ble gift i 1865 i Genève med den sytten år eldre læreren Augusta Thoresen (1822–1875), datter av trelasthandler og skipsreder i Christiania Hans Thoresen og Anna Ramstad. Et år etter hennes død ble han gift i andre ekteskap i Gamle Aker kirke 10. juli 1876[10] med senere førstelærerinne ved Nissens Pikeskole Anna Henriette Wegner (f. 1841 på Frogner Hovedgård), datter av godseier, verkseier, trelasthandler og generalkonsul Benjamin Wegner og Henriette Seyler; svigermoren hadde vært medeier i sin families bank Berenberg Bank i Hamburg, mens svigerfaren hadde store industriinteresser innen gruvedrift og trelasthandel i Norge. Hans andre ektefelle var langt mer formuende enn ham selv, og var medeier i Hafslund hovedgård 1875–1894; hennes familie hadde eid Frogner Hovedgård og hadde solgt Frognerseteren til Thomas Heftye i 1864.

 
Grav for Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss og Evald Pauss på Vår Frelsers gravlund

Bernhard Pauss hadde seks barn. Hans eneste barn i første ekteskap, Evald Pauss (1866–1890), var en av de første legene ved det nyetablerte epidemilasarettet som ble til Ullevål sykehus, døde av difteri som han ble smittet av i tjenesten som turnuskandidat og ble begravet på statens bekostning i 1890. De fem barna i andre ekteskap var kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus (f. 1879), ingeniør og industrileder Augustin Thoresen Paus (f. 1881), advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882) og Karoline Louise Paus (f. 1884). To av hans sønnesønner ble oppkalt etter ham: Industrilederen Bernhard Paus (f. 1909) og kirurgen Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910); han var også morfar til kvinnesakskvinnen Henriette Bie Lorentzen. Han er begravet på Vår Frelsers gravlund med sine to ektefeller og sin eldste sønn. Familienavnet ble vanligvis skrevet Pauss i hans levetid, men barna begynte å bruke den eldre skrivemåten Paus, og også Bernhard er noen ganger omtalt med denne skrivemåten. Bernhard og Henriette Pauss var begge offentlig kjente, aktive kristne, ikke minst som lederskikkelser i santalmisjonen, men hverken deres foreldre eller barn utmerket seg som spesielt religiøse; sønnesønnen med samme navn ble leder for Den norske frimurerorden og var gift med Brita Collett Paus, kjent for sitt engasjement i den katolske kirken.

Han bodde ifølge adresseboken for 1866 i Ekebergveien 1 (dvs. Oslo Hospital)[11] og deretter ifølge adressebøkene for 1871 og 1874 i Wergelandsveien 3 rett overfor Grotten;[12][13] en gang mellom 1875 og 1879 flyttet han og familien inn i toppleiligheten i Øvre Vollgate 15 (nå Bokhandelens hus), der Nissens Pikeskole holdt til i de lavere etasjene.[14] Bygningen ligger drøyt hundre meter unna Stortinget, som er tegnet av samme arkitekt i en lignende stil. De bodde der til 1899, da Nissens Pikeskole flyttet til den nye skolebygningen i Niels Juels gate 56 mens de selv flyttet til Eilert Sundts gate 11.[15] Folketellingene viser at de hadde inntil tre tjenestepiker. Om somrene bodde de i Son.

Kunstneriske portretterRediger

 
Maleri av B.C. Pauss, Hartvig Nissens skole

Det finnes minst to malte portretter av ham. Det ene henger i Hartvig Nissens skole (tidligere Nissens Pikeskole), mens det andre eies av Oslo Museum. Det finnes også en rekke portretter av ulike fotografer, bl.a. flere av Gustav Borgen fra ca. 1891 til og med post mortem-portrett fra 1907.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Morgenbladet. 1901-07-24. 
  2. ^ Festskrift i Anledning af Gymnasiesamfundet Fraternitas' 50-Aarsjubilæum, Drammen, Samfundet, 1901
  3. ^ Adressebog for Christiania by. Christiania. 1879. 
  4. ^ Vilhelm Haffner, Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.; 1814–1924, s. 412, Fabritius, 1925
  5. ^ Sverre Sletvold, Norske lesebøker 1777-1969, Trondheim, Universitetsforlaget, 1971, s. 120
  6. ^ Sletvold s. 123
  7. ^ Johan Nyhagen, Santalmisjonens historie; med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge, bd. 2, Oslo, 1968, s. 267
  8. ^ The Thirtieth Annual Report of the Indian Home Mission to the Santhals for the Year 1896–97 Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine., Ebenezer: Indian Home Mission's Press, 1897, s. 41
  9. ^ The 86th Annual Report of the Santal Mission of the Northern Churches for the Year 1952
  10. ^ Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, F/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1873–1881, s. 263
  11. ^ Christiania bykalender. Christiania: Det Forrige Lehmannske Bogtrykkeri. 1866. s. 65. 
  12. ^ Veiviser for Christiania By for. Christiania. 1871. s. 69. 
  13. ^ Veiviser for Christiania By for. Christiania. 1874. s. 80. 
  14. ^ Folketelling 1885
  15. ^ Folketelling 1900