Åpne hovedmenyen

Jacob Fegth

norsk trelasthandler og skipsreder
Jacob Fegth
Født18. september 1761
Død2. oktober 1834 (73 år)
Beskjeftigelse Skipsreder, trelasthandler
Nasjonalitet Norge
Feghtgården i Havnegaten 10 på Tangen, bygget for trelasthandler og skipsreder Jacob Feght i 1806 i strikt symmetrisk klassisistisk stil. Tegning av arkitekten Christian Staalberg (f. 1759) fra 1807. Bygningen har flere likheter med lystgården Gulskogen som også ble tegnet av Staalberg og bygget samme år. Feghtgården ble revet i 1973.[1]

Jacob Fegth (også skrevet Feght) (født 18. september 1761Tangen, død 2. oktober 1834 på Tangen) var en norsk trelasthandler og skipsreder. Han var den mest velstående trelasthandler på Tangen ved Drammen i de første år av 1800-tallet og Drammens tredje største trelasteksportør en periode.

BiografiRediger

Han var sønn av parykkmaker Christian Nicolay Fegth (1722–1766) fra Frederikshald og slekten hadde trolig nederlandsk opphav.

Jacob Fegth fikk bygget en imponerende bygård i klassisistisk stil på Tangen i 1806 og i 1808 kjøpte han i tillegg Stormoen gård på auksjon for 6 500 riksdaler. Han eide også flere sager, et brennevinsbrenneri, flere andre eiendommer på Tangen og flere skip og skipsandeler. På begynnelsen av 1800-tallet var han Drammens tredje største trelasteksportør med en omsetning av trelast på henimot 50 000 riksdaler i 1806.[2] Han var overformynder på Strømsø fra 1802 til 1807. Han var en av de norske borgerne som finansierte opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) og gav 5000 riksdaler. I 1823 var Jacob Fegth medstifter av Drammens Sparebank. I en innberetning til Danske Kancelli i 1804 ble det opplyst det at Fegth eide en halv tønne gull (50 000 riksdaler), men omsetningen på hans trelasthandel økte betydelig i de nærmeste årene etter dette. Da sølvskatten til Norges Bank ble utskrevet i 1816 var Jacob Fegth den eneste på Tangen som bidro med et større beløp, med 3 300 riksdaler. Nedgangstidene etter 1814 rammet Drammen hardere enn noen annen norsk by, og av de store kjøpmennene var det rundt 1820 bare Peder von Cappelen, Peter Wølner Arbo og Jacob Fegth tilbake.[3] Etterhvert mistet Jacob Fegth også hele sin formue, og i 1830, fire år før sin død, måtte han overlevere sitt bo til skifteretten.[4][5]

Jacob Fegth var gift første gang med Karen Sophie Mathisdatter Westbye (1761–1796), datter av den velstående kjøpmann Mathias Westbye (f. 1725) i Drammen. Han var andre gang gift med Kristine Maria Iversdatter (død 1804) og tredje gang med Anna Christina Goen (født 1789, død før 1818), datter av Sandefjords fremste skipsreder Wilhelm Olsen Goen.[6] Jacob Fegth har en rekke etterkommere bl.a. med slektsnavn Fegth, Juel, Salvesen, Holst, Paus, Høeg, Prytz, Browne, Løvenskiold, Wessel og andre navn. Han var svigerfar til blant andre proprietær og skipsreder Anders Juel (1787–1852), til den vidgjetne skips- og kaperkapteinen Bent Salvesen (1787–1820) og til skipsfører og skipsreder Mathias Andreas Holst (1793–1849). Sønnen fra tredje ekteskap, Wilhelm Anton Fegth (1810–1877), var sogneprest i Alstahaug.

ReferanserRediger

  1. ^ «Staalberg, Christian – arkitekt for sin tid» Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine., Historieboka.no
  2. ^ Thorson, Odd, Drammen : en norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. 2 s. 461–462, 1962
  3. ^ A. J. Jacobsen: J. N. Jacobsen. Lastehandleren, samfundsborgeren og hans tid, bd. 1, 1950
  4. ^ Per Otto Borgen (2004). «Jacob Fegth», i: Drammen byleksikon (2. utg.), red. Per Otto Borgen, Forlaget for by- og bygdehistorie, ISBN 82-91649-08-1
  5. ^ Arnt Ruud, Henning Alsvik, Svein Molaug, Skipsbyggere i Drammen: Tiden før år 1900, Drammen Slip & Verksted, 1972, s. 268
  6. ^ Hougen, Knut, Sandefjords historie : fra 1845 til 1930, bd. 2 Kjøpstaden fra 1845 til 1930, s. 507, 1932