Wikipedia

Peder Hansson Paus

Peder Hansson Paus (født 27. september 1691 i Kviteseid, død 19. november 1759 i Kviteseid) var en norsk jurist og sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske sorenskriveri fra 1723 til 1751. Peder Paus er også kjent for å ha skrevet en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over telemål i 1743. Ved siden av embedet drev han egne forretninger, og hadde bl.a. interesser innen bergverksdrift.

Peder Hansson Paus
Født27. sep. 1691Rediger på Wikidata
Kviteseid
Død19. nov. 1759Rediger på Wikidata (68 år)
Kviteseid
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
FarHans Povelsson Paus
MorSusanne Paus
BarnHans Pedersson Paus
NasjonalitetNorge
Våpenskjold
Peder Hansson Pausʼ våpenskjold
Våpen som ført av sorenskriver i Øvre Telemark Peder Paus (1691–1759). Tegning av Hans Krag i Norsk heraldisk mønstring.

Biografi rediger

Han tilhørte slekten Paus og var sønn av sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus, sønnesønn av sogneprest i Hjartdal Povel Pedersson Paus og oldebarn av prost i Øvre Telemark Peder Povelsson Paus. Hans mor Susanne Morland (1670–1747) var datter av prosten Amund Morland og barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til Borgestad gård. Peders far er bl.a. kjent for å ha skrevet visen Stolt Anne om Anne Clausdatter, som også var moren Susannes kusine.

Han fikk 21. mai 1717 ekspektansebrev på embedet som sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske etter sin onkel Cornelius Povelsson Paus (1662–1723); hans fetter Paul Corneliusson Paus var edsvoren fullmektig og konstituert sorenskriver en periode før Peder Paus overtok. Da onkelen døde tiltrådte Peder Paus embedet som sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske, som da omfattet prestegjeldene Fyresdal, Lårdal, Vinje, Kviteseid (med Brunkeberg, Nissedal, Treungen og Vrådal) og Seljord. Han fikk imidlertid ikke noen formell utnevnelse fra kongen i København, og tiltrådte dermed embedet på eget initiativ i kraft av ekspektansebrevet. Først etter flere år utferdiget kongen et formelt utnevnelsesbrev. Allerede fra embedstiltredelsen bodde han på gården Midsund i Kviteseid, og Kviteseid ble dermed sete for sorenskriveren i Øvre Telemark, en ordning som har fortsatt til vår tid. Han tilhørte «et av de mest markante sorenskriverdynastier» i Norge og embedet gikk i arv i familien i 106 år.[1]

Peder Paus har blitt beskrevet som en pliktoppfyllende og rettskaffen sorenskriver som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand.[2] Han skrev en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over telemål i 1743.[3] Peder Paus hadde som sorenskriver også mye å bestille med de større handelshusene ved Skiensfjorden i form av tinglysninger, salærer mm., noe som fremgår i bl.a. hovedbøkene til Herman Leopoldus Løvenskiold og Niels Aall d.e.[4]

I 1745 fikk et interessentskap bestående av bl.a. Peder Paus, Niels Aall, bergamtskriver Wildhagen, bergmester og assessor Adam Adamsen Ziener (Peder Paus' senere svigersønn) og en rekke medlemmer av familien von Koss muting på kobberforekomstene på Åmdal. Det ble drevet bergverksdrift der av dette interessentskapet frem til like etter 1758.[5]

Peder Paus var gift i 1. ekteskap med Cathrine Medea Maj Hermansdatter (død 1736) fra Danmark, datter av sogneprest i Ølsted på Sjælland Herman Arentsen (1647–98) og Gundel Sørensdatter May. Herman var sønn av den kjente topografen, rådmann i København mm. Arent Berntsen, mens Gundel var datter av magister, prost og sogneprest i Holbæk Søren Nielsen May og Catharina Motzfeldt, som igjen var datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650). Svigermoren Gundel May var bl.a. kusine til statsmannen Peder Griffenfeld. I 2. ekteskap var Peder Paus gift med sin kusine Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–1771), datter av hans forgjenger som sorenskriver Cornelius Paus og Valborg Rafn.

Peder Paus hadde to barn, begge i første ekteskap: Anna Susanna Paus (1720–1798), gift med bergmester ved Kongsberg Sølvverk og overbergamtsassessor Adam Adamsen Ziener (f. 1709), og sin etterfølger som sorenskriver i Øvre Telemarken Hans Paus (1721–1774). Sønnen Hans Paus var gift med danskfødte Andrea Jaspara Nissen og har en rekke etterkommere.

Peder Paus førte i sitt våpen en due med en olivenkvist i nebbet sittende på en kveilet slange.[6]

Aner rediger

Bibliografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hans Eyvind Næss (1991), «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991, s. 40. Oslo: Justis- og politidepartementet.
  2. ^ Aanund Olsnes (1987). Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820 (s. 675–676). Kviteseid bygdesoge vol. 3
  3. ^ Arne Johan Gjermundsen (1980). «Ei ordsamling frå 1700-åra». I Årbok for Telemark 1980
  4. ^ «Peder Hansen Paus», i Andreas Blom, Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, utgitt ved Jon Lauritz Qvisling, 1904, s. 55–57
  5. ^ Mo bygdebok: Kultursoga, bd. 1, s. 458–459
  6. ^ Hans Krag (1955). Norsk heraldisk mønstring 1699–1730, bd. I.
Forgjenger:
 Cornelius Povelsson Paus
(Paul Corneliusson Paus, konstituert)  		Sorenskriver i Øvre Telemarken sorenskriveri (vestfjelske)
(1723–1751)
 Etterfølger:
 Hans Pedersson Paus 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peder_Hansson_Paus&oldid=24369500»