Cecilie Thoresen

Cecilie Thoresen
Ida Cecilie Thoresen Krog.jpg
Født7. mars 1858[1]Rediger på Wikidata
EidsvollRediger på Wikidata
Død13. november 1911[1]Rediger på Wikidata (53 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Ektefelle Fredrik Arentz KrogRediger på Wikidata
Far Nils Windfeldt ThoresenRediger på Wikidata
Barn Helge KrogRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, feministRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Ida Cecilie Thoresen Krog (født 7. mars 1858, død 13. november 1911) var en norsk kvinnesaksforkjemper, Venstre-politiker og Norges første kvinnelige student.[2] Hun var blant de sentrale stifterne og første «president» i Diskusjonsklubben Skuld i 1883 og av dens faktiske etterfølger Norsk Kvinnesaksforening året etter; hun var medlem av det første styret og ble senere nestleder i Norsk Kvinnesaksforening. Hun var også involvert i etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896. Hun var engasjert i Venstre og hennes liberale grunnsyn preget også hennes engasjement i kvinnebevegelsen.[3] Hun ble valgt til vararepresentant i Christiania bystyre for Venstre i 1901, som en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge.

Norges første kvinnelige student, Cecilie Thoresen, immatrikuleres ved Det Kongelige Frederiks Universitet 8. september 1882

Bakgrunn og familieRediger

Hun var datter av legen Nils Windfeldt Thoresen (1822–1907) og Marie Johanne Benneche (1827–99). I 1887 ble hun gift med juristen Fredrik Arentz Krog (1844–1923), som var bror til kvinnesakspionéren Gina Krog. Cecilie og Fredrik ble foreldre til forfatteren Helge Krog (1889–1962).

Norges første kvinnelige studentRediger

Hennes første skolegang foregikk som privatstudier, slik det var vanlig i borgerlige familier på den tiden. Hun leste blant annet John Stuart Mills The Subjection of Women (1869) og utviklet tidlig en bevissthet om at kvinner ble urettferdig behandlet i samfunnet. I Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 fortalte hun at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».[4] Stortinget hadde akkurat gitt Nissens Pikeskole rett til å la kvinner ta middelskoleeksamen, en eksamen som også med visse tilleggsbetingelser oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen og som var den høyeste utdannelsen kvinner kunne oppnå i Norge på den tiden. Etter å ha fullført eksamen i 1879 ønsket Thoresen å ta examen artium, som på denne tiden måtte avlegges ved universitetet, og der hadde ikke kvinner adgang. Hun søkte Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag.[5] Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet og studerte også ved Københavns Universitet. Etter å ha giftet seg i 1887 ga hun seg med studiene.

Politikk og kvinnesakRediger

Cecilie Thoresen var i likhet med sin svigerinne Gina Krog et tidlig medlem av partiet Venstre og var engasjert i flere liberale politiske saker, ikke minst i kvinnesaken. Hennes liberale grunnsyn preget også hennes engasjement i kvinnebevegelsen.[3]

I 1883 var hun med på å stifte diskusjonsklubben Skuld, som var forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, og var Skulds første «præsidentinde». Ved etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 var hun blant stifterne og ble medlem av det første styret, og var nestleder i organisasjonen fra 1903 til sin død i 1911, i Randi Blehrs ledertid.[3]

Hun var også med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen i 1885, og var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening som ble stiftet i 1896.[6] Hun var varamedlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd fra 1904 og ble leder for Kristiania kvinneråd i 1908; samme år deltok hun på det internasjonale kvinnerådsmøtet i Genève.

Hun ble valgt til vararepresentant i Christiania bystyre for Venstre i 1901, som en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge. Hun var også medlem av den kommunale tilsynskomité for syke- og sinnsykehus fra 1905, medlem av lagretten og medlem av tilsynet for Kristiania kretsfengsel. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 representerte hun Norsk Kvinnesaksforening i kvinnedeputasjonen som møtte opp i Stortinget 13. august 1905 for å overlevere en støtteerklæring fra en lang rekke foreninger, som beklaget at kvinnene ikke fikk stemme.[7]

Hun ga navn til Cecilie Thoresens vei i Oslo og Cecilie Thoresens vei i Trondheim.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ida Cecilie Thoresen Krog, Norsk biografisk leksikon ID Cecilie_Thoresen_Krog, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Kjersti Busterud: Aftenpostens historieblad nr. 3 2016
  3. ^ a b c Cecilie Thoresen, Norsk Kvinnesaksforening
  4. ^ Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907. 
  5. ^ Norsk biografisk leksikon
  6. ^ Stemmerett.no
  7. ^ Nettutstilling om Cecilie Thoresen

Eksterne lenkerRediger