Wikipedia

Niels Juels gate (Oslo)

gate i bydel Frogner

Niels Juels gate (1A–51, 2–70B) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Svoldergata og krysser Drammensveien ved Olaf Bulls plass på Skillebekk. Videre krysses blant annet Bygdøy allé, Frognerveien, Colbjørnsens gate og Gyldenløves gate før gaten ender i Briskebyveien. Gaten fikk navn i 1879 etter sjøhelt og admiral Niels Juel (1629–97).

Niels Juels gate
Oppover fra Bygdøy allé
Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnNiels Juels gate (1–70B)
LandNorge
StrøkFrogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnNiels Juel
TilstøtendeSvoldergata, Terningbekk, Skillebekk, Munkedamsveien, Olaf Bulls plass, Drammensveien, Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé, Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, Gyldenløves gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate, Briskebyveien
Kart
Niels Juels gate
59°54′52″N 10°42′44″Ø
Niels Juels gate på Commons
Gabels gate (t.v.) og Niels Juels gate under anleggelse nedenfor Drammensveien ca. 1890
Foto: Oslo Museum
Bebyggelsen i Niels Juels gate fikk store skader ved Filipstadulykken i 1943. Slik så nr. 6 ut på 1920-tallet. Denne gården ble revet og erstattet med en funkisgård.
Foto: Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv
Løkkehuset på Øvre Skillebekk (ark. Christian H. Grosch), som hadde adresse Niels Juels gate 11, ble revet i 1961.
Foto: Anders Beer Wilse (1919)
På høydedraget mellom Niels Juels gate og Gabels gate lå i sin tid Dedekams løkke med Villa Fjeldstuen der Mogens Thorsens gate 2 er i dag. Huset ble revet i 1930-årene da dagens funkisbebyggelse ble oppført.
Foto: Ukjent (ca. 1934)
Tomten klargjøres for oppførelse av boligbygg for Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse i nr. 19–21.
Foto: Leif Ørnelund (1957)
I 1972 holdt Kjellstrøm kolonialforretning til i nr. 25.
Foto: Leif Ørnelund
Gammelt postkortmotiv nedover fra Colbjørnsens gate mot Bygdøy allé
Foto: Fra Nasjonalbibliotekets samling
Butikkutvalget langs gaten har endret seg over tid. I 1966 holdt teppebutikken Persias Perle til i nr. 43, på hjørnet ved Meltzers gate.
Foto: Atelier Rude
Enkelte hus i området har vært knyttet til forskjellige gater over tid. Villa Gro-Gro begynte som Briskebyveien 18 og hadde rundt 1940 adresse Niels Juels gate 62B før den endte opp som Lallakroken 6.
Foto: Oslo Museum
Denne trehusbebyggelsen i hjørnet ved Briskebyveien (her sett fra tredje etasje i Niels Juels gate 51 i 1910) er revet.
Foto: Oslo Museum
Iblant blir gårder revet og nye oppført. Nr. 68 ble jevnet med jorden i 1965. Husrekken er i omtrent samme område som trehusene på forrige bilde.
Foto: Leif Ørnelund
Før nr. 70 ble oppført i 1929, lå det noen små trehus i krysset ved Briskebyveien (like utenfor høyre billedkant), og gatebildet fremstod som asymmetrisk.
Foto: Anders Beer Wilse, 1904

Opprinnelig gikk Niels Juels gate fra Skarpsnogata, som gikk parallelt med jernbanesporet langs Frognerkilens daværende strandlinje. Skarpsnogata startet ved Framnesveien og var planlagt ført frem til Hafrsfjordgata, men slik ble det ikke. I dag strekker den seg over kun ett kvartal mellom Leiv Eirikssons gate og Bjørn Farmanns gate.

Skillebekk

rediger

Arkitektonisk kan Niels Juels gate grovt sett deles i tre. Bebyggelsen ved Skillebekk (nedenfor Drammensveien) er for det meste fra 1890-årene og utgjør et relativt helhetlig bygningsmiljø tegnet av arkitekter som Carl Aaman, Frithjof Aslesen, Henrik Nissen, Ivar Cock og Marius Finstad Leyell. Bygningene har typisk en blanding av pusset og upusset tegl, og de fleste har brukne hjørner. Stilen er for det meste nyrenessanse, med enkelte innslag av nybarokk. Bygningene ble til dels sterkt skadet ved Filipstadulykken i 1943, og det var nødvendig med omfattende restaurering i etterkant.

Drammensveien til Bygdøy allé

rediger

Gateløpet mellom Drammensveien og Bygdøy allé har ikke noe enhetlig stiluttrykk. Bygningene spenner over et tidsrom på mange tiår og har betydelige individuelle forskjeller, fra klassiske 1890-tallsbygårder på vestsiden nær Bygdøy allé (med adresse knyttet til nabogatene) til funkisblokker og trehus. Mellom Indias ambassade (nr. 30) og Mogens Thorsens gate er et parallelt gateløp og en ekstra husrekke. Dette går over et høydedrag som i sin tid tilhørte Dedekams løkke, og på toppen tronet Villa Fjeldstuen.[1]

Bygdøy allé til Briskebyveien

rediger

Nord for Bygdøy allé er vi tilbake til siste halvdel av 1890-tallet og bygårder utført av arkitekter som Carl Michalsen (nr. 25, 31, 38, 44), Ludwig Zapffe (nr. 33), Carl Konopka (nr. 35, 37, 39, 41) og Nestor Thomassen (nr. 46 og 48). Dessuten ligger et par skoler på nordsiden av veien. I enden av gaten mot Briskebyveien og med innganger også rundt hjørnene er nr. 51 (Urania-gården) og 70. Enkelte gårder innimellom er av nyere dato og med stilpreg deretter.

Bygninger

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1   Leiegård oppført 1894 for murmester Emil Christophersen ved arkitekt Carl Aaman.[2] 5 etasjer med flater av rød tegl samt pussede, gulmalte flater. Nyrenessanse. Listeført.[3] Utgjør sammen med Framnesveien 6 et helt kvartal.
2   Leiegård oppført 1901 ved arkitekt Frithjof Aslesen.[4] 4 etasjer i tegl, dels med upussede veggflater. Listeført.[5] Danner kvartal sammen med nr. 4 samt Svoldergata 1 og Gabels gate 1–3.
3   Leiegård oppført 1893 for murmester Carl Olsen ved arkitekt Carl Aaman. Pusset og upusset rød tegl i fire etasjer samt loftsetasje, brukket hjørne. Nyrenessanse. Omfattende reparert etter Filipstadulykken i 1943.[6] Listeført.[7] Utgjør et kvartal sammen med nr. 5 samt Framnesveien 8–10.
4   Leiegård oppført i 1902 for A. Johannesen ved arkitekt Frithjof Aslesen. Pusset tegl, fire etasjer samt loftsetasje, brukket hjørne.[8] Listeført.[9]
5   Bygård oppført 1893 for murmester A. Olsen ved arkitekt Carl Aaman. Pusset og upusset rød tegl i fire etasjer samt loftsetasje (utbygget senere), brukket hjørne. Nybarokk og nyrenessanse. Omfattende reparert etter Filipstadulykken i 1943.[10] Listeført.[11]
6   Her stod tidligere en nyrenessansepreget bygård med karakteristiske horisontale striper, jf. bilde til høyre. Denne ble skadet i Filipstadulykken og ble i 1947 erstattet med en bygård tegnet av G.D. Advocaat.[12] Seks etasjer, hvorav nederste delvis under bakkeplan. Pusset fasade. Skiller seg med sin funkisaktige stil noe ut fra de andre byggene i området.
7   Bygård oppført 1895 for murmester Joh. Andersen ved arkitekt Henrik Nissen. Fire etasjer samt senere utbygget loftsetasje. Rød og gul tegl med karakteristisk veksling mellom upussede og pussede flater. Nybarokk.[13] Danner kvartal sammen med nr. 9 samt Framnesveien 12–16 og Munkedamsveien 96–98. Listeført.[14]
8   Leiegård oppført i 1895–96 for murmester Axel Olsen ved arkitekt Ivar Cock. Pusset tegl i fire etasjer (samt senere utbygget loftsetasje) med brukket hjørne. Inngang fra Skillebekk. Omfattende reparert etter Filipstadulykken i 1943 og brannskadet i 1958.[15] Listeført.[16]
9   Leiegård oppført 1891 for murmester Emil Cristophersen ved arkitekt Carl Aaman.[17] Pusset tegl i fire etasjer samt senere utbygget loftsetasje. Fasade med søylepar og mange andre detaljer. Oppført samtidig med de sammenhengende Munkedamsveien 96 og 98, men med ganske forskjellig fasade. Jernvarehandel i 1. etasje, ellers leiligheter. Listeført.[18]
10   Bygård i nyrenessanse med enkelte andre detaljer, oppført i 1892. Fire etasjer, rød tegl, med upussede og (for det meste) pussede flater. Arkitekt: Marius Finstad Leyell. Gården fikk betydelige skader i Filipstadulykken i 1943 og ble satt i stand igjen året etter.[19] Listeført.[20]
11   Boligblokk i fire etasjer. Før 1961 stod løkkehuset Øvre Skillebekk (ark. Christian H. Grosch) her (tidl. adresse Drammensveien 65). Skillebekkløkkene var blitt skilt ut fra Frogner hovedgård i 1760-årene.[21]
12   Boligblokk i fem etasjer (hvorav én tilbaketrukket) med pusset fasade.
13   Stor trevilla oppført som tomannsbolig i 1888 for malermester Theodor Gunerius Rosted ved arkitekt Einar Smith. Sveitserhus med tårnkonstruksjon og kryssende gavler.[22] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[23] I 1933 ble en helleristning fra bronsealderen funnet under gravearbeid utenfor nr. 13, en avlang rullestein med en skipsfigur, utstilt i Oldsaksamlingen i Historisk Museum.[24]
14   Villaaktig boliggård (ark. Harald Olsen) oppført 1887.[25] Ligger på et høydedrag bak nr. 12. Tre etasjer samt sokkel-/kjelleretasje. Pusset fasade. I utgangspunktet et U-formet bygg med et par karnapper og en sidefløy som bryter opp symmetrien. Listeført.
15   Teglvilla i funkisstil (ark. Jens Dunker og Georg Rohde), oppført 1938.[26] Listeført.[27][28]
16   Frittliggende leiegård i hollandsk nyrenessanse, tegnet av Ove Ekman og oppført for Jan Andersen i 1890–91.[29] Upusset rød tegl med stukkontraster. Ligger tilbaketrukket (og med adkomst fra sidevei) bak nr. 18, som er en boligblokk. Listeført.[30]
18   Boligblokk i fire etasjer. Huser også Skillebekk-klinikken.
19–21   Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, med boliger for trengende eldre enslige. Nåværende bygg fra 1959.[31]
25   Bygård oppført i 1897–98 for murmester A. Pettersen ved Carl Michalsen. Fire etasjer, pusset fasade med buemønster i tegl over vinduene samt en rekke andre dekordetaljer. Loftsleiligheter tilføyd i 1925.[32][33] Næringslokaler på bakkeplan. Listeført.[34]
26   Funksjonalistisk gård i tegl (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført i 1933.[35][36][28] Tre etasjer samt sokkeletasje og tilbaketrukket loftsetasje. Vernet etter PBL.[37]
27   Hjørnegård på nedsiden av Frognerveien, ved siden av Frogner Atrium. Tegnet av Marius Finstad Leyell og oppført 1898. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karnapp og tårnkonstruksjon.[33] Listeført.[38]
28   Funksjonalistisk gård i tegl (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1933.[35] Vernet etter PBL.[39]
29   Hjørnegård (ark. Georges Heinecke) på oversiden av Frognerveien oppført i 1898. Fire etasjer i gul tegl med store upussede flater samt loftsetasje. Brukket hjørne med karnapp. Her har det tidligere vært hotell og hospits, men bygget har nå småleiligheter.[33] Listeført.[40]
30   Enebolig i to etasjer (ark. Blakstad og Munthe-Kaas) oppført i 1938.[35] I dag Indias ambassade.[36] Listeført.[41]
31   Leiegård i fire etasjer tegnet av Carl Michalsen og oppført i 1898. Gul tegl.[42][33] Listeført.[43]
32   Murvilla tegnet av Blakstad og Munthe-Kaas og oppført i 1941.[44] Funkis. Innvendige vegg- og takmalerier av Axel Revold.[36] Fredet.[45]
33   Hjørnegård (ark. Ludwig Zapffe) ved Colbjørnsens gate oppført 1898 for byggmester C. G. Edqvist. Fire etasjer i gul tegl. Nyrenessanse.[46][33] Listeført.[47]
34   Leiegård oppført 1936 ved arkitekt Hans Backer Fürst.[44] Funksjonalisme. Vernet etter PBL.[48]
35   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) på oversiden av Colbjørnsens gate oppført 1896 for Carl og Søren Pedersen. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Nyrenessanse.[49][33] Listeført.[50]
36   Leiegård oppført 1936 ved arkitekt Hans Backer Fürst.[44] Funksjonalisme. Vernet etter PBL.[51]
37   Leiegård (ark. Carl Konopka) oppført 1897 for Carl og Søren Pedersen. Fire etasjer i pusset tegl.[52] Listeført.[53]
38   Hjørnegård (ark. Carl Michalsen) på nedsiden av Frognerveien oppført 1897 for Edv. Danielsen. Fire etasjer i gul tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med smijernsbalkonger og tårnoppbygg.[54][33] Listeført.[55]
39   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved President Harbitz' gate oppført 1896 for Carl og Søren Pedersen. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.[56] Listeført.[57]
40   Hjørnegård (ark. Christian Reuter) på oversiden av Frognerveien oppført ca. 1894 for Ole Olsen. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.[58][33] Listeført.[59]
41   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved President Harbitz' gate oppført 1896 for Carl og Søren Pedersen. Rundt hjørnet i samme gård er President Harbitz’ gate 9. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med smijernsbalkonger.[60] Listeført.[61] Her bodde Carl Jeppesen (Oslos ordfører 1917–19) i hjørneleiligheten i fjerde etasje fra 1908 til 1930.[62]
42   Leiegård (ark. Heinrich Jürgensen) oppført 1895–96. Fire etasjer i pusset tegl.[33][63] Listeført.[64]
43   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) ved Meltzers gate oppført for Boye og murmester Johan Rasmussen. Fire etasjer i pusset og upusset tegl samt loftsetasje (innredet med leiligheter i etterhånd). Brukket hjørne med balkonger.[65] Listeført.[66]
44   Leiegård (ark. Carl Michalsen) oppført 1896–97. Upusset og pusset tegl i fire etasjer.[67][33] Listeført.[68]
45   Hjørnegård på oversiden av Meltzers gate. Fem etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med brede smijernsbalkonger i 3.–5. etasje. Listeført.[69]
46   Leiegård (ark. Nestor Thomassen) oppført 1896–97 for arkitekten selv med datter. Fire etasjer (samt loftsetasje) i rød tegl, for det meste pusset. Tidligere balkonger er fjernet.[70][33] Listeført.[71]
47   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896–97 for murmester Joh. Rasmussen. Fire etasjer i pusset tegl.[65] Listeført.[72]
48   Leiegård oppført 1897–98 av og for arkitekt Nestor Thomassen. Fire etasjer (samt loftsetasje) i rød tegl, for det meste pusset. Bratt saltak. Arkitekten bodde selv noen år i gården.[73][33] Listeført.[74]
49   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896–97 for murmester Joh. Rasmussen. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.[65] Listeført.[75]
50   Hjørnegård (ark. Adolf Agthe) ved Colbjørnsens gate oppført 1896 for murmester Olaf O. Vidnes. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med balkonger.[76][33] Listeført.[77]
51   Urania-gården (ark. Kristen Rivertz), leiegård i nyrenessanse på hjørnet mot Briskebyveien, oppført 1896–97 for murmester Joh. Rasmussen. Fire etasjer, med fasader av gul, upusset tegl samt puss og stukk, brukket hjørne.[78]
52   Tidligere Frogner skole. Tegnet av Ove Ekman og Einar Smith og oppført i 1899. Nedlagt i 1970. I 1991 ble lokalene overtatt av Hartvig Nissens skole. Listeført.[79]
56   Hartvig Nissens skole. Oppført 1898 etter tegninger av Henrik Nissen. Omregulert til President Harbitz’ gate 11.
64   Funksjonalistisk bygård (ark. Otto V. Juell) oppført 1937.[80] Seks etasjer med pusset fasade.
66   Bygård i fire etasjer i pusset tegl (ark. Oscar Dehkes) oppført 1902 for fabrikkeier Peter Thoretius Halvorsen, som var en av initiativtagerne til opprettelsen av Frelsesarmeen i Norge. Varierende eierskap og bruk gjennom tidene. Fremstår i dag som boliggård.[81] Listeført.[82]
70   Funksjonalistisk hjørnegård (ark. L.W. Wilhelmsen) mot Briskebyveien på oversiden, oppført 1929.[83] Fem etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne med to vinduer i bredden. Bl.a. konditori og kaffebar i gateetasjen.

Referanser

rediger
  1. ^ Byminner nr. 4/2014, s. 18–19, jf. kart fra 1900 Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine. hos Oslo byarkiv
  2. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 1 (Arkitekturhistorie.no)
  3. ^ (no) «Niels Juels gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 2 (Arkitekturhistorie.no)
  5. ^ (no) «Niels Juels gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 3 (Arkitekturhistorie.no)
  7. ^ (no) «Niels Juels gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 4 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Niels Juels gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 5 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ (no) «Niels Juels gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s. 58.
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 7 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Niels Juels gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 8 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ (no) «Niels Juels gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ (no) «Niels Juels gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 10 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ (no) «Niels Juels gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Oslo byleksikon: Skillebekk (løkke)
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ (no) «Niels Juels gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ «Helleristninger», Oslo byleksikon
  25. ^ (no) «Niels Juels gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Oslo gårdkalender, s. 225.
  27. ^ (no) «Niels Juels gate». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ a b Frognerfunkis (Byantikvaren i Oslo kommune)
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 16 (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ (no) «Niels Juels gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Oslo byleksikon: Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse
  32. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 25 (Arkitekturhistorie.no)
  33. ^ a b c d e f g h i j k l m Ole Daniel Bruun (1999). «554 Leiegårder ved Niels Juels gate». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 82-573-0948-6. 
  34. ^ (no) «Niels Juels gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 226.
  36. ^ a b c Aftenposten, 20. september 2006
  37. ^ (no) «Niels Juels gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Niels Juels gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ (no) «Niels Juels gate 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ (no) «Niels Juels gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Niels Juels gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 31 (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ (no) «Niels Juels gate 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 227.
  45. ^ (no) «Niels Juels gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 33 (Arkitekturhistorie.no)
  47. ^ (no) «Niels Juels gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ (no) «Niels Juels gate 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 35 (Arkitekturhistorie.no)
  50. ^ (no) «Niels Juels gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ (no) «Niels Juels gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 37 (Arkitekturhistorie.no)
  53. ^ (no) «Niels Juels gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 38 (Arkitekturhistorie.no)
  55. ^ (no) «Niels Juels gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 39 (Arkitekturhistorie.no)
  57. ^ (no) «Niels Juels gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 40 (Arkitekturhistorie.no)
  59. ^ (no) «Niels Juels gate 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 41 (Arkitekturhistorie.no)
  61. ^ (no) «Niels Juels gate 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ Tallak Moland (2022). Carl Jeppesen – en politisk biografi. Oslo: Christiania forlag. s. 162. ISBN 978-82-997321-2-3. 
  63. ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 97. ISBN 82-00-21075-8. 
  64. ^ (no) «Niels Juels gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 43 (Arkitekturhistorie.no)
  66. ^ (no) «Niels Juels gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  67. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 44 (Arkitekturhistorie.no)
  68. ^ (no) «Niels Juels gate 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  69. ^ (no) «Niels Juels gate 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  70. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 46 (Arkitekturhistorie.no)
  71. ^ (no) «Niels Juels gate 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  72. ^ (no) «Niels Juels gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  73. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 48 (Arkitekturhistorie.no)
  74. ^ (no) «Niels Juels gate 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ (no) «Niels Juels gate 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  76. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 50 (Arkitekturhistorie.no)
  77. ^ (no) «Niels Juels gate 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  78. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 51, Uraniagården (Arkitekturhistorie.no)
  79. ^ (no) «Niels Juels gate 52–56 og President Harbitz’ gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  80. ^ Oslo gårdkalender, s. 228.
  81. ^ Geir Tandberg Steigan: Niels Juels gate 66 (Arkitekturhistorie.no)
  82. ^ (no) «Niels Juels gate 66». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  83. ^ Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Briskebyveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 68. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Niels_Juels_gate_(Oslo)&oldid=24698258»