Åpne hovedmenyen
Marius Arnold Diem Finstad Leyell
Født10. desember 1859[1]
Oslo
Død1941
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Niels Juels gate 10
Tidemands gate 27
Bygdøy allé 17
Thomas Heftyes gate 39
Vestheim vaskeri, Haxthausens gate 2B

Marius Arnold Diem Finstad Leyell (født 10. desember 1859 i Christiania, død 1941) var en norsk arkitekt. Han het opprinnelig Marius Finstad og signerte sine arbeider med dette navnet før han i 1899 endret navn til Leyell.

Utdannelse og virkeRediger

Finstad var i 1882–84 elev ved Königlich Technische Hochschule i Berlin. Mellom 1880 og 1884 var han periodevis assistent hos Due & Steckmest i Kristiania, og fra 1884 arbeidet han også en periode for Hjalmar Welhaven. I 1885–91 arbeidet han ved en rekke arkitektkontorer i Tyskland, før han etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania i 1892.

Finstad var svært produktiv under byggeboomen i 1890-årene, og tegnet ikke minst en rekke bygårder, gjerne av det litt luksuriøse slaget. For en stor del opererte han innenfor nybarokk med særlig påvirkning fra tysk og østerriksk arkitektur. Han tegnet også næringslokaler i form av verksteds-, fabrikk- og lagerbygninger. Som mange andre arkitekter tegnet han sin egen bolig i tillegg til andre villaer. Etter krakket i 1899 ble aktivitetsnivået noe lavere. Leyell arbeidet bl.a. hos byarkitekten[2] og som timelærer i konstruksjonstegning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole[3].

I tillegg til arkitektvirket var Leyell en ivrig jeger og friluftsmann.

Verker i utvalgRediger

(Alle i Oslo)

ReferanserRediger

  1. ^ Folketelling 1910.
  2. ^ a b Ole Daniel Bruun (2008). «508: Uranienborg skole». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 91. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  3. ^ Statens haandverks- og kunstindustriskole: Årsberetning for skoleåret 1928–29
  4. ^ a b c d e f g Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
  5. ^ a b c d e f g Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Marius Arnold Diem Finstad Leyell (1859–1941) (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hesselbergs gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 244. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  7. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «547: Villaer på Frogner». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 106. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  8. ^ Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tidemandss gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 566. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  9. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «548: Leiegårder i Bygdøy allé». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 107. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  10. ^ Benedicte Ramm og Lars Petter Pettersen: Nedgang for oppganger (D2 Arkitektur, 15. januar 2015)
  11. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «550: Leiegårder på Frogner». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 109. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  12. ^ Knut Are Tvedt, red. (2010). «Baptistkirke, Oslo 1.». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 67. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  13. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «554: Leiegårder ved Niels Juels gate». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 978-82-573-1945-8. 

KilderRediger