Gudolf Blakstad

norsk arkitekt

Gudolf Blakstad (født 19. mai 1893 i Gjerpen, død 22. november 1985 i Oslo) var en norsk arkitekt som i 1920-årene ble kjent som en av landets fremste innen nyklassisismen i norsk byggekunst, men som fra 1930 gikk over til funksjonalismen.

Gudolf Blakstad
Gudolf Blakstad.jpg
Født19. mai 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
GjerpenRediger på Wikidata
Død22. november 1985[2][3]Rediger på Wikidata (92 år)
OsloRediger på Wikidata
Far Wilhelm BlakstadRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kunstnernes hus i Oslo
Rådhuset i Haugesund, tegnet av Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad

Utdannelse og karriereRediger

Han ble ferdig utdannet arkitekt ved Norges tekniske høgskole i 1916 og arbeidet i to år hos arkitekt Arnstein Arneberg, før han i 1918 startet sin egen praksis i Oslo. I 1919 tegnet han Oslo Nye Teater (sammen med Jens Dunker).

Blakstad deltok også i en arkitektkonkurranse utlyst av idrettsforeningen ved høgskolen i 1911 om utforming av utfartsstedet Studenterhytta. Dette kan antas være Blakstads første prosjekt som stod ferdig i 1913 -- bygd i en speilvendt versjon. Originale byggetegninger finnes i arkivet til NTNUI.

Sammen med Herman Munthe-Kaas) etablerte han i 1922 arkitektfirmaet Blakstad og Munthe-Kaas. Samme år vant de arkitektkonkurransen om rådhuset i Haugesund, men deres prosjekt i nyklassisime sto ikke ferdig før i 1931.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[4]

I Oslo tegnet Blakstad og Munthe-Kaas blant annet Kunstnernes Hus, oppført i 1930 etter arkitektkonkurranse 1928, og Odd Fellow-gården, ferdig i 1934 etter konkurranse 1931. I 1940 sto Handelsgymnasiet ferdig, men ble rekvirert av tyskerne og ikke tatt i bruk som skole før i 1946. Blant deres kjente senere arbeider er Alfaset kapell fra 1972. Bodø domkirke er et av deres fremst verker fra etterkrigstiden.

Priser og utmerkelserRediger

For sitt arbeid sammen med Herman Munthe-Kaas fikk Gudolf Blakstad Houens fonds diplom og Betongtavlen 2004 for Elgeseter bro.

Verker (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10127925
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Gudolf_Blakstad, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID cb14a6d8-caca-4187-b1b2-528a07d0acc2, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 

KilderRediger


 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)