Jens Gram Dunker (født 17. februar 1892, død 25. august 1981) var en norsk arkitekt. Han regnes som en av landets fremste eksponenter for funksjonalisme.
Jens Dunker var sønn av departementssekretær Bernhard Dunker (1847–1914) og Anna Cathrine Ottesen (1861–1948). I 1922 giftet han seg med Minda Juel Hvoslef (1898–1984), datter av major Ragnvald Hvoslef (1872–1944) og Ingeborg Dagny Gulbranson (1875–1963). Jens Gram Dunker er sønnesønn av Bernhard Dunker (1809–70) og dattersønn av godseier Carl August Gulbranson.[7].[trenger referanse]
Dunker gikk på Den kongelige tegneskole i 1910-11 og studerte 1911-14 ved Technische Hochschule i Dresden. Etter eksamen der foretok han en rekke studiereiser og arbeidet som assistent ved flere arkitektkontorer i Kristiania: Morgenstierne & Eide, Arnstein Arneberg og Harald Hals. I 1919 etablerte han egen arkitektpraksis. Allerede samme år fikk han gjennombrudd med førstepremie i en arkitektkonkurranse om bygg til Det Nye Teater sammen med Gudolf Blakstad.
Dette bygget kan illustrere både Dunkers (og Blakstads) utvikling og funksjonalismens gjennombrudd i Norge. Dunker begynte som nyklassisist og beveget seg over i funksjonalismen. Bygget var planlagt for Uranienborgveien 11, men ble oppført i Rosenkrantz' gate 10 først i 1927-29. Vinnerutkastet i konkurransen var i ren nyklassisk stil, mens det endelige resultatet i dag gjenkjennes som funkis, ikke minst fasaden.[8]
Dunker leverte betydelige bidrag til norsk funksjonalisme gjennom forskjellige bygningstyper: bygårder, boligblokker, rekkehus, villaer, teatre og hotell. Han drev også restaureringsarbeid ved Oscarshall, ved flere kirker og ikke minst som slottsforvalter fra 1938 til 1962 (med avbrudd i 1942-45, da han ble hindret av NS). Dunker ble premiert i en rekke konkurranser, og han bidro også med prosjekter som ikke ble gjennomført, selv om noen av dem ble innkjøpt.
Foruten det rent arkitektoniske var Dunker opptatt av møbler og brukskunst. Han utformet for eksempel inventaret til den lille Leirskogen kirke i Sør-Aurdal. Han skrev dessuten en god del om brukskunst for Foreningen Brukskunst, og han var flittig bidragsyter til tidsskriftet Byggekunst. I tillegg var han en dyktig tegner. Norsk Arkitektmuseum sitter på mange av hans pennetegninger, særlig fra utenlandsturer der han studerte arkitektur.[9]
Dunker hadde en rekke tillitsverv i Oslo Arkitektforening og Norske arkitekters landsforbund (han var periodevis visepresident i sistnevnte). Han er tildelt en rekke ordener og medaljer, deriblant St. Olavs Orden (1945) og Kongens fortjenstmedalje i gull samt flere utenlandske ordener.
.jpg)
Uranienborg terrasse 1
Gange-Rolvs gate 2
Nobels gate 1F–G
Blokk i Myrahagen borettslag
Grand hotell i Namsos
.jpg)