Axel Revold

norsk maler
Axel Revold
Axel Revold OB.Ø46 0006.jpg
Axel Revold i Kunstnerforbundet 1946
Født24. desember 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ÅlesundRediger på Wikidata
Død11. april 1962[1][5][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
BærumRediger på Wikidata
Ektefelle Irmelin Revold (19291962)[6]Rediger på Wikidata
Barn Dagny Hald, Reidar Revold, Helge Revold, Sven RevoldRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, professor, illustratørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Prins Eugen-medaljen (1955), kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av St. Olavs Orden, ridder av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Axel Julius Revold (født 24. desember 1887 i Ålesund, død 11. april 1962 i Bærum) var en norsk maler.

«Fiske og jordbruk» på østveggen av festhallen i Rådhuset i Oslo (1938–1942)
Revolds altertavle i Fredskapellet i Narvik (1956–1957).

Kunstnerisk bakgrunn og arbeidRediger

 
Axel Revold med maleri ca. 1935.

Axel Revold utdannet seg ved Statens Tegneskole i Kristiania fra 1906 til 1908) som elev under Henrik Sørensen. Han gikk deretter i lære hos Henri Matisse i Paris fra 1908 til 1910. Revold debuterte på Høstutstillingen i 1910.

 
Axel Revold var sammen med Per Krohg og Alf Rolfsen ledende i «freskoepoken» i norsk kunst. Bildet viser Revolds «Teknikk, vitenskap, diktning» fra 1932 på fondveggen i hovedhallen i Deichmans gamle hovedbibliotek i Oslo.

Inspirert av naturen i Nord-Norge, kombinert med kubisme, ble han oppfattet som modernist. Axel Revold var med å innlede, og lede, den såkalte freskoepoken i norsk kunst sammen med Per Krohg og Alf Rolfsen. Freskene i «Frescohallen» i Bergen børs ble malt i tidsrommet fra 1921 til 1923.[7]

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[8]

Senere, med Per Krohg, malte han trappeveggene i Universitetsbiblioteket i Oslo i 1933, og i 1950 bidro han med fresker til Oslo rådhus.[9]

Revold var professor på Statens kunstakademi fra 1925 til 1946,[10] og drev under andre verdenskrig undervisning i Det Illegale Akademi. Ellers drev han egen malerskole med John Savio blant elevene. Revolds «Fiskevær i Lofoten» ble trykket på norske femkronerssedler fra 1955 til 1963. Han var initiativtager til kunstnerhuset i Svolvær.

Slekt og familieRediger

 
Axel Revold ved sitt portrett av svigerfaren Fridtjof Nansen ca. 1935.

Axel Revold var sønn av kjøpmannen Julius Revold (1855–1927) og Johanne Hjelpsten (1854–1907). De bodde i Narvik fra 1900 til 1906.

Fra 1915 til 1928 var Axel gift med Ingrid Müller (1897–1959, se Müller (slekt)). Sammen fikk de Reidar Revold (1918–1973) som ble kunsthistoriker, og Sven Revold (1919–1988) som danset og malte.

I sitt andre ekteskap fra 1929 var han gift med Irmelin Nansen (1900–1977), datteren til Eva Nansen og polarhelten Fridtjof Nansen (se for øvrig slekten Heiberg). Irmelin og Axel fikk datteren Dagny Hald (1936–2001) som ble keramiker og grafiker, og sønnen Helge Revold (født 1931) som ble kunstmaler. Både kona Irmelin og sønnen Sven (fra Axel Revolds første ekteskap) gikk på Axel Revolds tegneskole på slutten av 1930-tallet.

Verv og premierRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Grove Art Online, Axel Revold, T071679
  2. ^ Le Delarge, Axel REVOLD, 5318_artiste_REVOLD_Axel
  3. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Axel Revold, 2234352
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Axel Julius Revold, Axel_Revold
  5. ^ Store norske leksikon, Axel Revold, Axel_Revold
  6. ^ https://nkl.snl.no/A%78%65%6C%5FR%65%76%6F%6C%64
  7. ^ «Frescohallen – Kunsthistorie». www.kunsthistorie.com. Besøkt 5. oktober 2020. 
  8. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 
  9. ^ «Det store løftet : rådhuset i Oslo». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. H. Aschehoug & Co. 2000. Besøkt 5. oktober 2020. 
  10. ^ Kunstakademiets professorer gjennom 75 år : Nasjonalgalleriet 23. mai-1. juli 1984 side 10

Eksterne lenkerRediger