Alf Rolfsen

norsk maler
Alf Rolfsen
Alf Rolfsen IKL.jpg
Født28. januar 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død10. november 1979[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Far Nordahl RolfsenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av St. Olavs Orden, Norsk kulturråds ærespris (1971), St. Olavs Orden, Prins Eugen-medaljen (1951), ridder av Nordstjerneordenen, St. Hallvard-medaljenRediger på Wikidata

Alf Rolfsen (født 28. januar 1895 i Kristiania[6], død 10. november 1979[7] i Oslo) var en norsk maler.

Alf Rolfsens veldige fresker i festsalen i Oslo rådhus er fra 1938–1950. De omfatter blant annet et motiv på Rådhushallens vestvegg basert på byvåpenet og byens historie, og et større maleri på nordveggen.
Deler av Alf Rolfsens veggmalerier i festsalen i Oslo rådhus. Under balkongen på østveggen er Rolfsens «okkupasjonsfrise».
Kommunenes hus i Haakon VIIs gate i Oslo ble åpnet 1957 med monumentale mosaikkarbeider av Alf Rolfsen som fasadedekor.

Bakgrunn og utdannelseRediger

Han var sønn av lesebokredaktøren Nordahl Rolfsen, og studerte ved kunstakademiet i København 1913–1916 under Viggo Brandt og Peter Rostrup Bøyesen.

Kunstnerisk virkeRediger

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[8]

Rolfsen regnes som en av de ledende kunstnernes i mellomkrigstidens monumentalmaleri, eller fresker. Som et hoveddverk nevnes Oslo Nye Krematorium (ved Vestre Gravlund) (fullført i 1937 etter syv års arbeid).[6] Andre arbeider omfatter Telegrafbygningens ekspedisjonshall, Oslo (1922), Håndverkerforeningens festsal (1924–26), Hersleb skole (192?), festsalen i Oslo rådhus (1938–50), Stiklestad kirke, Haugesund rådhus (1954) Ullensaker kirke (1958) og Hansa bryggeri i Bergen. (1967).

En studie til høyre sidevegg i krematoriet henger i Nasjonalgalleriet. Rolfsen illustrerte Asbjørnsen og Moes eventyr (1934–36), Henrik Wergelands Følg kaldet! og bidro til farens lesebøker.

Rolfsen gjennomførte studiereiser til Paris, Italia, Spania, Hellas og Tyskland.

Priser og utmerkelserRediger

LitteraturRediger

  • Alf Rolfsen. Kunsten skifter ham : Essays, taler, minneord. I utvalg ved Gordon Hølmebakk. Gyldendal, 1974
  • Alf Rolfsen. Billedspråk : Rekognoseringer i klassisk rumkunst. Aschehoug, 1960
  • Alf Rolfsen. Thv. Erichsen. Gyldendal, 1931. (Gyldendals små kunstbøker)
  • Jan Askeland. Alf Rolfsen : 100 års jubileum. Kunstnerforbundet, 1995. Utstillingskatalog
  • Svein Thorud. «Alf Rolfsen og Nordahl Grieg : to humanister på reise i Hellas». I: Kunst og kultur, nr 2, 1986
  • Dekorasjonen i det Nye krematorium i Oslo. Gyldendal, 1937 (hefte i stort format)
  • Johan H. Langaard. Alf Rolfsen. Gyldendal, 1932. (Gyldendals små kunstbøker)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Alf Rolfsen», Kunstindeks Danmark kunstner ID 1708
  2. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøksdato 13. august 2015, GND-ID 174264429
  3. ^ a b RKDartists, «Alf Rolfsen», RKD kunstner-ID 67797
  4. ^ Artists of the World Online, oppført som Alf Rolfsen, AKL Online artist ID 00163730
  5. ^ Grove Art Online, oppført som Alf Rolfsen, Grove Art Online ID T072789
  6. ^ a b Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1979.
  7. ^ Død 12. november 1979 ifølge Norgesrevyen, Faktum forlag, Oslo, 1980
  8. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 
  9. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenkerRediger



Forrige mottaker:
Alf Prøysen
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Klaus Egge
 Denne kunst- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.