Monumentalkunst

Monumentalkunst er kunstverk som ved sin størrelse eller plassering er tilpasset et byggverk, innvendig eller utvendig. Begrepet kan også omfatte kunstverk som ved sin størrelse gir en storslått virkning, uten å være tilknyttet et byggverk. Monumentalkunst finner en oftest i det offentlige rom. Ordet er dannet ved en sammenslåing av monument og kunst.

Typer og historikk rediger

Avhengig av kunstformen kan monumentalkunst videre karakteriseres for eksempel som monumentalmaleri, monumentalfrise, monumentalskulptur eller monumentalteppe.

Eksempler på monumentalkunst er freskomaleri, muralmaleri og mosaikk. Presidentbystene i Mount Rushmore er et eksempel uten tilknytning til bygninger.

Monumentalkunst har vært brukt i alle historiske perioder, ofte for å uttrykke styrke og makt. Makthavere kan ha et ønske om å symbolisere egen styrke, men monumentalkunst kan også brukes for å vise storhet til en guddom eller en guddommelig representant. Helleristninger er en form for monumentalkunst med religiøs tilknytning.

I første del av det nittende århundre spilte monumentalmaleriet en viktig rolle i norsk kunst. Kunsten ble sett på som en samfunnsbyggende faktor som måtte ut til folket. Dekorasjon av offentlige bygninger var en del av det moderne samfunn. Edvard Munch, Axel Revold, Alf Rolfsen, Henrik Sørensen og Per Krohg var alle malere som bidro med store veggmalerier. Else Hagen (1914-2010) er kjent for store mosaikkbilder i offentlige bygninger, blant annet i Stortingets trappehall.

Eksempler på monumentalkunst (maleri og skulptur) rediger

Norske rediger

Foto: Narve Skarpmoen, 1920-tallet / Nasjonalbibliotekets bildesamling

Edvard Munchs «Solen» fra 1911 er sentralverket i hans monumentale malerier til Universitetets aula i Oslo.

Frescohallen i Børsbygningen i Bergen, frescomaleri av Axel Revold
Frescomaleri i Sikkerhetsrådets sal, av Per Krohg
Utsmykning av Universitetets aula, monumentalmaleri av Edvard Munch
Vigelandsanlegget, skulpturpark anlagt 1924–1950 med over 200 skulpturer av Gustav Vigeland fordelt på en 850 meter lang strekning i Frognerparken i Oslo

Alf Rolfsens monumentale freskomalerier på festhallens vestvegg i Oslo rådhus fra 1938–1950.
Foto: Jean-Pierre Dalbéra, 2010
Den 17 meter høye «Monolitten» er et av de sentrale verkene i det veldige Vigelandsanlegget, skulpturparken i Frognerparken i Oslo. Granittsøylen består av 121 figurer.

Utenlandske rediger

Høydesammenlikning av «Spring Temple Buddha» (Kina, 1997–2008, 128 m), «Frihetsgudinnen» (New York, 1886, 93 m), «Moderlandet kaller» (Volgograd, 1959–1967, 85 m), «Kristusstatuen i Rio de Janeiro» (1931, 39.6 m) og «Michelangelos David-statue» (Firenze, 1501–1504, 5,17 m).

«Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523», monumentalmaleri av Carl Larsson
«Keiserkroningen», monumentalmaleri av Jacques-Louis David
«Midvinterblot», monumentalmaleri av Carl Larsson
«Nattverden», fresco av Leonardo da Vinci fra 1495-1498, malt på tørr vegg, 460 x 880 cm
«Uavhengighetserklæringen», monumentalmaleri av John Trumbull 1785–1794

Gutzon Borglums 18 meter høye presidentportretter i Mount Rushmore National Memorial i USA stod ferdig 1941
John Trumbulls monumentalmaleri «Uavhengighetserklæringen» (Declaration of Independence) viser flere av «USA landsfedre» som presenterer utkastet til Den amerikanske uavhengighetserklæringen 1776. Maleriet ble malt 1785–1794 og er over fem meter langt.
Leonardo da Vincis over 8 meter lange freskomaleri «Nattverden» fra 1495-1498
Jacques-Louis Davids ni meter lange «Kroningen af Napoleon» fra 1805-1808 henger i Louvre i Paris
Horace Vernets 21 meter lange oljemaleri Abd-el-Kader’s Smalah fra 1846 i Château de Versailles^[1]
Carl Larssons veggmaleri «Midvinterblot» fra 1910–1915 i trappehallen på Nationalmuseum i Stockholm