Narve Skarpmoen

norsk fotograf
Narve Skarpmoen
Narve Skarpmoen OB.D0077.jpg
Født24. desember 1868[1]Rediger på Wikidata
RollagRediger på Wikidata
Død28. august 1930Rediger på Wikidata (61 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse FotografRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Narve Skarpmoen (født 24. desember 1868 i Rollag kommune[2], død 28. august 1930 i Oslo[3]) var en norsk fotograf som virket i Kristiania på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.[4]

Skarpmoen flyttet til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg.[5] Han startet sin egen forretning i Karl den XIIs gate 6 på Vaterland, og i 1896 flyttet han virksomheten til Dronningens gate 36.[6]

Skarpmoen spesialiserte seg som presse- og friluftsfotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren.[7] Skarpmoen doumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.[8] Han var interessert i idrett og gav rabatt til idrettsutøvere som ville la seg fotografere.[5]

Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet var han styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening.[9][10]

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleikene som blei arrangert i Kristiania i 1903 og 1904. 1903-1904 blei det gjort opptak av hardingfeleslåtter spelt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925)  og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptaka er til nå (2020) de eldste opptaka en kjenner til av hardingfelespell. På opptaka blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spellet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen har gjort opptaka og det er han som snakker på opptaka.[11] Han tok opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med et hallingkast på  2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ KulturNav, 26. mai 2016, http://kulturnav.org/f9b16b6d-a760-4365-91e9-e2ac47fef5d3
  2. ^ Rollag kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1860-1874, s. 42. 
  3. ^ «Aftenposten. Dødsfall» (pressemelding). 2. september 1930. 
  4. ^ Larsen, Peter (1943-) (2007). Norsk fotohistorie: frå daguerreotypi til digitalisering. Oslo: Samlaget. s. 151. ISBN 9788252162912. 
  5. ^ a b «Preus Museum». www.nb.no. Besøkt 25. februar 2016. 
  6. ^ Bing, Morten (2015). Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene. Oslo: Cappelen Damm. s. 5. ISBN 978-82-02-47127-9. 
  7. ^ «Narve Skarpmoen - Norsk Folkemuseum». norskfolkemuseum.no (norsk). Besøkt 18. mars 2019. 
  8. ^ «Møte med nøden». www.dn.no. Besøkt 19. juni 2016. 
  9. ^ «Aftenposten. Dødsfall» (pressemelding). 29. august 1930. 
  10. ^ Hoff, Knut (udatert). Rollag bygdebok. Band III. Rollag kommune. s. 34. 
  11. ^ «Gåve til Nasjonalbiblioteket viste seg å vere Noregs eldste opptak av folkemusikk». Nasjonalbiblioteket. 20. april 2020. Besøkt 30. april 2020. 
  12. ^ «Profilar». www.folkedans.com. Besøkt 23. februar 2016. 

LitteraturRediger

  • Morten Bing, Torgeir Kjos og Marie Fongaard Seim (2015). Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-024-7127-9. 

Eksterne lenkerRediger