Wikipedia

Frognerveien (Oslo)

gate i Oslo

Frognerveien (1-67, 2-64) er en vei i bydel Frogner[1] som går fra Solli plass til Frogner hovedgård, hvor den etter krysset med Nobels gate fortsetter videre vestover som Halvdan Svartes gate. Veien passerer Frogner plass. Navnet har gaten fått fordi den oppsto som landevei til Frogner-gårdene. Den krokete traséen på mye av veistrekningen røper at dette var en gårdsvei som ble utvidet og regulert etter at den ble innhentet av den voksende byen.

Frognerveien
Frognerveien ved Haxthausens gate mot krysset med Niels Juels gate
Basisdata
NavnFrognerveien (1b–67)
LandNorge
StrøkSolli, Frogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnFrogner hovedgård
TilstøtendeObservatoriegata, Drammensveien, Henrik Ibsens gate, Sommerrogata, Bygdøy allé, Oscars gate, Skovveien, Niels Juels gate, Haxthausens gate, Lambrechts' gate, Vestheimgata, Kruses gate, Lille Frogner allé, Gabels gate, Balders gate, Frederik Stangs gate, Elisenbergveien, Løvenskiolds gate, Odins gate, Eckersbergs gate, Magnus Bergs gate, Tidemands gate, Nordraaks gate, Thomas Heftyes gate, Halvdan Svartes gate/Kirkeveien/Ring 2
Kart
Frognerveien
59°55′08″N 10°42′35″Ø
Frognerveien på Commons
Utsikt oppover Frognerveien (t.h.) og Bygdøy allé fra sørøst, ca. 1934. Gammelt Mittet-postkort.
Hovedhuset på løkkeeiendommen Punschebollen stod i Frognerveien 30 før boligkomplekset der Frogner kino er, ble oppført. Bilde fra ca. 1910.
Frogner plass anno 1932. Det stod trevillaer i Frognerveien 58 og 60. Disse er siden erstattet med boliggårder i funkis.
Foto: Ruth Raabe / Oslo Museum
Også i Frognerveien 64 var det i sin tid en trevilla.
Foto: Ruth Raabe (1932)

I 1902 anla Kristiania Elektriske Sporvei linjen fra Drammensveien ved Solli Plass til Frogner plass.

Bygninger

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1–1B   Bolig- og forretningsgårder (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1895–96.[2] Begge gårdene er listeført.[3][4]
2   Leiegård oppført 1892 ved arkitekt Anselm Liljeström.[5] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[6]
3   Leiegård oppført 1893 ved arkitekt Christian Reuter. Oppført i fire fulle etasjer i skrånende terreng, med høy kjeller. Fasade i pusset tegl.[7] Listeført.[8]
4   Leiegård oppført 1892–1893. Tegninger ved arkitekt Anselm Liljeström. Senere overtok Kristen Rivertz ansvaret. Fire fulletasjer, fasade i upusset rød tegl. Omfattende reparasjoner i 1944 etter Filipstad-eksplosjonen.[9] Listeført.[10]
6   Leiegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1895.[11] Fire etasjer med pusset fasade. Nyrenessanse. Butikker i gateetasjen. Listeført. På fortauet utenfor er det satt ned to snublesteiner for Dora og Ethel Lemkow, som ble deportert med DS «Donau» og drept i Auschwitz. Andre medlemmer av familien klarte å rømme til Sverige.[5]
8–10   Frogner Atrium. Bolig- og forretningskompleks oppført 1992–1993 ved arkitekter Fosse og Aasen. Omfatter også Skovveien 4. Ni etasjer, hvorav syv over bakken.[5]
12   Leiegård (ark. Oscar Dehkes) oppført 1902.[12] (Tidligere 12B.[13].) Listeført.[14]
13   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) oppført 1899[15] på nedsiden av Haxthausens gate. Fire etasjer i pusset tegl (samt loftsetasje innredet for beboelse i 1989[16]). Brukket hjørne. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen, ellers boliger. Listeført.[17]
13B   Hjørnegård (ark. Carl Aaman) oppført 1901[18] på oversiden av Haxthausens gate i nokså kupert terreng. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen, ellers boliger. Listeført.
14   Leiegård oppført 1900 ved arkitekt Sigurd Gulbransen.[19] Gatefasade i gulrød tegl. Nybarokk. Listeført.[20]
15   Trevilla kalt Glitner, oppført ca. 1860. Dette er dermed gatens eldste hus etter Frogner Hovedgård, skjønt det er ombygget noen ganger. Bolig og atelier for Karl Erik Harri en årrekke.[5] Vernet etter PBL.[21]
17   Murvilla oppført 1894 ved arkitekt Hjalmar Welhaven. Aldershjem og fødeklinikk i mellomkrigstiden, under andre verdenskrig overtatt av Lebensborn.[5] Vernet etter PBL.[22]
19   Trevilla i sveitserstil, oppført 1892 ved arkitekt Hjalmar Welhaven.[23] Asymmetrisk komponerte fasader og en grunnplan formet som en ujevn, omvendt L. Villaen og hagen er vedtaksfredet og uthuset vernet etter PBL.[24]
20   Her stod tidligere en murvilla i to etasjer tegnet av Anselm Liljeström og oppført i 1882 for fotograf Johan Thorsen.[25] Nå: Leiegård (ark. Hjalmar S. Bakstad) oppført 1938.[26] Karakteristisk, krumt bygg i syv etasjer (øverste tilbaketrukket). Funksjonalisme. Opprinnelig hadde gården feierbad i kjelleren. Listeført.[27] Tyskerne rekvirerte gården under krigen, og først etter krigen fikk de opprinnelige beboerne flytte inn igjen.[5]
21   Til denne adressen hørte tidligere en leiegård i tre etasjer samt sokkeletasje tegnet av Bjarne Tjønn og oppført i 1966–67.[28] Overført til Lille Frogner allé 1.
24   Hjørnegård (ark. Johan Storm Munch) ved Gabels gate, oppført 1894.[29] Dette var tidligere nr. 28,[13] og gården omfatter også Gabels gate 52. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Forretningslokaler i første etasje, ellers boliger. Listeført.
25   Til denne adressen hørte en frittliggende leiegård (ark. Johan Storm Munch) som ble byggemeldt i 1893.[30] Denne er siden omregulert til Lille Frogner allé 3, og Frognerveien 25 betegner nå nederste inngang i et rekkehus som ellers har adresse Lille Frogner allé 2–4C.[31] Dette ble tegnet av Johs. Th. Westbye og oppført i 1930.[26] Vernet etter PBL.[32]
27   På denne adressen ble en villaaktig boliggård (ark. Johs. Th. Westbye) oppført 1930.[33] Murbygg med pusset fasade. Tre etasjer samt loftsetasje, seks leiligheter. Vernet etter PBL.[34] Bygget har en tvilling i Balders gate 16, av samme arkitekt.
29   Monumental boliggård (ark. Marius Finstad Leyell) oppført 1899[15] på hjørnet vest for Balders gate. Fire etasjer samt mansardetasje, blanding av pussede og upussede flater. Karakteristisk hjørnetårn med balkonger. Listeført.[35]
30   Her stod tidligere en sveitservilla som var hovedhus på løkkeeiendommen Punschebollen.[36] Revet ca. 1910. Boliggårdskompleks (ark. Kristen Rivertz) oppført 1923–1930. Omfatter adresssene Frognerveien 30A–E og Frederik Stangs gate 43–45. I Frognerveien 30B er Frogner kino, opprinnelig innredet ved arkitekt Lars Backer og åpnet 1926. Gjenåpnet 1996 etter ombygging ved arkitekt Kirsti Skuleberg. Offentlig kino frem til 2004, senere privat eiet og drevet. I 2017 ble kinoen kjøpt av Jan Vardøen, og den gjenåpnet i 2019 etter restaurering. Konkurs 2024.[37] Kinoen er vernet etter PBL, og resten av komplekset er listeført.[38]
31   Boliggård (ark. Th. Hamre) oppført 1897.[15] Fire etasjer i rødaktig tegl, dels pusset (kvaderpuss i gateetasjen), samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[39]
33   Leiegård oppført 1897 ved arkitekt Carl Konopka.[40] Nyrenessanse, fasade i gul tegl, delvis upusset. Listeført.[41]
35   Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført 1897.[15] Fire etasjer i gul frognertegl. Brukket hjørne med hengende karnapp. Listeført.[42]
36   Tidligere bankbygning (ark. Ekman, Smith & Michalsen) oppført 1920[43] på hjørnet mot Amtmann Furus plass i tilknytning til det store bygårdskomplekset i Frederik Stangs gate 46. Listeført.[44]
37   Tomannsbolig (ark. Egil Haanshus) oppført 1929.[33] Listeført.[45]
38   Leiegård (ark. Carl Konopka) byggemeldt 1896 for J. Johannesson og E. Andersson.[46] På hjørnet ved Elisenbergveien. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (med leiligheter innredet 1975). Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Listeført.[47]
39   Her stod tidligere en murvilla tegnet av Ivar Næss og oppført i 1911.[15][48] I dens sted står en villaaktig boliggård (ark. Eriksen & Marlow) i 2004[15] og ferdigstilt 2013.[49] Tre etassjer, inkludert mansardetasje.
42   Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Odins gate oppført 1895.[50][15] Fire etasjer med pusset fasade. Listeført.[51]
43   Bolighus i to etasjer (ark. Nicolai Beer) oppført 1936.[52][28] Henger sammen med Eckersbergs gate 12 og 12B (av samme arkitekt). Listeført.[53]
44A–F   Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1897[54][15] nord for Eckersbergs gate. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i de to nederste), pilastre i tredje og fjerde etasje, smijernsrekkverk øverst. Brukket hjørne. Listeført. Forretningslokaler i gateetaasjen, for øvrig boliger.
44G–H   Bolig- og forretningsggård (ark. Carl Aaman) oppført 1896.[15] Fire etasjer med pusset fasade. Nyrenessanse. Listeført.[55]
46   Hjørnegård (ark. Sigurd Gulbransen) ved Magnus Bergs gate oppført 1896.[56] Omfatter også Magnus bergs gate 8. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne med hengende karnapp. Listeført.[57]
47   Villa oppført for kjøpmann O. Hanssen i 1889 ved arkitekt Ove Ekman.[58] Våningshus i to etasjer, sidefløy i én etasje. Fasader av pusset tegl. Nyrenessanse. Listeført.[59]
48   Leiegård (ark. Georges Heinecke) oppført 1898.[15] Fire etasjer med pusset fasade. Et forretningslokale i gateetasjen, ellers boliger. Listeført.[60]
50   Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1900[2] ved Nordraaks gate. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Listeført.[61]
51   Adressen er ikke lenger i bruk, men her stod en trevilla (ark. Ove Ekman) oppført 1896.[15] Revet til fordel for den boligblokken som nå har adresse Nordraaks gate 1 (s.d.).
52   Leiegård oppført 1898 ved arkitekt Samuel Borgfelt.[62] Hjørnebygning i fire etasjer, fasader i tegl. Nyrenessanse. Listeført.[63]
53   Villa oppført for sogneprest Karl Houen i 1898 ved arkitekt Morten Wagle.[64][65] Våningshus i halvannen etasje, verandaparti utformet som tempelfront. Nyrenessanse. Huset Nor moské fra 1980–1981 til 2011. Huset fra 2013 til 2023 Fredrikke barnehage for så å tilbakeføres til Ahmadiyya-trossamfunnet.
54   Leiegård oppført 1898 ved arkitekt Halfdan Berle.[62][66] Hjørnebygning i fire etasjer, de to nederste i kvaderpuss, de to øvre med puss kombinert med gul tegl. Karakteristisk hjørnetårn. Nyrenessanse. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført.[67]
55/57   Vertikaldelt dobbeltvilla i mur (ark. Søren Wiese Opsahl) oppført 1916 for grosserer Alv Liberg.[5] Ketil Bjørnstad bodde her som ung. Listeført sammen med en rekke andre dobbeltvillaer tegnet av samme arkitekt og oppført mellom Frognerveien og Sigyns gate i perioden 1916–1919.[68]
58   «Fiatgården», hybelgård oppført 1932 ved arkitekt Ragnar Dahl.[33][69] Funkis. Fondmotiv i Kirkeveien. Listeført.[70]
60   Boliggård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1931.[71] Fem etasjer med karakteristisk avrundet funkishjørne. Pusset fasade i de fire øverste etasjene. Listeført.[72]
62   Boliggård (ark. C.A. Messel) oppført 1904 på vestsiden av Erling Skjalgssons gates nordlige forlengelse.[15] Fire etasjer med pusset fasade og balkonger. Listeført.[73]
64   Her stod tidligere et par trevillaer.[31] Boliggård (ark. Wilhelm Kielland og Edgar Smith Berentsen) oppført 1935–36.[71] Hjørnegård i vestkant av Frogner plass ved Lindemans gate. Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Karakteristisk funkisgård med avrundet hjørne. Listeført.[74]
67   Tidligere adresse for Frogner Hovedgård, omregulert til Halvdan Svartes gate 58. Herskapsgård oppført på 1750-tallet. Våningshus i to etasjer, barokk hovedform. To uthusfløyer i panelt tømmer. Bygningen ble overtatt av Oslo kommune i 1896 og har siden 1909 blitt brukt til Oslo Bymuseum (fra 2006 kalt Bymuseet). Fredet.[75]

Referanser

rediger
  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ a b Steigan, Geir Tandberg. «Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921)». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  3. ^ (no) «Frognerveien 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ (no) «Frognerveien 1B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b c d e f g Oslo byleksikon: Frognerveien
  6. ^ (no) «Frognerveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Frognerveien 3». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  8. ^ (no) «Frognerveien 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Frognerveien 4». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  10. ^ (no) «Frognerveien 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ (no) «Frognerveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Arkitekter: Oskar Marinius Dehkes (1874–1949)». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  13. ^ a b Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv
  14. ^ (no) «Frognerveien 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ a b c d e f g h i j k l Mørch (2009), s. 416.
  16. ^ Tidligere nettside hos eiendomsmegleren Sem-Johnsen.
  17. ^ (no) «Frognerveien 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Frognerveien 13B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Frognerveien 14». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  20. ^ (no) «Frognerveien 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Frognerveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ (no) «Frognerveien 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Frognerveien 19». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  24. ^ (no) «Frognerveien 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Mørch (2009), s. 273.
  26. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 103.
  27. ^ (no) «Frognerveien 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ a b Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Frognerveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 115. 
  29. ^ (no) «Frognerveien 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Lille Frogner allé 3». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  31. ^ a b Jf. kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  32. ^ (no) «Frognerveien 25 / Lille Frogner allé 2–4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 104.
  34. ^ (no) «Frognerveien 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Frognerveien 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Oslo byleksikon: Punschebollen
  37. ^ Oslo byleksikon: Frogner kino
  38. ^ (no) «Frognerveien 30 / Frognerkomplekset». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ (no) «Frognerveien 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Frognerveien 33». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  41. ^ (no) «Frognerveien 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ (no) «Frognerveien 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Arkitekter: Ekman, Smith, Michalsen». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  44. ^ (no) «Frederik Stangs gate 46 og Frognerveien 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ (no) «Frognerveien 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Frognerveien 38». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  47. ^ (no) «Frognerveien 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  49. ^ Marlow arkitekter
  50. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Eckersbergs gate 39». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  51. ^ (no) «Frognerveien 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ Oslo gårdkalender, s. 76.
  53. ^ (no) «Frognerveien 43 / Eckersbergs gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ (no) «Frognerveien 44A–F». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ (no) «Frognerveien 44G/H». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Arkitekter: Sigurd Reidolph Gulbransen (1862–1929)». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  57. ^ (no) «Frognerveien 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ Bruun, s. 105.
  59. ^ (no) «Frognerveien 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ (no) «Frognerveien 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  61. ^ (no) «Frognerveien 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ a b Bruun, s. 109.
  63. ^ (no) «Frognerveien 52». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  64. ^ Steigan, Geir Tandberg. «Nor moské, Frognerveien 53». arkitekturhistorie.no. Besøkt 17. april 2025. 
  65. ^ Bruun, s. 106.
  66. ^ Mørch (2009), s. 316.
  67. ^ (no) «Frognerveien 54». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  68. ^ (no) «Sigyns gate / Kirkeveien / Frognerveien / Frogner plass». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  69. ^ Bruun, s. 179.
  70. ^ (no) «Frognerveien 58». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 105.
  72. ^ (no) «Frognerveien 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  73. ^ (no) «Frognerveien 62». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  74. ^ (no) «Frognerveien 64». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ (no) «Frogner hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frognerveien_(Oslo)&oldid=25120388»