Wikipedia

Gabels gate (Oslo)

gate i Oslo

Gabels gate (1–49, 4–50) er en gate i Oslo. Den starter nord for jernbanens sporområde ved Frognerstranda på Skillebekk, krysser Drammensveien og ender ved Frognerveien på Frogner.

Gabels gate
Gabels gate
Basisdata
NavnGabels gate (1–50)
LandNorge
StrøkSkillebekk
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1891
NavnebakgrunnFrederik Gabel
TilstøtendeSvoldergata, Terningbekk, Eivind Astrups gate, Skillebekk, Drammensveien, Thomas Heftyes gate, Cato Guldbergs vei, Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé, Vestheimgata, Frognerveien, Lille Frogner allé
Kart
Gabels gate
59°54′52″N 10°42′35″Ø
Gabels gate på Commons
Gabels gate (t.v.) og Niels Juels gate under anleggelse ca. 1890, sør for Drammensveien
Foto: Oslo Museum
Nordover fra Drammensveien før Drammensveien 55 ble oppført.
Foto: Thorleif Wardenær, fra Nasjonalbibliotekets samling
Nordover forbi Røde Kors-klinikken (t.v.) ca. 1918, før husrekken på østsiden ble oppført.
Foto: Anders Beer Wilse
Elsa Endresens leilighet i nr. 39 var dekkleilighet for Milorg under krigen.
Utenfor nr. 46B er en blå plakett til minne om Robert Levin.
Nedover fra Frognerveien. Hjørnegården og trehuset til venstre ble revet før dagens Frognerveien 22 ble oppført i 1964.
Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Gabels gate ble i 1891 oppkalt etter visestattholder Frederik Gabel (ca. 1645-1708). Det er en klassisk vestkantgate med bygårder hovedsakelig fra 1890-årene og bebyggelse av varierende alder i midten. Gatereguleringen over Gimlehøyden ble ikke alltid gjennomført som planlagt. Gabels gate skulle ha vært krysset av Abels gate, men av denne gjenstår bare en liten rest i form av Cato Guldbergs vei på østsiden av Gabels gate i tillegg til Fritzners gate oppe på høyden.

Gabels gate har mange verneverdige hus som er oppført på Byantikvarens gule liste, særlig i begynnelsen og slutten av gaten.

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.

Bygninger i utvalg

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1   Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Svoldergata oppført i 1901 for fru Trøan. Aslesen tegnet hele kvartalet, og bygget har mye til felles med nabobygget Niels Juels gate 2, tegnet for samme oppdragsgiver. Fire etasjer med flater av pusset og upusset (gul) tegl. Brukket hjørne. Balkonger på hjørnet og i Svoldergata, karnapp mot Gabels gate.[1] Listeført.[2]
1B–D   Boliggård (ark. Finn Bryn) oppført 1947.[3] Seks etasjer i mur og armert betong med spekket fasade.
3   På denne adressen ble det i 1902 oppført en leiegård tegnet av Frithjof Aslesen.[4] Adressen er i mange kartsystemer registrert som Terningbekk 1–3.[5] Listeført.[6]
4   Bygård (ark. Just Borthen og Paul Eugen Brantzeg) oppført 1928 for Gabelsgates Fælleskjøkkenhus AS.[7] Gården hadde opprinnelig felleskjøkken og matlevering for hele gården og kun tekjøkken i hver leilighet.[8][9]
5   «Laugsgården», leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1894. Fire etasjer med særpreget fasade med arkitektenes laugssymbol, hvorav betegnelsen.[10] Listeført.[11] Gården er også merket som Terningbekk 2.
7   Boliggård fra 1924[12] på hjørnet ved Skillebekk. Fire etasjer med pusset fasade samt høy loftsetasje. Risalitt mot Gabels gate og hengende karnapp i tre etasjer mot Skillebekk.
8   Hjørnegård ved Eivind Astrups gate oppført 1898–99 ved Alfred Køhn. Fire etasjer i gul tegl med pussfasade i første og for øvrig pussede partier. Karnapp i full høyde midt på siden mot Gabels gate.[13] Listeført.[14]
9   Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1895.[4][15] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Risalitt og brukket hjørne. Listeført.[16]
10   Leiegård (ark. Henry Bucher) oppført 1890–92 for et konsortium. Fire etasjer i pusset tegl. Symmetrisk komposisjon omkring et karnapp over tre etasjer som gir altan for fjerde.[17] Listeført.[18]
11   Hjørnegård ved Drammensveien oppført 1896 ved Carl Aaman, som også tegnet nabogården i nr. 9. Nyrenessanse. Fem fulle etasjer. Brukket hjørne med karnapp over de tre øverste etasjene. Karnapp også mot Gabels gate.[19] Listeført.[20]
14   Boliggård fra 1911.[21] Tre etasjer samt mansardetasje og kjelleretasje. Verandautbygg mot sør og for øverig flere risalitter.
15   Murvilla oppført 1915 for grosserer Ivar Helgesen.[22] Listeført.[23]
16   Hotell Gabelshus (ark. Morgenstierne & Eide), oppført 1911–12. Karakteristisk bygning i tre etasjer med høyt mansardtak. Teglfasade med brunaktig puss, hvorav mye dekket av villvin. To karnapputbygg mot Gabels gate. Senere tilbygg har løst opp den opprinnelige symmetrien noe.[22][24]
17   Enebolig i to etasjer (ark. Ulf Berbom) oppført 1931.[7] Armert betong med pusset fasade. Listeført.[25]
17B   Her stod tidligere en boliggård i to etasjer tegnet av Erik Andresen og oppført i 1933.[7] Nåværende gård oppført 1999.[26] Seks etasjer med tegl i fasaden.
18   Boliggård fra 1925.[27] Vinkelformet bygg ved Thomas Heftyes gate med tre etasjer samt mansardetasje. (Tilsvarende hus langs Thomas Heftyes gate er tegnet av Syver Nielsen og oppført 1923–25.[28])
19   Bolig- og forretningsgård fra 1930 der forfatteren Lars Saabye Christensen bodde i sin ungdom.[22] Fire etasjer samt mansardetasje. Risalitt med tverrgavl mot gaten.
21   Tre boliggårder oppført 1920.[29] To av gårdene (21A og 21B) ligger langs gaten og har tre etasjer med rød tegl i fasaden samt mansardetasje og loftsetasje. Den tredje (21C) er lavere og mindre og ligger bak 21B.
23   Boliggård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1934.[30] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og høy kjelleretasje.
25   Boliggård (ark. Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno) oppført 1931[30] på sørsiden av Cato Guldbergs vei. Fire etasjer, den øverste tilbaketrukket, samt høy underetasje. Pusset og malt fasade. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[31]
27   Boliggård (ark. Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno) oppført 1930[30] på nordsiden av Cato Guldbergs vei. Fire etasjer, den øverste tilbaketrukket, samt høy underetasje. Vernet etter PBL.[32]
37–39   «Fagertun», to leiegårder (ark. Gerhard Fischer) oppført 1918 med navn etter Frederik Stangs villa på den andre siden av gaten. Fire etasjer samt loftsetasje, fasade av slemmet tegl. En leilighet i nr. 39 ble en periode under krigen brukt som base for Milorg.[22][33] Listeført.[34]
38   Bolig- og forretningsgård oppført 1977.[35] Seks etasjer med til sammen 80 seniorleiligheter.
40   Boliggård (ark. Carl Aaman) oppført 1934.[36] Fire etasjer og underetasje i armert betong . Pusset fasade.
41   Leiegård (ark. Ove Ekman) oppført 1898–1900 for Jens Jacobsen Krogstie. Fire etasjer i gul tegl (pusset og upusset) samt senere innredet loftsetasje. Svært lik nabogården i Mogens Thorsens gate 9, oppført samtidig ved samme arkitekt og byggherre. Istandsatt etter omfattende skader som følge av Filipstadulykken. Enkelte senere endringer.[37] Listeført sammen med tidligere fjøs/stall i bakgården.[38]
43   Hjørnegård mot Bygdøy allé. Tegnet av Georges Heinecke, som oppførte bygningen for egen regning.[39] Listeført.[40]
45   Boliggård (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1939.[36] Seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Funksjonalisme. Listeført.[41]
46   Boliggård (ark. Ree & Buch) oppført 1936[36] på hjørnet ved Vestheimgata. Seks etasjer i armert betong, dels med pusset fasade (46B), dels kledd med teglstein og spekket (46A). Tildelt Sundts premie i 1938 sammen med Vestheimgata 6 (samme arkitekter).[22] Listeført sammen med Vestheimgata 6 og 8.[42] Mot slutten av krigen var Siegfried Fehmer flyttet hit med sin sjæferhund Spock. I nr 47B bodde motstandskvinnen Sissel Knudsen han var på jakt etter.[43] På veggen utenfor 46B henger en blå plakett til minne om Robert Levin, som bodde her.
47   Funksjonalistisk boliggård i seks etasjer (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1937.[44] Listeført.[45]
47B   Funksjonalistisk boliggård i seks etasjer (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1940[44] langs Vestheimgata. Sissel Knudsen i Milorg D13 bodde i en leilighet i fjerde etasje da hun i 1945, bare 37 dager før krigens slutt,[46] ble pågrepet og torturert av Gestapo[22] på loftet i Victoria terrasse, på et tidspunkt da Fehmer bodde på andre siden av Gabels gate, i nr 46.[47] Listeført.[48]
48   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[49] I en aksjon 4. desember 1944 tok folk fra Oslogjengen seg inn i en leilighet her for å likvidere Finn Knutinge Kaas og Reidar Voigt, to angivere som bodde over gaten i Vestheimgata 6. Voigt ble skutt, mens Kaas slapp unna.[22]
49   Listeført boliggård oppført 1961.[50] Seks etasjer, hvorav øverste tilbaketrukket. Funksjonalisme.
50   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[51] Fire etasjer i pusset tegl, hvorav en del kvaderpuss, samt loftsetasje.
52   Bolig- og forretningsgård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1894[52] på hjørnet ved Frognerveien, også med adresse Frognerveien 24 (tidl. 28[53]). Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Listeført.

Referanser

rediger
  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Gabels gate 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ (no) «Gabels gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ Oslo gårdkalender, del 2,, s. 27.
  4. ^ a b Aksel Arstal og Carl Just (1966). Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 117. 
  5. ^ Se f.eks. Finn Kart, jf. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv. Utleier av leiligheter opererer imidlertid med adresse Gabels gate 3.
  6. ^ (no) «Gabels gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 108.
  8. ^ Aftenposten 28. januar 2002.
  9. ^ Just Borthen i Norsk kunstnerleksikon
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Gabels gate 5 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ (no) «Gabels gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Ifølge bolig.ai
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Gabels gate 8 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Gabels gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Byggeåret er basert på eiendomsmegleres salgsprospekter som legges ut på nettet iblant.
  16. ^ (no) «Gabels gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Gabels gate 10 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ (no) «Gabels gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Gabels gate 11 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ (no) «Gabels gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Ifølge bolig.ai
  22. ^ a b c d e f g Oslo byleksikon: Gabels gate
  23. ^ (no) «Gabels gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Gabels gate 16 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ (no) «Gabels gate 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Ifølge eiendomsmegleren Nordvik
  27. ^ Ifølge bolig.ai
  28. ^ (no) «Frederik Stangs gate 5–7 / Thomas Heftyes gate 2b». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Ifølge salgsoppgave hos eiendomsmegleren Nordvik.
  30. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 109.
  31. ^ (no) «Gabels gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Gabels gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Ole Daniel Bruun og Morten Krogstad (1999). «750 Gabels gate 37–39 «Fagertun»». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 160. ISBN 82-573-0948-6. 
  34. ^ (no) «Gabels gate 37a/b og 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Ifølge Svill eiendom
  36. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 110.
  37. ^ Geir Tandberg Steigan: Gabels gate 41 (Arkitekturhistorie.no)
  38. ^ (no) «Gabels gate 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Georges Heinecke (1869–1921)
  40. ^ (no) «Gabels gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Gabels gate 45A–B / Vestheimgata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ (no) «Gabels gate 46 / Vestheimgata 6–8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende (s. 101), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2
  44. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 111.
  45. ^ (no) «Gabels gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ [https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/07/196332/fem-ar-pa-nazi-toppenes-kontor Ola Karlsen: «Fem år på nazi-toppenes kontor», 7. juli 2014
  47. ^ Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende (s. 101)
  48. ^ (no) «Gabels gate 47B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ (no) «Gabels gate 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ (no) «Gabels gate 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ (no) «Gabels gate 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ (no) «Frognerveien 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 4 (Oslo byarkiv)

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gabels_gate_(Oslo)&oldid=23668315»