Johan Storm Munch (arkitekt)

norsk arkitekt

Johan Storm Munch (født 18. juni 1862, død 20. april 1947)[3] var en norsk arkitekt. Han var sønn av sognepresten med samme navn og sønnesønn av biskopen med samme navn.[4]

Johan Storm Munch
Johan Storm Munch Unknown c1930 OMU OB.F06493a.jpg
Foto:Ukjent (ca. 1930). Fra Oslo Museums samling
Født18. juni 1862[1][2]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død20. apr. 1947Rediger på Wikidata (84 år)
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Far Johan Storm Munch den yngreRediger på Wikidata
Søsken Kristine MunchRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Balders gate 3 (1884)
Lille Frogner allé 3 (1893)
Bygdøy allé 64 (1898)
Sagene arbeidersamfunn (1899)

Munch ble i 1886 uteksaminert fra Königlich Technische Hochschule i Berlin (senere omorganisert til Technische Universität Berlin). Deretter arbeidet han en stund ved et arkitektkontor i byen og senere hos Ekman & Smith i Kristiania. Han etablerte egen praksis i Kristiana rundt 1890 og tegnet en rekke leiegårder og villaer under byggeboomen i 1890-årene. I 1900 ble han bygningsinspektør i Aker,[5] og han var bygnigssjef samme sted fra 1911 til 1932.[6]

Munch har etterlatt seg et betydelig antall bygårder i Oslo samt en og annen bygning av andre typer. Bygårdene er holdt i tidens tyskpåvirkede historisme. Ofte dreier det seg om relativt enkel nyrenessanse, men det finnes også innslag av nybarokk og jugend, som i Lille Frogner allé 3 og Sagene arbeidersamfund.

Bygninger i utvalgRediger

(Alle i Oslo)

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Johan_Storm_Munch[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, KulturNav-ID 3803fdc0-6407-4783-9153-de4c9c504b2f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
  4. ^ Folketelling 1875 for Johan Storm Munch (f. 1827).
  5. ^ Jf. folketellinger i 1900 og 1910.
  6. ^ Arkitekturhistorie.no om Sverre Hurum
  7. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «530: Leiegårder i Gamlebyen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 98. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  8. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «1350: Nydalsbyen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1945-8. 

KilderRediger