Frithjof Aslesen

norsk arkitekt
Frithjof Kossuth Aslesen
Født25. oktober 1854[1][2][3]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død27. august 1921[2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Frithjof Kossuth Aslesen (født 25. oktober 1854, død 27. august 1921) var en norsk arkitekt som har satt et visst preg på Oslo med mange leiegårder oppført under byggeboomen i 1890-årene.

Majorstuveien 20 (1889)
Briskebyveien 2 ved Riddervolds plass (1893)
Toftes gate 30 (1894)

Aslesen var sønn av tømmermester August Fredrik Aslesen. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[4] I 1879, samme år som Balkeby brant, startet han egen arkitektpraksis i Kristiania, hvilket resulteterte i en rekke gårder de neste par årene. Han var lite aktiv i Kristiania i perioden 1881–88, og ved folketellingen i 1885 var han registrert bosatt i Fredrikshald (Halden).[5]

Fra 1889 tegnet Aslesen mange bygårder i Kristiania. Disse har et visst spenn både geografisk og sosialt, fra arbeiderboliger til boliger for den øvre middelklasse. Som oftest fremviser bygningene en form for nyrenessanse, iblant med innslag av nybarokk. Etter at det stilnet av noe etter krakket i 1899, ble virksomheten mer konsentrert om å tegne villaer i Aker.

Aslesen var aktiv til det siste.

Bygninger i utvalgRediger

(I Oslo med mindre annet er nevnt)

ReferanserRediger

  1. ^ Artists of the World Online, Frithjof Kossuth Aslesen, 42155552
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Frithjof Kossuth Aslesen, Frithjof_Kossuth_Aslesen
  3. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Frithjof Kossuth Aslesen, e7775f3e-fb92-49f7-b3e5-9baaa570ba25
  4. ^ Trond M.E. Dancke (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 12. ISBN 82-91773-06-8. 
  5. ^ Folketelling 1885 (Digitalarkivet).
  6. ^ Datering ifølge Steigan. Bruun daterer oppføringen til 1891.
  7. ^ Datering ifølge Steigan. Bruun daterer oppføringen til 1891.
  8. ^ Kirsten Heiberg, red. (1998). Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 183. 
  9. ^ Bruun (s. 59). Steigan opererer med navnet «Grünerløkkens Kinematograf» fra starten av.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger