Frithjof Aslesen

norsk arkitekt

Frithjof Kossuth Aslesen (født 25. oktober 1854, død 27. august 1921) var en norsk arkitekt som har satt et visst preg på Oslo med mange leiegårder oppført under byggeboomen i 1890-årene.

Frithjof Kossuth Aslesen
Født25. okt. 1854[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Død27. aug. 1921[2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Christiania
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Majorstuveien 20 (1889)
Briskebyveien 2 ved Riddervolds plass (1893)
Toftes gate 30 (1894)

Aslesen var sønn av tømmermester August Fredrik Aslesen. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[4] I 1879, samme år som Balkeby brant, startet han egen arkitektpraksis i Kristiania, hvilket resulterte i en rekke gårder de neste par årene. Han var lite aktiv i Kristiania i perioden 1881–88, og ved folketellingen i 1885 var han registrert bosatt i Fredrikshald (Halden).[5]

Fra 1889 tegnet Aslesen mange bygårder i Kristiania. Disse har et visst spenn både geografisk og sosialt, fra arbeiderboliger til boliger for den øvre middelklasse. Som oftest fremviser bygningene en form for nyrenessanse, iblant med innslag av nybarokk. Etter at det stilnet av noe etter krakket i 1899, ble virksomheten mer konsentrert om å tegne villaer i Aker.

Aslesen var aktiv til det siste.

Bygninger i utvalg

rediger

(I Oslo med mindre annet er nevnt)

Referanser

rediger
  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 42155552[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Frithjof_Kossuth_Aslesen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID e7775f3e-fb92-49f7-b3e5-9baaa570ba25, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Trond M.E. Dancke (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 12. ISBN 82-91773-06-8. 
  5. ^ Folketelling 1885 (Digitalarkivet).
  6. ^ Datering ifølge Steigan. Bruun daterer oppføringen til 1891.
  7. ^ Datering ifølge Steigan. Bruun daterer oppføringen til 1891.
  8. ^ Kirsten Heiberg, red. (1998). Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 183. 
  9. ^ Bruun (s. 59). Steigan opererer med navnet «Grünerløkkens Kinematograf» fra starten av.

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger