Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°55′38,057″N 10°43′12,835″Ø

Bogstadveien
Bogstadveien.jpg
Krysset Bogstadveien / Sorgenfrigata / Valkyriegata ved Valkyrie plass
Basisdata
NavnBogstadveien (180)
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeHegdehaugsveien, Professor Dahls gate, Underhaugsveien, Holtegata, Sporveisgata, Eilert Sundts gate, Rosenborggata, Hjelms gate, Dronning Astrids gate, Holmboes gate, Vibes gate, Industrigata, Gjørstads gate, Schultz' gate, Sorgenfrigata, Valkyrie plass, Valkyriegata, Neuberggata, Jacob Aalls gate, Kirkeveien, Ring 2, Sørkedalsveien


Bogstadveien
59°55′38″N 10°43′13″E

Eldre postkort fra Bogstadveien tatt ved Professor Dahls gate og sett oppover.
Nr. 11 og 3–5 i 1967. Fasaden på sistnevnte er siden endret og har karnapputbygg snarere enn balkonger.
Mellom Dronning Astrids gate og Industrigata i 1905. Bortsett fra nr. 24 er husrekken på venstre side borte og nye gårder oppført lenger vekk fra gaten.
Denne sveitservillaen stod i nr. 24 før Konopkas murgård ble oppført i 1899.
Baker H.A. Brun hadde utsalg i Bogstadveien 30.
Hjørnet mot Industrigata ved nr. 30 før omregulering der fasaden ble trukket tilbake. Vi ser rester av Balkeby, trolig tegnet av Ørnulf Kvalnes. Fra Nasjonalbibliotekets samling.
Det samme hjørnet fotografert av ukjent fotograf i juni 1938
Hegdehaugen brannstasjon lå i Henrik Wergelands allé og hadde adresse Bogstadveien 33.
I 1856 kjøpte Peder Balke løkkeeiendommen Karlstad, som siden ble utparsellert til boliger i strøket som fikk navnet Balkeby. Balkemaleri fra 1858. Bilde fra Oslo Museums samling.
Under 1. verdenskrig var det kommunalt matvareutsalg der dagens nr. 39 ble oppført i 1932.
I Bogstadveien 62 var avd. 34 av Oslo Samvirkelag.
Interiør i samvirkelagutsalget i nr. 62. Gjennom vinduet skimtes Bogstadveiens kapell i nr. 49.

Bogstadveien (1-73, 2-80) er en travel handlegate og innfartsåre i Oslo.

Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien i krysset med Professor Dahls gate/Underhaugsveien, Veien går så over i Sørkedalsveien ved Majorstuen skole (nr. 74) og den sørvestlige undergangen til t-banenMajorstuen stasjon. Gaten het opprinnelig Sørkedalsveien, men byttet navn til Bogstadveien da den i 1878 ble innlemmet i Kristiania.[1] I 1892 ble gaten utvidet i bredde for å tjene som hovedgate opp mot Majorstuen, og i 1932 ble gateløpet mer strømlinjeformet.[1] I forbindelse med dette ble de to siste trehusene, Bauergården nr. 15 og 36, revet. I sistnevnte bodde Aasmund Olavsson Vinje, og ble der kjent med maleren Peder Balke.[1] Den norske eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen bodde en periode i et lite trehus i krysset mellom Bogstadveien og Rosenborggaten.[1]

I Bogstadveien finner man mange av byens mer eksklusive klesforretninger. Veien er også kjent for sine to årlige arrangementer som kalles Bilfri Bogstadvei.

Innhold

BebyggelseRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1  

Bolig- og forretningsgård (ark. Selvaagbygg) oppført 1991.[2]

2   Leiegård (ark. August Tidemand) oppført 1884 for eiendomsspekulanten Otto Juul Schjønneberg, som fikk oppført flere bygninger i området. Strykejerngård i krysset ved Professor Dahls gate. Fire etasjer med pusset fasade i nyrenessanse.[3] Listeført.[4]
3–5   Her lå i sin tid plassen Nystua (under Nedre Blindern). Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Henry Fearnley Coll[5]) er fra 1918.[2] Fasaden er endret siden 60-tallet ved at balkongene er kledd inn til karnapper. Listeført.[6]
4   Leiegård oppført 1885[5] for eiendomsspekulanten Otto Juul Schjønneberg.[3] Fasademessige likhetstrekk med nr. 2, som er tegnet av August Tidemand. Listeført.[7]
6   Bolig- og forretningsgård oppført for Otto Juul Schjønneberg[3] i 1884.[8] Huser blant annet Oslo Mikrobryggeri (inngang fra Holtegata). Listeført.[9]
8   Hjørnegård over Holtegata (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1888 for bakermester Adolf Olsen Bergsteen. Fire etasjer i pusset tegl der vinduene utgjør en stor del av fasadens flate.[10] Listeført.[11]
9   Denne gården langs Sporveisgata hadde opprinnelig nr. 5B og ble sammen med nr. 7 (oppr. 3B) i bakgården innenfor tegnet av Fin Wollebæk og Haakon Skraastad og oppført i 1936. Nr. 9 huset fra 1937 til 1980 Rosenborg kino.[2][12]
10   Hjørnegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889 ved Eilert Sundts gate.[13] Nr. 59 i sistnevnte er i samme gård. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne med tempelgavl øverst. Forretninger i gateetasjen. Listeført.[14]
11   Franck-gården, forretningsgård (ark. Carl Michalsen) i jugendstil byggemeldt 1899 for Jensen og Nilsen. Navnet kommer av Johannes Franck, som hadde forretning i første etasje og overtok alle lokalene 1. og 2. etasje i løpet av 1920-årene, senere også resten av gården, som siden er solgt.[15][2] Listeført.[16]
12   På 1800-tallet lå her en stor villa oppført for C.F. Køkeritz, med park bort til hjørnet Bogstadveien/Professor Dahls gate. Nåværende gård er tegnet av Ove Ekman og oppført 1887 for Vestre Arbeidersamfund. Tre etasjer i pusset tegl med fremskutt midtparti mot Eilert Sundts gate. Karaktertistiske buevinduer i 2. og 3. etasje. Rosenborg teater holdt til her 1921–45. Ominnredet til varehus 2006 ved A38 Arkitekter.[2][17] Listeført.[18]
13   Hjørnegård ved Rosenborggata (ark. Morten Wagle) oppført 1902 på et sted der Peter Christen Asbjørnsens hus stod tidligere. Fire etasjer med pusset fasade.[2] Listeført.[19]
15   Her stod tidligere en trebygning.[20] Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Gunnar Bjerke og Ernst Motzfeldt) ble oppført i 1931.[12][21] Thor Scharning hadde iskremfabrikk («Thor-is») her tidligere.[22][23]
17   Bolig- og forretningsgård (ark. Olaf Boye[24]) oppført 1894. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Her åpnet i 1907 Homansbyens Kinematograf, første kino på vestkanten, men ble nedlagt etter et års drift.[25] Hegdehaugen jernvarehandel har holdt til i bygget siden 1916.[24] Det brant i gården i april 2015.[26] Listeført.[27]
19   Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Aaman) oppført 1892.[28] Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Listeført.[29]
20   Oppført 1938 som hybelhus (ark. Hjalmar S. Bakstad).[12][21] Her drev Thor Scharning Thors Bakeri og Konditori i en årrekke.[22] I 1992 åpnet Gyldenløve hotell. Forretninger i gateetasjen.[2] Listeført.[30]
21   I dette området lå sin tid villaen til den svenske bakermesteren Adolf Olsen Bergsteen, som opptrådte som eiendomsspekulant i området og fikk oppført flere bygårder før han gikk over ende i krakket i 1899.[31] Store deler av eiendommen ble utparsellert til leiegårder, bl.a. nr. 27, som Bergsteen fikk oppført.[32] Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Carl Aaman) er fra 1893.[33] etasjer med pusset pusset fasade. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Listeført.[34]
22   Bolig- og forretningsgård (ark. Harald Sund og Sam. Axelsen) oppført 1931. 7 etasjer.[35][21]
23   Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1890. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Nyrenessanse.[36] Listeført.[37]
24   Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) oppført 1899–1900 for Oluf Carl Johansen. Fire etasjer i gul tegl med hovedfasade mot Holmboes gate. Brukket hjørne med karnapp i 3. og 4. etasje.[38][2] Listeført.[39]
25   Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1890. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Nyrenessanse.[36] Listeført.[40]
26   Her stod tidligere en trebygning.[20][41] Nåværende bolig- og forretningskompleks (ark. Nyhus og Østlie) er fra 1988.[42]
27   Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Aaman) oppført 1890 for bakermester Adolf Olsen Bergsteen, som hadde sin egen villa i nr. 21. Fire etasjer med pusset fasade. Gateetasjen, som har forretninger, har vært endret noe.[32][2] Listeført.[43]
27B   Her ved hjørnet mot Industrigata lå i sin tid Balkeslottet (se Balkeby), som ble revet i 1932. Siden skal det ha stått flere trehus på stedet. Nåværende forretnings- og kontorbygg i 8 etasjer (ark. Frantz Wozak og Gunnar Bugge) ble oppført i 1964 for NKS.[44]
28   Her stod en murbygning (den høye på bildet med reklame på gavlveggen) inntil det som i sin tid var Abildgaards gate.[20] Denne ble revet etter krigen, og nummeret er p.t. ikke i bruk.
29   Her stod i 1900 et trehus.[20] Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Christian Astrup) er oppført 1929.[35] Fem etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne med konkav profil. Funkisaktig stil. Solgt i 2012.[45] Listeført.[46]
30   Her stod en trebygning med utsalg for baker H.A. Brun (jf. bilde på høyre side). Dagens funksjonalistiske bolig- og forretningsgård (ark. Morgenstierne & Eide) ble oppført i 1951 og inneholder forretninger, leiligheter og hybler. Listeført.[47][48]
31   Bolig- og forretningsgård (ark. Ernst Motzfeldt) oppført 1933.[35] Åtte etasjer, hvorav én tilbaketrukket. Pusset fasade. Funkis. Listeført.[49]
33   Her (i Henrik Wergelands allé lå fra 1879 Hegdehaugen brannstasjon.[2] Nåværende boligblokk (ark. Harald Hilles arkitektkontor) er oppført i 1986.[50]
34   Her stod tidligere et trehus[20] der det i 1910 bodde åtte personer.[51] Nåværende bygning (ark. Reidar Johnsen) oppført 1938 som hybelhus med 60 leiligheter.[52] Åtte etasjer med pusset fasade. Funkis. Forretninger i gateetasjen, blant annet det tidligere St. Georgs apotek[53] (nå Boots).
35   Midt i Henrik Wergelands allé på nordsiden stod i mange år et trehus[54] med adresse Bogstadveien 35. Dagens boligblokk er tegnet av Alf Tønnesen og oppført i 1963.[50] Den er siden omregulert til Ole Vigs gate 16.
36   Der forretningsgården Westside (ark. F.S. Platou[55]) fra 1986 står, stod inntil 1932 et trehus[20] der A.O. Vinje bodde som nygift.[2]
37   Tidligere stod det på denne adressen et trehus[20] med to etasjer bestående av en leilighet med næringslokaler.[56] Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Carl Aaman) er oppført i 1910. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Listeført.[57] Her bodde i sin tid Oscar Mathisen, og det er satt opp et blått minneskilt i den anledning.
39   Her stod tidligere et lavt hus der det under første verdenskrig var kommunalt matvareutsalg. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Victor Schaulund) ble oppført i 1932.[52] 7 etasjer mot Bogstadveien, 5 mot Schultz' gate. Pusset fasade. Listeført.[58]
40   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1894.[59]
41   Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1893–94 for byggmester Gunder Andersen. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karakteristisk tårn. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen.[60] Tidligere drev Thor Scharning isbar her.[22][23] Listeført.[61]
42   Bak nr. 40 stod tidligere en bygård tegnet av Olaf Boye med adresse Gjørstads gate 2.[62][20] Denne er revet, og dagens bolig- og forretningsgård (tegnet ved Rosland Arkitektkontor) ble oppført i 1999.[63]
43   Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1893–94 for byggmester Gunder Andersen. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karakteristisk tårn. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen.[60] Listeført.[64]
44B   Parkeringshus foran Gjørstads gate.
45   Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1894 for Augusta Gundersen. På hjørnet mellom Valkyriegata og Sorgenfrigata i sørøstkant av Valkyrie plass. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen.[65] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[66]
46   Bolig- og forretningsgård (ark. Gunnar Bjerke) oppført 1953. 8 etasjer, hvorav den øverste tilbaketrukket.[67]
47   Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Jacob Aalls gate, byggemeldt 1898 for byggmester Gunder Andersen. Fire etasjer i gul tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med balkonger. Karnapp mot Jacob Aalls gate.[68] Listeført.[69]
48   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893 for J.N. Kirkeby. Fire etasjer med pusset fasade, hvorav gateetasjen (med forretninger) noe forenklet. Enkel nyrenessanse.[70] Listeført.[71]
49   Bygård (ark. Oscar Dehkes og Egil Selmer) med Bogstadveiens kapell oppført 1899 for Aker kommune. Indremisjonen (etterhvert Kirkens Bymisjon) overtok tidlig på 1900-tallet, og stedet har huset et miljø der Kirkelig Kulturverksted ble dannet. I dag holder Kirkens SOS til her.[2] Listeført.[72]
50   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893 for J.N. Kirkeby. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Majorstuen apotek ble etablert her.[70] Listeført.[73]
51   Hjørnegård ved Kirkeveien oppført 1898.[74] Huser bl.a. Apotek Sfinxen og et tannlegekontor.[2][75] Listeført.
52   Øye-gården, bolig- og forretningsgård (ark. Georges Heinecke) oppført 1896 for arkitektens egen regning. Karakteristisk bygning med hjørnetårn og verandanisjer. Fire etasjer i for det meste upusset gul tegl.[76][77] Listeført.[78]
53   Bolig- og forretningsgård (ark. Biong & Biong) oppført 1933. 7 etasjer.[52] Listeført.[79]
54   Leiegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1897–98 for bakermester August Andersen.[80] I 1913 ervervet av Baker Hansen, som fra 1938 hadde sitt hovedproduksjonslokale (i tillegg til utsalg) her.[2] Bakeriet er flyttet, og i 2015 flyttet også utsalget.[81] Listeført.[82]
56   Leiegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1897–98 for bakermester August Andersen. Fire etasjer med pusset fasade i enkel nyrenessanse. Brukket hjørne.[80] Listeført.[83]
58   Leiegård (ark. Georges Heinecke) oppført 1896–97 for Tønnesen & Nilsen. Fire etasjer i pusset tegl. Enkel nyrenessanse.[84] Listeført.[85]
60   Bygård fra 1897[86] med kafé i gateetasjen. Listeført.
62   Hjørnegård mot Jacob Aalls gate oppført 1896 der Oslo Samvirkelag overtok aksjemajoriteten i 1927. Her var deres avd. 34, og gården har fortsatt Coop-butikk. Karakteristisk gård med brukket hjørne og løkkuppel.[87] Listeført.[88]
64   Oppført som hybelhus (ark. Jørgen Berner) i 1928, med 41 leiligheter over 6 etasjer.[89] Nå hotell med restaurant i gateetasjen. Listeført.[90]
66   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) mot Kirkeveien og Majorstuveien byggemeldt 1898. Fem etasjer (samt loft) i gul tegl, for en stor del med pusset fasade. Gården har tre fløyer og utgjør en ikke ubetydelig del av kvartalet. Forretninger i første etasje og for øvrig boliger.[91][2] Listeført.[92]
71B   Gatekjøkken over nedgangen til den tidligere Valkyrie plass stasjon.
72   Forretningsgård (ark. Harald Hilles arkitektkontor) oppført 1986.[93]
74   Majorstuen skole[2][94]
75   På denne adressen (der Fridtjof Nansens vei, Sørkedalsveien og Bogstadveien møttes) stod i sin tid Kinopaleet[95], som ble tegnet av Lorentz Harboe Ree og Carl Buch og oppført i 1924. Det ble revet i 1964.
76   Her står nå den paviljongen (ark. Snøhetta) som under Ski-VM 2011 stod på 7. juni-plassen. Plasseringen er omtrent den samme som for nevnte Kinopaleet.[95]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Elin Kvandal (2010). «Fra landevei til moderne aveny». Bogstadveien Magasinet (2): 14. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Knut Are Tvedt, red. (2010). «Bogstadveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 92. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 2 (Arkitekturhistorie.no)
  4. ^ «Bogstadveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b Olsen (2017), s. 12.
  6. ^ «Bogstadveien 3 og 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ «Bogstadveien 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Olsen (2017), s. 13.
  9. ^ «Bogstadveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 8 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ «Bogstadveien 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 26.
  13. ^ Olsen (2017), s. 16.
  14. ^ «Bogstadveien 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Franck-gården, Bogstadveien 11 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ «Bogstadveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «1348: Bogstadveien 12». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 82-573-0948-6. 
  18. ^ «Bogstadveien 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ «Bogstadveien 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ a b c d e f g h Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv
  21. ^ a b c Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Bogstadveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 63. 
  22. ^ a b c Knut Are Tvedt, red. (2010). «Thors Bakeri og Konditori». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 565. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  23. ^ a b Jf. Industrimusem.no om bakeriet og iskremvirksomheten.
  24. ^ a b Olsen (2017), s. 18.
  25. ^ Byen bak slottet: Uranienborg–Majorstuen (2. utg.). Oslo: Bydelsutvalg 2. 1988. s. 152–154. ISBN 8271650319. 
  26. ^ Brann i Bogstadveien (Aftenposten 27. april 2015)
  27. ^ «Bogstadveien 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ Olsen (2017), s. 19.
  29. ^ «Bogstadveien 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ «Bogstadveien 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Jf. folketelling 1900, da Bergsteen livnærte seg som bakersvenn på Grünerløkka.
  32. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 27 (Arkitekturhistorie.no)
  33. ^ Olsen (2017), s. 20.
  34. ^ «Bogstadveien 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 27.
  36. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848-1896) (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ «Bogstadveien 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 24 (Arkitekturhistorie.no)
  39. ^ «Bogstadveien 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ «Bogstadveien 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv
  42. ^ Olsen (2017), s. 23.
  43. ^ «Bogstadveien 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Olsen (2017), s. 24.
  45. ^ NE nyheter Arkivert 10. november 2012 hos Wayback Machine. om Bogstadveien 29.
  46. ^ «Bogstadveien 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ «Bogstadveien 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Oslo gårdkalender, s. B10.
  49. ^ «Bogstadveien 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ a b Olsen (2017), s. 28.
  51. ^ Folketelling 1910 for Bogstadveien 34
  52. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 28.
  53. ^ Nina Aldin Thune: Apoteket, en møteplass med historie?, s. 130 i Norges Apotekerforenings Tidsskrift.
  54. ^ Se f.eks. kart fra 1900 og 1940 hos Oslo byarkiv.
  55. ^ Olsen (2017), s. 29.
  56. ^ Folketelling 1900 for Bogstadveien 37.
  57. ^ «Bogstadveien 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ «Bogstadveien 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ «Bogstadveien 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 41–43 (Arkitekturhistorie.no)
  61. ^ «Bogstadveien 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Arkitekt Boye på Majorstuen (Arkitekturhistorie.no), jf. kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  63. ^ Olsen (2017), s. 30.
  64. ^ «Bogstadveien 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 45 (Arkitekturhistorie.no)
  66. ^ «Bogstadveien 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  67. ^ Oslo gårdkalender, s. B11.
  68. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 47 (Arkitekturhistorie.no)
  69. ^ «Bogstadveien 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  70. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 50 (Arkitekturhistorie.no)
  71. ^ «Bogstadveien 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  72. ^ «Bogstadveien 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  73. ^ «Bogstadveien 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  74. ^ «Bogstadveien 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ Tannlegene i Bogstadveien 51.
  76. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Øye-gården, Bogstadveien 52 (Arkitekturhistorie.no)
  77. ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 82. ISBN 82-00-21075-8. 
  78. ^ «Bogstadveien 52». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  79. ^ «Bogstadveien 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  80. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 56 (Arkitekturhistorie.no)
  81. ^ Baker Hansen forlater Bogstadveien etter 102 år (Aftenposten 27. februar 2015)
  82. ^ «Bogstadveien 54». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  83. ^ «Bogstadveien 56». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  84. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 58 (Arkitekturhistorie.no)
  85. ^ «Bogstadveien 58». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  86. ^ «Bogstadveien 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  87. ^ Store norske leksikon, som krediterer Rudolf Haeselich som arkitekt, mens gården ifølge Olsen (2017), s. 43, er tegnet av Ludwig Zapffe. I byleksikonet feilidentifisert som nr. 60.
  88. ^ «Bogstadveien 62». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  89. ^ Oslo gårdkalender, s. 29.
  90. ^ «Bogstadveien 64». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  91. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 66 (Arkitekturhistorie.no)
  92. ^ «Bogstadveien 66». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  93. ^ Olsen (2017), s. 46.
  94. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «704: Majorstuen skole». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 1143-144. ISBN 82-573-0948-6. 
  95. ^ a b Olsen (2017), s. 49.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger