Åpne hovedmenyen

Professor Dahls gate (Oslo)

gate i Oslo

Koordinater: 59°55′25,842″N 10°43′12,562″Ø

Professor Dahls gate
Professor Dahls gate I.jpg
Ved nr. 7, nedover fra krysset med Eilert Sundts gate
Basisdata
NavnProfessor Dahls gate (153B)
StrøkFrogner, Majorstuen
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnI.C. Dahl
TilstøtendeBogstadveien, Uranienborg terrasse, Holtegata, Eilert Sundts gate, Majorstuveien, Daas gate, Industrigata, Schives gate, Fearnleys gate, Neuberggata, Tidemands gate, Jacob Aalls gate, Kirkeveien


Professor Dahls gate
59°55′26″N 10°43′13″E

Samme motiv som på hovedbildet, her fra et postkort fra ca. 1915–20
Mot nr. 21 med det karakteristiske hjørnetårnet, ca. 1930. De andre husene på bildet er jevnet med jorden.
Rundt 1875 var ikke så mye av kvartalet mellom Professor Dahls gate, Eilert Sundts gate og Uranienborgveien bebygget.
I nr. 22 lå tidligere et trehus med kolonialbutikk.
Tidligere stod denne sveitservillaen i nr. 25.
Mellom Industrigata og Uranienborgveien
Nr. 26 fra hagesiden på 1920-tallet
Like etter krigen huset nr. 26 Unge pikers fritidshjem.
Nr. 37 i 1966, før huset fikk et glassutbygg mot Fearnleys gate.
Løkkehuset i nr. 44 i 1860-årene
I 1937 var fasaden på løkkehuset forenklet noe.
Dette huset stod tidligere der blokken i nr. 48 står i dag.

Professor Dahls gate (1–53B, 8A–52) er en gate i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Kirkeveien. Den fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter professor Johan Christian Clausen Dahl, mer kjent som maleren I.C. Dahl (1788–1857).

Gaten går fra Kirkeveien i vest, over Vestkanttorvet før den fortsetter østover til der Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien.

BebyggelseRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1  

Leiegård (ark. August Tidemand) oppført 1884 for Otto Juul Schjønneberg. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse.[1] Listeført.[2]

3  

Oppført for Otto Juul Schjønneberg.[3] Fasademessige likhetstrekk med nr. 1, som er tegnet av August Tidemand. Listeført.[4]

5   Hjørnegård (ark Samuel Borgfelt) oppført 1902. Fire etasjer med pusset fasade. Enkel jugendstil. Markant hjørnetårn. Underetasje noe endret.[5] Listeført.[6]
7   Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Eilert Sundts gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse med langsgående bånd i de to nederste etasjene.[7] Listeført.[8]
8   Bolig- og forretningsgård ved Holtegata. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetaje. Enkel nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen, for øvrig boliger. Den norske studentersangforening har lokaler i kjelleren,[9] og også Norsk ballettinstitutt holder til i huset.[10] Listeført.[11]
10   Listeført bygg fra 1886 [12] som i dag tituleres som Casa Rosa. På denne adressen lå før første verdenskrig Frøknene Platous Forskole for gutter, der en av elevene var Johan Borgen.[13]
16   Boliggård (ark. Jørgen Berner) oppført 1930.[14] Fire etasjer (hvorav øverste litt tilbaketrukket) samt sokkeletasje. Pusset fasade. Funkisaktig. Listeført.[15]
17   Tilbaketrukket fra gaten (inntil Ulfstens gate) står et stort gult murhus fra 1856[16] med mansardtak. Seks leiligheter fordelt på to etasjer samt loftsetasje. Huset har vært eid av antroposofer siden 1907, og Rudolf Steiner var flere ganger på besøk her.[17][18] Listeført.
18   Her stod tidligere et mindre murhus samt et trehus med adresse nr. 20.[19] Nåværende boliggård (ark. Ole Petter Hjort) oppført 1959.[20] Fire til fem etasjer i upusset tegl.
19   Bygård oppført 1902 (nr. 19A) med bakbygning (nr. 19B, arkitekt: Gulbrand Øverbye) fra 1926.[20] Listeført.[21]
21   Bygård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1893–94 for Sigvart Bakke på nordre hjørne ved Majorstuveien. Karakteristisk gård som blander elementer av nyrenessanse og barokk. 3 1/2 etasjer med mansardtak og markert hjørnetårn.[22] Har tidligere huset et pensjonat.[20] Listeført.[23] Hadde tidligere nr. 21B, idet et trehus på tomten for nr. 23 hadde nr. 21.[19]
22   Tidligere stod her et trehus.[19] Nåværende boliggård (ark. Rolf Wahlstrøm) oppført 1983. Reisebyrå i gateetasjen.[24]
23   Murvilla fra 1946, vernet etter Plan- og bygningsloven.[25]
24   Murvilla (ark. Henrik Bull) oppført 1917/18.[26] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[27]
24C–K   Rekkehus (ark. Nicolai Beer) oppført 1928. Funksjonalisme. En garasje i 24B er fra 1930.[28][29]
25   Her stod tidligere en sveitservilla oppført 1864 for Ambrosia Blytt (enke etter Matthias Blytt).[13] Her bodde veidirektør Hans Hagerup Krag i 1880-årene.[30] Nåværende boliggård (åtte boenheter) er tegnet av F.S. Platou og oppført i 1967.[31] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[32]
26  

Hamna, løkkehus på løkke anlagt for Ludvig Kristensen Daa. Oppført 1864[31], med endringer 1898 av Halfdan Berle. Tilbygg, ny fasade og innvendige endringer i 1917 ved Henrik Bull. Har gått under betegnelsen «Det hvite hus i Professor Dahls gate». Huset har vært brukt til mye forskjellig.[13][33] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[34]

27   Fjeldhøi, sveitservilla i halvannen etasje oppført 1864 for Ambrosia Blytt. Sønnen, botanikeren Axel Blytt, bodde her i en årrekke. Huset ligger et stykke tilbaketrukket fra gaten, bak 27B–C. Villaen i nr. 37 er svært lik denne.[13][35][36] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[37]
27B–C   Tomannsbolig (ark. Adalbert Kielland) i to etasjer oppført 1928.[28] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[38]
29   Fridheim, sveitservilla oppført i 1870-årene for Thorvald O. Boeck. Boeck-familien bodde selv i første etasje og leide for øvrig ut. Blant leieboerne her har vært arkeologen Ingvald Undset og arkitekten Lars Backer. Hovedhuset er omregulert til Industrigata19, og på tomten ned mot Professor Dahls gate står flere trebygninger av varierende alder. Huser Fridheim barnehage etter ominnredning i 1992.[13][36][39][40] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[41]
30   Berles skole (ark. Halfdan Berle), oppført 1897. Varierende bruk gjennom årene. Huser fra 1994 Rudolf Steinerhøyskolen mm.[13][42][43] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[44]
30B   Hamna barnehage [45] holder til i en bygning innenfor nr. 30 som ble tegnet av Helge Thams og Per Gaare og oppført i 1978.[46] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[47]
31   Panelt tømmerhus i to etasjer oppført ca. 1868, muligens som tomannsbolig. Ombygget og innredet som enebolig 1896 ved Hjalmar Welhaven for Emil Roll. Ominnredet til tomannsbolig 1930 ved Arne Korsmo og Sverre Aasland. Restaurert 1994.[13][48] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[49]
31B–H   Buet boligblokk (ark. Frithjof Reppen) oppført 1931. Strekker seg bort til Fearnleys gate. Funksjonalisme.[13] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[50]
32   Murvilla (ark. Hans Olsen) oppført 1896–98 for Christian Langaard på løkken Rolighed (Langgaardsløkken).[13][51] På samme eiendom står et hus i hjørnet ved Briskebyveien, og sør for dette er kjeglebanehuset i Briskebyveien 21. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[52]
33A–E   Buet boligblokk (ark. Frithjof Reppen) oppført 1931. Strekker seg bort til Fearnleys gate. Funksjonalisme.[53][13] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[50]
35   Bygård (ark. Halfdan Berle) oppført 1900–04.[54] Fire etasjer samt høy sokkeletasje, blanding av pussede og upussede flater i fasaden. Listeført.
36   Hus i to etasjer oppført for Frognerjordet skole i 1859. Skolebygningen ble utvidet noen år etterpå for så å bli avløst av Uranienborg skole. Fra 1872 Hegdehaugen Børneasyl (barnehage). Kommunal barnehage fra 1952.[55] Går i dag under navnet Hegdehaugen barnehage siden 1986.[56] Listeført.[57]
37   Halvannen etasjes sveitservilla oppført 1878 for Mathias Johannessen og Hans Nilsen. Markant midtparti med veranda i to etasjer. Står på grunnen til den ikke-fullførte Frits Thaulows gate og var rivningstruet. Påbygget i noe avvikende stil av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen i 1984. For øvrig svært lik nr. 27.[36][58] Listeført.[59]
39   Bygård (ark. Olvar Ibsen) oppført 1948.[60][61]
42   Murvilla (ark. Th. Bjørnstad) oppført 1926.[13] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[62]
43   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896. Fire etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Blant tidligere beboere her er Aksel Arstal, forfatteren av første utgave av Oslo byleksikon.[13][63] Listeført.[64]
44A   Sognshøi eller Sognshaug i nr. 44 var en løkkeeiendom som ble frasolgt Sognsløkken i 1846 til A.W. Müller. Fra 1856 var eiendommen eid av Louise Muus og ble kalt Muus(e)løkken. Hovedhuset ligger på et lite høydedrag og har adresse 44A. Det finnes motstridende påstander om byggeår, men huset skal ha vært enkelt i begynnelsen og fått mer sveitserpreg etterhvert. Dette er så dempet ved senere endringer. Det som gjenstår av løkkeeiendommen, brukes i dag av Frogner barnehage.[65][66][67] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[68]
44B   Stall på Sognshøi. Brukt som atelier av Henrik Sørensen i 1930-årene. Inngår nå i bygningsmassen til Frogner barnehage.[66][67][68]
45  

Bygård (ark. Eduard Carlén) oppført 1898.[69] Listeført.[70]

46A   Villa tegnet av og oppført for Trond Eliassen i 1956.[13] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[71]
46B   Villa (ark. Bjercke og Eliassen) oppført 1920 som Georg Eliassens privatbolig. Tildelt Sundts premie samme år.[13] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[71]
47   Boligblokk (ark. H. Mollø-Christensen) oppført 1970.[69]
48   På et høydedrag litt innenfor gaten stod tidligere en trevilla. Dagens boligblokk er tegnet av Bakstad & Hovind og oppført i 1984.[72] Upusset rød tegl i fasaden.
50   Boligblokk oppført 1990.[73] Gul tegl i fasaden.
51   Boligblokk (ark. Peter Daniel Hofflund) med tre etasjer samt kjeller og loft oppført 1936.[53] Listeført.[74]
52   Boligblokk (ark. Gunnar Schultz) oppført 1935. Tre etasjer samt loft.[75] Listeført.[76]
53   Boligblokk (ark. Peter Daniel Hofflund) med tre etasjer samt kjeller og loft oppført 1936.[53] Listeført.[77]

ReferanserRediger

  1. ^ Sameiet Professor Dahls gate 1
  2. ^ «Professor Dahls gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ Geir Tandberg Steigan: Bogstadveien 2 (Arkitekturhistorie.no)
  4. ^ «Professor Dahls gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 5 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ «Professor Dahls gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ «Professor Dahls gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Den norske studentersangforening
  10. ^ Norsk ballettinstitutt
  11. ^ «Professor Dahls gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ «Professor Dahls gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m n Knut Are Tvedt, red. (2010). «Professor Dahls gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 456. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  14. ^ Oslo gårdkalender, s. 255.
  15. ^ «Professor Dahls gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ «Professor Dahls gate 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ «Prof. Dahls gt. 17 – Historie». Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 31. oktober 2017. 
  18. ^ Nr. 7 i Det antroposofiske kvartal bak Slottet
  19. ^ a b c Kart fra 1940 hos Byarkivet i Oslo kommune.
  20. ^ a b c Olsen (2017), s. 213.
  21. ^ «Professor Dahls gate 19A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 21b (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ «Professor Dahls gate 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Olsen (2017), s. 214.
  25. ^ «Professor Dahls gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Stephan Tschudi-Madsen (1983). Henrik Bull. Oslo: Universitetsforlaget. s. 81. ISBN 82-00-06270-8. 
  27. ^ «Professor Dahls gate 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 256.
  29. ^ «Professor Dahls gate 24B–K». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Njål Moe (1981). Kavalkade med bilder fra en gammel bydel. Oslo: Bydelsutvalg 2 Homansbyen — Uranienborg — Majorstuen. s. 10. 
  31. ^ a b Olsen (2017), s. 215.
  32. ^ «Professor Dahls gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Hamna, Professor Dahls gate 26 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ «Professor Dahls gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Geir Tandberg Steigan: Fjeldhøi, Professor Dahls gate 27 (Arkitekturhistorie.no)
  36. ^ a b c Bruun, Ole Daniel (2008). «645: Villaer på Hegdehaugen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 136–137. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  37. ^ «Professor Dahls gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ «Professor Dahls gate 27B/C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Fridheim, Professor Dahls gate 29 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ Fridheim barnehage
  41. ^ «Professor Dahls gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Berle skole, Professor Dahls gate 30 (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ Nr. 9 i Det antroposofiske kvartal bak Slottet
  44. ^ «Professor Dahls gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Oslo kommune om Hamna barnehage
  46. ^ Olsen (2017), s. 218.
  47. ^ «Professor Dahls gate 30B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 31 (Arkitekturhistorie.no)
  49. ^ «Professor Dahls gate 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ a b «Professor Dahls gate 31B–H og 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ Geir Tandberg Steigan: Rolighed, Professor Dahls gate 32 (Arkitekturhistorie.no)
  52. ^ «Professor Dahls gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 257.
  54. ^ «Professor Dahls gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ Mørch (2009), s. 111.
  56. ^ Oslo kommune om Hegdehaugen barnehage
  57. ^ «Professor Dahls gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 37 (Arkitekturhistorie.no)
  59. ^ «Professor Dahls gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Oslo gårdkalender, s. B62.
  61. ^ Olsen (2017), s. 222.
  62. ^ «Professor Dahls gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  63. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Arkitekt Olaf Boye på Majorstuen (Arkitekturhistorie.no)
  64. ^ «Professor Dahls gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ Geir Tandberg Steigan: Sognshøi, Professor Dahls gate 44b (Arkitekturhistorie.no)
  66. ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sognshaug». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 523. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  67. ^ a b Oslo kommune om Frogner barnehage
  68. ^ a b «Professor Dahls gate 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  69. ^ a b Olsen (2017), s. 223.
  70. ^ «Professor Dahls gate 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ a b «Professor Dahls gate 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  72. ^ Olsen (2017), s. 224.
  73. ^ Olsen (2017), s. 225.
  74. ^ «Professor Dahls gate 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ Oslo gårdkalender, s. 258.
  76. ^ «Professor Dahls gate 52». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  77. ^ «Professor Dahls gate 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger