Ingvald Undset

Ingvald Martin Undset (født 9. november 1853 i Trondhjem, død 3. desember 1893 i Kristiania) var en norsk arkeolog.

Ingvald Undset
Ingvald Undset.png
Født9. nov. 1853[1][2][3]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død3. des. 1893[1][3]Rediger på Wikidata (40 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkeologRediger på Wikidata
Ektefelle Charlotte Undset (1881–)[4]Rediger på Wikidata
Barn Sigrid UndsetRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata
FagområdeArkeologi
ArbeidsstedUniversitetets Oldsaksamling
Stilling(er)Assistent

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ingvald Undset var sønn av fanejunker Hallvard Hallvardsen Undset og Øllegård Kristine Dahl. Han vokste opp i Trondheim, og gikk på latinskolen der. Han tok examen artium som preseterist i 1871, og året etter dro han til Kristiania og begynte å studere arkeologi og klassiske fag under Oluf Rygh og Sophus Bugge. Han rakk aldri å ta noen avsluttende eksamen, men skaffet seg en imponerende spisskompetanse innenfor feltet.

ArkeologiRediger

I 1875 ble han ansatt som assistent ved Universitetets Oldsaksamling, en stilling han hadde til sin død. Da hadde han allerede vært på sin første utenlandsreise. Senere fikk han anledning til å ta flere europareiser, og han fikk etter hvert en egen status som internasjonalisten i norsk arkeologi.

Dette gjenspeiler seg i doktorgraden, Jernalderens begyndelse i Nord-Europa, der han sammenfatter datidens samlede kunnskap på dette feltet. Avhandlingen ble utgitt på tysk i 1881, og den gjorde ham berømt i fagmiljøet i hele Europa, og han ble medlem av flere nasjonale vitenskapelige selskaper. Undset fikk nå statsstøtte til flere studiereiser fram til 1884.

Han bodde da en periode i Roma, der han drev studier i romersk arkeologi, og gikk inn i det skandinaviske miljøet her. Her skal ekteparet Undset ha truffet berømtheter som Henrik Ibsen og Franz Liszt. Etter Roma bodde de en periode i Kalundborg i Danmark før han og familien kom tilbake til Kristiania i 1884.

Deretter var han meget aktiv som foreleser og vitenskapelig forfatter, og han fikk en egen årlig bevilgning av Stortinget i tillegg til sin lønn fra Oldsaksamlingen. Publikasjonslisten hans omfatter hele 154 titler, og omfatter både nordisk og europeisk forhistorie. Hans siste verk ble monografien Fra Akershus til Akropolis, som kan sies å oppsummere hans korte, men intense forskerkarriere.

Undset hadde under Romaoppholdet pådratt seg en alvorlig kronisk sykdom. Hvilken er uklart, malaria og tyfoidfeber har vært foreslått. Resultatet var imidlertid en stadig skrantende helse. Familien måtte stadig flytte nærmere Universitetet for at han skulle orke å holde kontakt med arbeidsplassen. Samtidig fikk de stadig dårligere råd, noe som avspeilte seg i bostandarden. Dette er levende skildret av datteren Sigrid i boken Elleve aar. Her er også hennes gripende skildring av farens død.

FamilieRediger

Han var gift med Anne Marie Nicoline Charlotte Gyth og var far til forfatteren Sigrid Undset, samt morfar til arkeologen Charlotte Blindheim.

BibliografiRediger

  • Jernalderens Begyndelse i Nordeuropa, dr.avh., 1881
  • Das erste Auftreten des Eisens in Nord-Europa, Hamburg 1882
  • Norske Oldsager i fremmede Museer, 1878
  • «Runlejonet i Venedig», i Kgl. Antikvitets-Akademiens månadsblad, Stockholm 1884, s. 19–23
  • Fra Akershus til Akropolis. Erindringer fra arkæologiske studiereiser, 1892 (forkortet utg. 1925)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ingvald_Undset[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ingvald Martin Undset, Norsk biografisk leksikon ID Ingvald_Undset, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger