Georg Eliassen

norsk arkitekt
Georg Eliassen
Georg Eliassen.jpg
Født1. juli 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død24. desember 1964[4]Rediger på Wikidata (84 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Barn Trond Eliassen, Rønnaug Eliassen, Arnt EliassenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Georg Christen Eliassen (født 1. juli 1880 i Oslo, død 24. desember 1964 samme sted) var en norsk arkitekt. Firmaet han dreiv sammen med Andreas Bjercke, var et av Norges mest anerkjente arkitektfirmaer i første halvdel av 1900-tallet.

«Dronningen»

Eliassen hadde utdanning som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og fra Kungliga tekniska högskolan i Stockholm. Fra 1907 til 1914 var han arkitektassistent hos den svenske arkitekten Ragnar Östberg, og arbeidde blant annet med Stockholms stadshus.

Fra 1914 var han privatpraktiserende arkitekt i Oslo i eget firma (Bjercke og Eliassen). Av firmaets mest kjente arbeider er:

Gjennom tretti år stod Eliassen og Bjercke sentralt i utviklinga av norsk arkitektur. De beherska skiftende stilarter og henta ut det beste av dem. Sjømannskolen på Ekeberg og Amerikalinjens kontorbygg er klassiske og storslagne monumentalbygg, det ene frittliggende, det andre midt i bysentrum. Så tegner de Sundøya fjordrestaurant, et av Norges første funkis-bygg, og følger opp med «Dronningen». Etter hvert blandes stilartene og tilpasses hverandre. Materialbruken i fasadene er skiftende, men alltid velfungerende: massiv stein, pussa betong, tegl, steinplater. Minnehallen i Stavern har en enkel form som skal tåle den værutsatte plasseringa, og som gir et kombinert bilde av sjømerke og mausoleum.

Eliassen og Bjercke la svært stor vekt på detaljene, og til flere bygg tegna de også interiøret og valgte ut tekstiler. I en bygningsbeskrivelse for Sauda III heter det: «Alt arbeide skal være absolut 1ste klasses håndverksmessig utførelse.»

Fire av kontorets arbeider fikk Houens fonds diplom, og to fikk Sundts premie: Møllhausen i Karl Johans gate 17 (1928) og Eliassens egen privatbolig i Professor Dahls gate 46 (1920).

Eliassen hadde flere tillitsverv i arkitektorganisasjoner. Han var også formann i Fortidsminneforeningen fra 1929 til 1951. Da han gikk av blei han utnevnt til æresmedlem av foreninga. Samme år blei han ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

Han var medforfatter av bildeverket Norske hus fra 1950. Boka kom også i engelsk utgave.

Eliassen var far til Gunvor Eliassen, advokat Rønnaug Eliassen, meteorolog Arnt Eliassen og arkitekt Trond Eliassen.

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, Georg Eliassen, 14593128t
  2. ^ Store norske leksikon, Georg Eliassen, Georg_Eliassen
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Georg Christen Eliassen, Georg_Christen_Eliassen
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Georg Christen Eliassen, Georg_Eliassen

LitteraturRediger

  • Camilla Gjendem: «Fra Norsk arkitekturmuseums tegningssamling: Arkitektene Bjercke og Eliassen», i Arkitektur i Norge. Årbok 1997, Oslo 1997
  • Jacob Christie Kielland: Georg Eliassen 70 år (Byggekunst nr. 6/1950)

Eksterne lenkerRediger