Ragnar Östberg

svensk arkitekt

Ragnar Östberg, (født 14. juli 1866 i Stockholm, død 5. februar 1945 samme sted) var en svensk arkitekt og kunstner. Han var professor i arkitektur ved Konsthögskolans arkitektskole fra 1922 til 1932.

Ragnar Östberg
Født14. juli 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[5][6]
Død5. feb. 1945[7][1][2][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Stockholm[5][6]
Engelbrekt[7]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedKungliga Tekniska högskolan (18841888)[6]
Kungliga Akademien för de fria konsterna (18881891)[6]
EktefelleCarin Thiel (19191945)[8]
Elsa Östberg (19091919)[9]
BarnSusanna Ramel
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1945–)[10][11][12]
Medlem avRoyal Academy (æresmedlem)
UtmerkelserRoyal Gold Medal (1926)

Ragnar Östberg, skulptur av Thorwald Alef

Stadshuset rediger

 
Stockholms stadshus, foto: Holger Ellgaard

Östberg er mest kjent for å ha tegna Stockholms stadshus. Han hadde opprinnelig tenkt å lage ei nokså tung jugendbygning i granitt, men undervegs i prosessen gikk han over til rød tegl som materiale, samtidig som han valgte et formspråk påvirka av italienske palass, såsom Dogepalasset (Palazzo Ducale) i Venezia. I borggården er det nasjonale innslag som minner om det svenska renessanseslottet Gripsholm. Bygget har også mosaikker som minner om bysantinsk stil.

Det var opprinnelig meninga at bygget også skulle ha tingrettsfunksjon, men i 1911 blei det bestemt å bygge et eget rådhus for dette, med Carl Westman som arkitekt. (I Sverige tilsvarer stadshus stort sett det en i Norge kaller rådhus, mens det svenske rådhuset kan ha kommunale kontor, men ofte inneholder andre etater, som domstoler.) Stadshuset blei mye dyrere enn budsjettert, og det blei fullfinansiert ved en donasjon fra Knut Agathon Wallenberg. Sluttkostnaden blei 18,5 millioner kroner.

Estetikk og påvirkninger rediger

Östbergs særegne stil er dels et resultat av inntrykk han fikk under sine opphold utenlands, dels ei påvirkning fra århundreskiftets nasjonalromantikk. Dette leder fram mot 1920-taltets ambisjoner om å kombinere det nasjonale med det klassisk monumentale.

Stilen hans beskrives som eklektisk, der kosmopolitiske og eksotiske trekk forenes med storsvenske idealer og et godt blikk for detaljer. Stilen bærer tydelige spor av Arts and Crafts-bevegelsen og William Morris' idealer, men også av seinvictorianske og gotisk inspirerte arkitekter som Philip Webb, Norman Shaw og Charles Francis Annesley Voysey. Östberg regnes som en av de mest betydningsfulle arkitektene som Sverige har hatt, til tross for at hans klassiske stil stod i ei viss motsetning til den framvoksende funksjonalismen.

Andre arbeider rediger

 
Sjöhistoriska museet
 
Helsingborgs krematorium
 
Villa Mullberget

I åra 1904-07 bodde Östberg i Umeå, der han praktiserte hos byarkitekten, F. O. Lindström. Östberg fikk i denne perioden oppført minst tre bygninger. Det ene, Teaterhuset, brant ned allerede i 1913, mens de to andre, Scharinska villan og Aschanska villan er freda. Disse er i dag et viktig visuelt innslag i bybildet i Umeå.

Av Ragnar Östbergs bygninger kan ellers nevnes:

  • Flere villaer på Djurgården og Djursholm i Stockholm: Nedre Manilla, Villa Mullberget, Villa Ekarne og Villa Pauli
  • Östermalms läroverk («Östra Real») i Stockholm (1906–1910)
  • Patent- och registeringsverket i Stockholm (1911–1921)
  • Helsingborgs krematorium (1929)
  • Riksbron i Stockholm (1926–1930)
  • Värmlands nation i Uppsala (1930)
  • Stagneliusskolan i Kalmar (1931–32)
  • Sjöhistoriska museet i Stockholm (1933–1936)
  • Zornmuseet i Mora (1938–1939)
  • Skara jernbanestasjon

Östberg er absolutt mest kjent som arkitekt, men han har også virka som scenograf. Han lagde blant annet scenografien til operaen AïdaKungliga Teatern i 1925. Han fikk også bestilling på scenografi til Kong LearDramaten i 1928. Han leverte 22 skisser, men på grunn av trang økonomi endte teateret om med ei rimeligere løsning.

Östberg formgav videre den klassiske svenske postkassen, som var i bruk fra 1912 og i rundt 50 år.

Biografi rediger

Ragnar Östberg utdanna seg først i handelsfag, men studerte så arkitektur ved Kungliga tekniska högskolan og Konstakademien i Stockholm. Som stipendiat foretok han ei lengre studiereise på sykkel omkring i England, Frankrike, Italia og Hellas 1896-99.

Han var gift to ganger. Hans datter fra andre ekteskap er sangeren og skuespilleren Susanna Östberg, gift med Povel Ramel.

Östberg har et lite torg ved Stadshuset oppkalt etter seg, Ragnar Östbergs plan.

Priser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139932, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45755[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Östberg, Ragnar[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Structurae, Structurae person ID 1005432, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эстберг Рагнар, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Arkitekter verksamma i Sverige, KulturNav-ID 0af8a575-9d29-4b97-9f8d-7611adc60763, utgitt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b church death record, «Engelbrekts kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6003/F I/9 (1942-1947), bildid: 00017533_00133, sida 99», Nationell Arkiv Databas SE/SSA/6003, besøkt 30. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ WikiTree-ID Thiel-791[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ WikiTree-ID Skoglund-171[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Norra begravningsplatsen.se, «Sten nr 71 – Ragnar Östberg», besøkt 5. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Svenskagravar.se, «Östberg, RAGNAR», besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Norra begravningsplatsen: Kändisarna», besøkt 7. desember 2016[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Cornell, Elias: Ragnar Östberg – en svensk arkitekt (1966)
  • Thelaus, Erik: Umaniora, kapitlet «Ragnar Östbergs byggnader i Umeå» side 33-45 (Umeå 1983)
  • Söderberg, Rolf: «Östberg, Ragnar» i Svenska Män och Kvinnor del 8 (Stockholm 1955)
  • Monterumisi Chiara, Ragnar Östberg – Villa Geber, una casa nell’arcipelago. Ediz. Italian, English and Swedish, (2017), In Edibus, Vicenza, ISBN 978-8897221517

Eksterne lenker rediger