Christian Langaard
Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. august 1922 i samme by) var en norsk forretningsmann og mesén (velgjører for kunsten), kjent for å ha ledet Frydenlunds Bryggeri fra 1891 til 1916 og for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.
| Christian Langaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Knud Christian Langaard 5. aug. 1849[1][2][3]  Christiania (Norge) | ||
| Død | 31. aug. 1922[1][2][3] (73 år) Christiania (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Bryggerimester, kunstsamler, filantrop, forretningsdrivende | ||
| Far | Mads Ellef Langaard | ||
| Barn | Johan Henrik Langaard Knut Christian Langaard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Bryggeridrift
redigerChristian Langaard var sønn av Mads Langaard (1815–91), grunnleggeren av Frydenlunds Bryggeri. Etter å ha utdannet seg som handelsmann i Norge studerte han fra 1870 til 1873 ved den bayerske bryggeriskole i tyske Freising. I 1873 ble han soussjef i bryggeriet og, etter farens død i 1891, også medeier og ny leder for bryggeriet og Follum tresliperi. Ved siden av dette ble han etter hvert medeier og til dels leder i en rekke andre større industriforetak, og blant annet styremedlem fra 1889 til 1910 i Christiania Smørfabrik,[4] opprinnelig kalt Aug. Pellerin et fils etter den franske smørekspert og kunstsamler Auguste Pellerin (1853–1929).[5] Langaard ga seg som leder av Frydenlund i 1916 og ble etterfulgt av Waldemar Stoud Platou (1868–1930) som i 1891 hadde stiftet det bergenske Hansa bryggeri.
Kunstvenn
redigerLangaard var i mange år formann i Kristiania kunstforening (etablert 1836) og styreformann i Kunstindustrimuseet (innviet 1903). For Nationaltheatret (åpnet 1899) var han styremedlem fra 1889 og gjennom byggeperioden. På sin egen 60-årsdag i 1909 forærte han en stor samling gamle figurtepper til Kunstindustrimuseet, som i 1923 testamentarisk overtok hans samlinger av sølvarbeider, møbler, porselen og andre saker. Langaard, som fra 1916 satt i Nasjonalgalleriets råd, testamenterte galleriet sin samling av flamske og hollandske mestere. Han var med på å stifte «Nationalgaleriets Venner» i 1917 og «Foreningen for fransk kunst» i 1918.
Familie
rediger
Han var sønn av Mads Langaard (1815–91) og Lovise Jakobine Knudsen (1824–1904). Han bodde i 1865 Lille Parkvei 3 i «Grottebakken», etter Christians morfar, salmaker Knud Knudsen (1805–73), som også eide nr. 5. I 1877 giftet Christian seg med sin kusine, Ellevine (Ella) Marie Langaard (1857–90), datter av farbroren Conrad Langaard (1823–97), som laget tobakk. De flyttet fra Grottebakken til Universitetsgata. Blant deres barn:
- Lovise Langaard (1878–1966), gift 1901 med grosserer Christian Theodor Radich (1873–1942)
- Mads Conrad Langaard (1881–1950), rittmester, gift 1909 med operasangeren Borghild Bryhn (1884–1939) som virket ved Nationaltheatret 1909–16
- Andrea Langaard (1883–) gift 1911 med botaniker og Roma-ambassadør Jørgen Brunchorst (1862–1917)
- Knut Christian Langaard (1886-1965), gift første gang med Elisif Fearnley (1889-1954), og andre gang (cirka 1928) med skuespilleren Ingrid (Linge) Cappelen (1905-1981)[6]
Christians kone døde i 1890. Faren døde i 1891 og Christian og barna overtok eiendommen Rolighed på Langaardsløkken som faren hadde kjøpt i 1877. Christian giftet seg igjen i 1894 med Anna Louise Paaske (1858–1949). Familien flyttet i 1898 inn i den nybygde villa med adresse Professor Dahls gate 32, som erstattet det gamle våningshuset på Langaardsløkken. Her fikk han også plass til kunstsamlingene sine. Blant deres barn:
- Johan Henrik Langaard (1899–1988) ble kunsthistoriker, fra 1929 ansatt ved Nasjonalmuseet. Gift 1944–48 med kunsthistoriker og Edvard Munch-kjenner Ingrid Lindbäck Langaard (1897–1992).
Utmerkelser
rediger- 1914 St. Olavs Orden, kommandør i første klasse
- den spanske Isabella den katolskes orden
- ridder av den danske Dannebrogsordenen
- ridder av den svenske Vasaordenen
- ridder av den franske Æreslegionen
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Langaard[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Knud Christian Langaard, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Langaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nils Vogt (1926). Aktieselskapet Oslo (Christiania) smørfabrik, Aug. Pellerin Fils & Co: 1876-1926. Oslo: [Fabriken].
- ^ Auguste Pellerin i Store norske leksikon.
- ^ «Familien». Tidens Tegn. Oslo. 17. juli 1928. «Forlovelse er inngått i Bergen mellom frk. Linge Cappelen, datter av høiesterettsadvokat Didrik Cappelen og hustru, født von der Lippe, og godseier Knut C. Langaard, sønn av avdøde grosserer Chr. Langaard og frue, født Langaard.»
Kilder
rediger- Salmonsens leksikon, Anden Udgave, bind XV, s. 397. København: J. H. Schultz, 1923.
- Bodil Sørensen, Christian Langaard i Norsk biografisk leksikon.
- C.J. Hambro (1934). Frydenlunds bryggeri: træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar. Oslo: Grøndahl. s. 86–96.
- Chr. Langaards samlinger av malerkunst og kunsthaandverk fra fortiden. To bind. Gyldendal, 1913. Tekster av Harry Fett, Heinrich Grosch, Emil Hannover, Karl Madsen og Jens Thiis
- Jørstad, Finn R. (1928-) (2008). "Yderst fortjenestefuldt": fire norske kunstsamlere og meséner: Olaf Schou, Rasmus Meyer, Einar Lunde, Chr. Langaard. Bergen: Kræmmerhusets forl. ISBN 9788292516102.
Eksterne lenker
rediger- Bilder av Christian Langaard 1920, Oslo Museum