Ingrid Lindbäck Langaard
Ingrid Dorothea Lindbäck Langaard (født 5. august 1897 i Borre, død 6. juni 1982 i Oslo)[3] var en norsk forretningskvinne, kunsthistoriker og mesén som på 1980-tallet fikk etablert det største norske kunstnerfond i privat regi.
| Ingrid Lindbäck Langaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. aug. 1897[1] | ||
| Død | 6. juni 1982[1] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker, kunsthistoriker | ||
| Ektefelle | Johan Henrik Langaard (1944–1948)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn rediger
Hun var datter av direktør Oscar Riegels-Ruud (1871–1928) og barndomsvenn med barna til museumsdirektør Jens Thiis, spesielt kunstsekretær Eva Thiis (1896–1943).
Utdannelse, ekteskap og kunstinteresse rediger
Lindbäck Langaard tok examen artium 1914 ved Fru Ragna Nielsens skole, og startet butikk og antikvariater i Tordenskiolds gate i Oslo. Omtrent samtidig startet hun å samle på grafikk av Edvard Munch. Hun giftet seg i 1931 med bankmannen Adolf Lindbäck (1873–1937), som ved sin død etterlot seg flere legater og støtteordninger for kunstnere. I 1939 startet hun kunststudier ved Universitetet i Oslo, der hun ellers tok eksamen i engelsk i 1948 og i fransk i 1950.
Fra 1944 til 1948 var hun gift med museumsdirektør Johan Henrik Langaard (1899-1988). Etter skilsmissen mistet hun tilgang til museale arkiver ledet av hennes fraskilte ektemann, men dette var likt for alle mente Pål Hougen.[4] I stedet innledet hun i 1948 et åtte år langt studium i kunsthistorie under Anders Bugge.[5] Etter tolv år ga hun i 1960 ut en biografi over Edvard Munch, med bistand fra Leif Østby. Biografien fikk gode kritikker, bortsett fra noe negativt fra Johan Fredrik Michelet som mente forfatteren «mangler kritisk evne og begavelse, iallfall når det gjelder Munch».[6]
Kunstneratelierer i Paris rediger
Hun finansierte kjøpet av to atelierer i det internasjonale kunstnersenteret Cité internationale des Arts i Paris; det første ble innvidd i 1963, det andre i 1966. De to atelierene ga norske kunstnere muligheten til å bo og arbeide midt i Paris, omgitt av kunstnerkolleger fra en rekke andre land.[7] I 1968 opprettet hun Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse, som skulle ivareta driften av atelierene.[8] Frits Thaulow-fondet har for øvrig et atelier samme sted.
Ingrid Langaards Fond til fordel for norske kunstnere rediger
Etter hennes død i 1982 etablerte man Ingrid Lindbäck Langaards Fond til fordel for norske kunstnere. Fondets startkapital var på rundt 20 millioner kroner; halvparten av dette beløpet stammet fra salget av smykkene hennes samt 83 Munch-malerier på en auksjon ved Galleri Kornfeld i Bern den 21. juni 1984.[9][10]
I 1987 avholdt Oslo Kunstforening utstillingen Hommage à Ingrid Lindbäck Langaard fra 24. september til 11. oktober. På denne utstillingen stilte Ferdinand Finne ut flere grafiske blad som hadde blitt trykt i Roma i perioden 1989–1990[11], blant annet «Under appelsintreet», «Ibiza--overflod i januar», «Ibiza--mitt vindu i februar», «Søsterkuplene i Roma», «Apollons grotte», «Hos Wenche», «Frokostbordet», «Bladenes verden» og «I begynnelsen var markblomster». I 1982 hadde Ferdinand Finne mottatt stipend fra Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse; tildelingen skjedde etter at Karen Cecilie Mellbye hadde blitt innsatt som forvalter av de etterlatte midlene. Bortsett fra stiftelsens styre var Finne eneste person utenfra som deltok i Langaards begravelse. Andre utdelinger er eksempelvis i 1990, da stiftelsen delte ut rundt 1,2 millioner kroner til 42 kunstnere. Den største tildelingen i 1990 var på på kr 100 000, som gikk til maleren Dag Skedsmo, mens følgende kunstnere mottok kr. 50 000 hver: maleren Jannecke Lønne Christiansen, billedhuggeren Nina Due, billedhuggeren Gitte Dæhlin, maleren Atle Folstad, tekstilkunstneren Brit Fuglevaag, maleren John Rolseth, maleren Mari Slaattelid og billedhuggeren Geir Stormoen.[12]
Utmerkelser rediger
- St. Olavs Orden ridder i første klasse 1969
Bøker rediger
- Ingrid Lindbäck Langaard (1960). Edvard Munchs modningsår, en studie i ekspresjonisme og symbolisme. Gyldendal. [499 sider]
- Gerd Hennum (1987). Ingrid Lindbäck Langaard: viljesterk kvinne i kunsten. Oslo: Dreyer. ISBN 8209104470.
Verv rediger
- Landsforbundet Norsk Brukskunst – rådsmedlem fra 1948
- Norsk Billedvev – styremedlem 1951·1967
- Norske Kvinners Nasjonalråd 1953–1956
- Nasjonalgalleriets venner – fra 1955
- International Council of Women – leder av komiteen for Arts and Letters 1950–1956
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ingrid Dorothea Lindbäck Langaard, Norsk biografisk leksikon ID Ingrid_Lindbäck_Langaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Ingrid Lindbäck Langaard» i Store norske leksikon
- ^ Pål Hougen (25. juni 1984). «Adgangen til Edvard Munch». Aftenposten.
- ^ Erik Egeland (21. juni 1984). «Ingrid Lindbäck Langaard, en askepotts skjebne». Aftenposten.
- ^ Johan Fredrik Michelet (14. november 1960). «Edvard Munchs modningsår». VG.
- ^ «Norsk kunst vises i Paris». Bergens Arbeiderblad. 25. april 1968.
- ^ «Ny gave til de norske kunstnerne fra fru Langaard». Aftenposten. 26. april 1968.
- ^ Iver Tore Svenning (24. mai 1984). «20 mill. kr til norske kunstnere?». Aftenposten.
- ^ Gallerie Kornfeld (1984). The collection of works by Edvard Munch, formed by IngridLindbäck Langaard and sold for the benefit of the Ingrid Lindbäck Langaard Foundation : auction sale 186, Thursday, June 21st, 1984, 2.15 pm. Bern. [141 sider]
- ^ Ferdinand Finne (1995). Vandrer mot en annen strand, en reise mellom øyer, en bok om tro og kunst. Grøndahl.
- ^ I tillegg: Følgende kunstnere ble tildelt stipendier på kr. 25 000 fra Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse: Egil Bjørnestad, Trond Botnen, Marianne Bratteli, Terje Brofoss, Stian Grøgaard, Hege Lønne, Helge Korvald, Omar Kvalvaag, Tom Lid, Ida Lorentzen, Ervin Løffler, Marianne Mannsåker, Solfrid Mortensen, Karl E. Nilsen, Inger Ramstad, Per Remfeldt, Fritz Røed, Inger Bentsen Saltaag, Tove Strømme og Nicolaus Widerberg. Følgende fikk kr. 15 000: Marit Aabel, Stig Andresen, Gunnar Aune, Bjørn Bjørneboe, Arnold Dahlslett, Halvard Haugerud, Sonja Landberg, Elisabeth Medbøe, Merete Sejersted Bødtker, Dag Staurheim, Terje Uhrn, Ingunn Vestby og Egil Bjørnstad. I tillegg ble Gruppe Nord tildelt kr. 10 000, pluss at syv kunstnere har fått innvilget opphold i Stiftelsens atelierleiligheter i Cité Internationale des Arts i Paris. Med disse 42 stipendiene er det i alt utdelt 153 stipendier til norske kunstnere fra Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse. I tillegg har flere hundre kunstnere fått opphold på Cité des Arts.
Eksterne lenker rediger
- «Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse». Arkivert fra originalen 28. februar 2012. Besøkt 1. april 2011.