Åpne hovedmenyen
Neuberggata
Neuberggata.jpg
Basisdata
NavnNeuberggata
StrøkFrogner, Majorstuen
BydelBydel Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnLøkka Neuberg
TilstøtendeProfessor Dahls gate, Elsters gate, Middlethuns gate, Maries gate, Majorstuveien, Bogstadveien


Neuberggata er en gate i bydel Frogner i Oslo. Gaten går fra Professor Dahls gate ved Vestkanttorvet til Bogstadveien ved Valkyrie plass, og kan betraktes som en fortsettelse av Tidemands gates løp nordøstover. Gaten fikk sitt navn i 1879 etter løkka Neuberg.

Bebyggelsen langs gaten er for en stor del bygårder fra slutten av 1800-tallet.

BygningerRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893[1] ved Professor Dahls gate nær Amaldus Nielsens plass. Fire etasjer med pusset fasade og avrundet hjørne. Rød/hvit kontrast og pilastre gir karakteristisk fasade. Listeført.[2]
2   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) på motsatt side av gaten fra nr. 1, oppført 1895.[3] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Også her inngår pilastre i fasadedekoren. Den brede fronten mot Amaldus Nielsens plass gir bygget en V- eller U-aktig form. Forretninger ut mot plassen. Listeført.[4]
3   Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført 1898.[3] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[5]
4   Hjørnegård (ark. Otto Holm) på sørsiden av Elsters gate oppført 1898–99 for Johan Thoresen Skovholt med Karl Høie som arkitekt ved ferdigstillelsen. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt senere innredet loftsetasje. Brukket hjørne.[6] Listeført.[7]
5   Listeført bolig- og forretningsgård (ark. Ludwig Zapffe) oppført 1899–1901.[3][8] Fire etasjer i pusset tegl samt en loftsetasje som tilsynelatende er utbygget senere.
6   Bolig- og forretningsgård (ark. Harald Aars) oppført 1916 på hjærnet nord for Elsters gate. Nyklassisistisk bygning med noe uvanlig hjørnekonstruksjon. Fire etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade. Listeført.[9]
7   Bolig- og forretningsgård oppført 1899. [10] Fire etasjer i gulrød tegl med gulmalt puss som staffering. Loftsetasje tilsynelatende utbygget senere (noe avvikende stil). Det er egentlig to gårder som begge er listeført:[11] Nr. 7A ligger langs Neuberggata og nr. 7B og 7C langs den ikke-fullførte Frits Thaulows gate.
9   Leiegård (ark. Ulf Berbom) oppført 1932.[12] Fem etasjer samt sokkeletasje med butikker. Pusset fasade over et skall av armert betong. Listeført.[13]
10   Listeført bygård oppført 1898.[14][15] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
14   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896–97 for H.J. Hansen på hjørnet ved Middelthuns gate. Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) og karakteristisk brukket hjørneparti med verandaer.[16] Butikker i første etasje. Listeført.[17] Samme bygning har også adresse Middelthuns gate 12A og 12B.
15   St. Dominikus kirke og kloster (ark. Harald Sund), oppført 1927. Listeført.[18]
16   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for H.J. Hansen og oppført på nordsiden av Middelthuns gate. Tre etasjer i pusset tegl og senere inrnedet loftsetasje. Brukket hjørne.[19] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[20]
18   Listeført bygård oppført 1902.[21][22] Fire etasjer i pusset tegl. Tilnærmet symmetrisk fasade (inngangspartiet er trukket litt mot høyre).
20   Listeført bygård oppført 1899–1901.[23] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
21   Listeført bygård oppført 1885.[24][25] Tre etasjer i pusset tegl. Bygningen ligger på en trekantøy mellom Neuberggata, Maries gate og Majorstuveien, og har tre brukne hjørner.
22   Bygård (ark. Henry Fearnley Coll) oppført 1910 for Johan Andersen. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nybarokt uttrykk.[26] Listeført.[27]
24   Bygård (ark. Oscar Dehkes) oppført 1898–99 for August Schau og Alfred Andersen. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nokså langstrakt fasade med asymmetrisk plasserte balkonger. Komponisten Johannes Haarklou holdt til her i en årrekke.[28] Listeført.[29]
25   Dobbel bygård (ark. Eilert Paulsen) oppført 1914 for Adolf Habberstad.[30] Det dreier seg om to tilnærmet like bygårder plassert så de fremstår som et tilnærmet symmetrisk hele. Trappeoppgangen markerer en midtakse i hver av gårdene.
29   Listeført (ark. Frithjof Aslesen) bygård oppført 1893.[31][32] Fire etasjer i pusset tegl der øverste etasje skiller seg stilmessig ut fra de øvrige. Symmetrisk fasade med verandanisjer i begge kanter.
31   Listeført (ark. Søren J. Hansen) bygård oppført 1897–98.[31][33] Fire etasjer i pusset tegl der øverste etasje skiller seg stilmessig ut fra de øvrige.

ReferanserRediger

  1. ^ Olsen (2017), s. 193.
  2. ^ «Neuberggata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ a b c Olsen (2017), s. 194.
  4. ^ «Neuberggata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ «Neuberggata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Geir Tandberg Steigan: Neuberggaten 4 (Arkitekturhistorie.no)
  7. ^ «Neuberggata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ «Neuberggata 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ «Neuberggata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Olsen (2017), s. 196.
  11. ^ «Neuberggata 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Oslo gårdkalender, s. 225.
  13. ^ «Neuberggata 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Olsen (2017), s. 198.
  15. ^ «Neuberggata 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Neuberggaten 14 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ «Neuberggata 14 og Middelthuns gate 12C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ «St. Dominikus kirke – Neuberggata 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Neuberggaten 16 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ «Neuberggata 16, Middelthuns gate 9 og 11 og Jacob Aalls gate 9A–B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Olsen (2017), s. 199.
  22. ^ «Neuberggata 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ «Neuberggata 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Olsen (2017), s. 201.
  25. ^ «Neuberggata 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Geir Tandberg Steigan: Neuberggaten 22 (Arkitekturhistorie.no)
  27. ^ «Neuberggata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ Geir Tandberg Steigan: Neuberggaten 24 (Arkitekturhistorie.no)
  29. ^ «Neuberggata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Neuberggaten 25 (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ a b Olsen (2017), s. 205.
  32. ^ «Neuberggata 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ «Neuberggata 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger