Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°55′21,450″N 10°43′9,8976″Ø

Eilert Sundts gate
Eilert Sundts gate.jpg
Nordøstenden av gaten mellom Professor Dahls gate og Bogstadveien
Basisdata
NavnEilert Sundts gate (259)
StrøkBriskeby, Uranienborg
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnPresten Eilert Sundt
TilstøtendeLille Frogner allé, Gyldenløves gate, Schives gate, President Harbitz' gate, Briskebyveien, Jørgen Moes gate, Uranienborgveien, Professor Dahls gate, Ulfstens gate, Riksvei 168 - Bogstadveien, Rosenborggata


Eilert Sundts gate
59°55′21″N 10°43′10″E

Se pekerside for flere forekomster av Eilert Sundts gate.
Nordøst for Briskebyveien
Eilert Sundts gate, Christiania, ca. 1904
Bondebakken opp mot Briskebyveien i 1927

Eilert Sundts gate (7-59, 2-52B) er en gate i Oslo som går fra Gyldenløves gate ved Arno Bergs plassBriskeby til Bogstadveien. Gaten ligger i bydel Frogner. Den delen av gaten som ligger mellom Briskebyveien og Gyldenløves gate, kalles iblant Bondebakken.[1]

Gaten er oppkalt etter samfunnsforskeren og presten Eilert Sundt (18171875) fra Farsund. Eilert Sundt var statsstipendiat mellom 1848 og 1869 for å studere landstrykere, noe som han etter hvert ble utvidet til å gjelde hele den sosiale tilstanden i Norge. Bebyggelsen langs Eilert Sundts gate omfatter både murvillaer, hovedsakelig bygget mellom 1870 og 1900, og trevillaer fra samme tidsperiode. Flere av bygningene er oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger.

Det finnes en Eilert Sundts gate også i Kongsberg og i Trondheim

Innhold

BygningerRediger

Nr Bilde Beskrivelse
2   Stor, toetasjers tømmerbygning oppført av M. Simonsen i 1897.[2] Listeført.[3]
4   Villaleiegård (ark. Einar Smith) oppført i 1886. Huser i dag Thailands ambassade.[2]
7   Villa/tomannsbolig (ark. Carl Konopka, med medvirkning fra Christian Reuter) oppført 1889 for snekkermester Julius Ringstrøm.[4] Listeført.[5]
9   Villa (ark. Carl Konopka) oppført 1888 for E. Olsen. Hovedfasade mot hagen. Sveitserstil.[6] Listeført.[7]
11   Her stod tidligere et trehus[8] der det i 1900 var registrert 14 beboere[9] og i 1923 20 beboere.[10] Dagens bygård (ark. Hjalmar S. Bakstad) på hjørnet ved President Harbitz' gate oppført 1935–36. 7 etasjer med tilbaketrukket toppetasje.[11]
13   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) ved Briskebyveien fra 1894. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Nyrenessanse.[12] Listeført.[13]
14   I nr. 14 stod tidligere et trehus langs Eilert Sundts gate med en fløy vinkelrett på gaten, omtrent der 14A er.[8] Nåværende bygård ble tegnet av Gunnar Bjerke og Ernst Motzfeldt og oppført i 1931.[11]
16   På hjørnet ved Briskebyveien, der nr. 14B står i dag, var en gang et trehus med adresse til nr. 16.[8] Dagens nr. 14 (A og B) dekker området til dette huset og tidligere nr. 14.
17   Bygård (ark. Carl Aaman) langs Briskebyveien oppført 1890 for Nils Andersen. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse.[14] Listeført.[15]
18   Hjørnegård fra 1892[16] på østsiden av Briskebyveien. Tre etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Listeført.[17]
19   Flermannsbolig (ark. Kristen Rivertz) oppført 1893 for skipskaptein Sigvart Bakke. Ganske lik Holtegata 2 (av samme arkitekt). Sveitserstil.[18] Listeført.[19]
20   Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1892.[20] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført.[21]
21   Villaleiegård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1893 for Hans William Schrøder. Pusset tegl i to-tre etasjer.Nyrenessanse. C.J. Hambro bodde her i 1910–35.[22] Listeført.[23]
22   Listeført bygård fra fjerde kvartal av 1800-tallet.[24] Tre etasjer med kvaderpuss i første og upussede flater i andre og tredje etasje samt kjelleretasje.
23   Villaaktig boliggård (ark. Olaf Boye) oppført 1896.[25] Tre etasjer med pusset fasade. Listeført.
24   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[26] Tre etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første).
26   Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Jørgen Moes gate oppført 1892.[20] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne. Listeført.[27]
27   Hjørnegård (ark. Carl Aaman) oppført 1896 ved Jørgen Moes gate, som gården har inngang fra.[28] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne med hengende karnapp. Nivåforskjeller i fasaden mot Eilert Sundts gate. I denne gården ble det drevet melkebutikk fra 1917 til 1970.[28] Listeført.[29]
28   Lowzowgården, hjørnegård (ark. Peter Lauritz Lowzow) på nordøstsiden av Jørgen Moes gate byggemeldt 1889. Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første og andre) samt loftsetasje. Polygonalt hjørneparti.[30] Listeført.[31]
29   Hjørnegård (ark.) ved Jørgen Moes gate (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1892.[32] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[33]
30   Boligblokk (ark. Biong & Biong) oppført 1969.[32] Tre etasjer i rød tegl samt kjeller.
31   Frittliggende villaleiegård (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1896. To etasjer i pusset tegl, i nyrenessanse. Utsatt for brann der fem personer omkom, i 1922. Siden er fasaden noe forhøyet.[34][35] Listeført.[36]
32   Listeført tomannsbolig (ark. Kristen Rivertz) oppført 1896.[37]
33   Villa (ark. Ove Ekman) oppført 1884 for borgermester Evald Rygh og hans bror Oluf Rygh. Totalrenovert 2003 og solgt til Ole Robert Reitan i 2009. Deretter betydelig påkostet.[2][38] Listeført.[39]
34   Villaaktig bygård (ark. Eilert Olaf Paulsen) oppført 1898.[32] To etasjer i gul frognertegl, med tårnaktige hjørnepartier som er en etasje høyere. Listeført.[40]
35   Stor murvilla (ark. Carl Konopka) oppført 1899.[41][42] Listeført.[43]
36  

Toetasjers villa (ark. Waldemar Hansteen) oppført 1879 for Peter Birch-Reichenwald, som bodde i første etasje, mens faren, Christian Birch-Reichenwald, bodde i andre.[2] Listeført.[44]

37   Leiegård (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1896, ombygget (ark. Thilo Schoder) 1964 til kirkebruk. Huser nå Deutsche evangelische Gemeinde, Oslos tyskspråklige menighet.[2][45] Listeført.[46]
38   Stor listeført murvilla oppført 1878 med trekk av nyrenessanse og nygotikk.[47] 2 1/2 etasjer med fasade i slemmet tegl.
38C   Hjørnegård (ark. N.S.D. Eckhoff) ved Uranienborgveien oppført 1893–94 for malermester Bye. Gården har tre innganger: Eilert Sundts gate 38C og Uranienborgveien 24 og 26. Tre–fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje med åpenbart nyere takarker. Karakteristisk hjørnetårn. Nyrenessanse.[48]
39   Bygård (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1893. Her har Saga hotell holdt til siden 1972.[49] Listeført.[50]
40   Boligblokk/bygård (ark. Bjarne Tjønn) oppført 1961, på hjørnet ved Uranienborgveien. Fem etasjer utkraget over fortauet samt underetasje med forretninger.[51]
41   Listeført bygård fra 1894.[52] To etasjer i slemmet tegl.
42   Listeført bygård fra 1892.[53][54] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Nyrenessanse.
43   Villaaktig bygård oppført 1898. Listeført.[55] Her var det pensjonat til utpå 1990-tallet.[54]
47   Listeført bygård oppført 1886.[56] To etasjer i pusset tegl, sammensatt bygningskropp.
48   Bygård (ark. Peter Daniel Hofflund) oppført 1935 for Omejerløkkens Boligselskap, sammen med Hjelms gate 6 og Ulfstens gate 1.[57] Fem etasjer med rød tegl i fasaden (pusset i sokkeletasjen, for øvrig upusset) samt loftsetasje. Listeført.[58]
50   Bygård oppført 1891.[59] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført.[60]
51   Bygård (ark. Carl Aaman) oppført 1900.[61] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført.[62] Terje Wold bodde her rundt 1940.[63]
52   Bygård (ark. Olaf Boye) oppført 1903.[61] Fire etasjer med pusset fasade.Listeført.[64] Her bodde Sigrid Undset 1903–12.[2]
53   Bygård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1890.[61][65] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[66]
55   Bygård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1890.[61][65] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[67]
57   Bygård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889.[61][65] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[68]
59   Hjørnegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889 ved Bogstadveien.[69][65] Nr. 10 i sistnevnte er i samme gård. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne med tempelgavl øverst. Forretninger i gateetasjen. Listeført.[70]

ReferanserRediger

  1. ^ Oslo byleksikon, jf. Lokalhistoriewiki.
  2. ^ a b c d e f Knut Are Tvedt, red. (2000). «Eilert Sundts gate». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 116. ISBN 82-573-0815-3. 
  3. ^ «Eilert Sundts gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Eilert Sundts gate 7
  5. ^ «Eilert Sundts gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Eilert Sundts gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  7. ^ «Eilert Sundts gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ a b c Se f.eks. kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  9. ^ Folketelling 1900 for Eilert Sundts gate 11
  10. ^ Folketelling 1923 for Eilert Sundts gate 11.
  11. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 80.
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Eilert Sundts gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ «Eilert Sundts gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Eilert Sundts gate 17 (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ «Eilert Sundts gate 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Olsen (2017), s. 61.
  17. ^ «Eilert Sundts gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Eilert Sundts gate 19 (Arkitekturhistorie.no)
  19. ^ «Eilert Sundts gate 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ a b Olsen (2017), s. 62.
  21. ^ «Eilert Sundts gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Schrødergården, Eilert Sundts gate 21 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ «Eilert Sundts gate 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ «Eilert Sundts gate 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ «Eilert Sundts gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ «Eilert Sundts gate 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ «Eilert Sundts gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ a b Olsen (2017), s. 63.
  29. ^ «Eilert Sundts gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Lowzowgården, Eilert Sundts gate 28 (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ «Eilert Sundts gate 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ a b c Olsen (2017), s. 64.
  33. ^ «Eilert Sundts gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Lowzowgården, Eilert Sundts gate 31 (Arkitekturhistorie.no)
  35. ^ Lokalhistoriewiki: Brannen i Eilert Sundts gate 31
  36. ^ «Eilert Sundts gate 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ «Eilert Sundts gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Dagens Næringsliv 15. april 2013
  39. ^ «Eilert Sundts gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ «Eilert Sundts gate 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ Olsen (2017), s. 65.
  42. ^ Ifølge Kulturminnesøk tegnet av H. Hansen og oppført 1890.
  43. ^ «Eilert Sundts gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ «Eilert Sundts gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ M.C. Kirkebøe; ny utgave ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg (2007). «Evangelische Gemeinde deutscher Sprache». Oslos kirker i gammel og ny tid (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 167. ISBN 978-82-573-1946-5. 
  46. ^ «Eilert Sundts gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ «Eilert Sundts gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Uranienborgveien 26 (Arkitekturhistorie.no)
  49. ^ Olsen (2017), s. 66.
  50. ^ «Eilert Sundts gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ Bruun, Ole Daniel (2008). «1019 Eilert Sundts gate 40». Arkitektur i Oslo (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 216. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  52. ^ «Eilert Sundts gate 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ «Eilert Sundts gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ a b Olsen (2017), s. 67.
  55. ^ «Eilert Sundts gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ «Eilert Sundts gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  57. ^ Oslo gårdkalender, s. 81.
  58. ^ «Eilert Sundts gate 48, Ulfsteins gate 1 og Hjelms gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ Ifølge Olsen (2017), s. 69, som oppgir arkitektens navn som E. Johansen.
  60. ^ «Eilert Sundts gate 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  61. ^ a b c d e Olsen (2017), s. 69.
  62. ^ «Eilert Sundts gate 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  63. ^ Lokalhistoriewiki om Terje Wold
  64. ^ «Eilert Sundts gate 52». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ a b c d Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848–1896) (Arkitekturhistorie.no)
  66. ^ «Eilert Sundts gate 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  67. ^ «Eilert Sundts gate 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  68. ^ «Eilert Sundts gate 57». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  69. ^ Olsen (2017), s. 70.
  70. ^ «Eilert Sundts gate 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger